07 desember 2011

Årets pepperkakehus!

Det er ikke like storslagent som i fjor, men akk, så moro det er å pynte sammen med Slentreren og Frøken Freken. I år ble det fengsel med mur rundt.

Fengselet har flere fascilliteter. Nedenfor til venstre kan du se både elektrisk stol, galge, vakter og krokodiller. Selve fengselsbygningen er uten tak, så en av fangene har klart å kommet seg over med en tau. Han kommer til å få problemer når han møter vaktene utenfor, og om han skulle klare å komme seg forbi deres spisse spyd, venter piggtråden på muren.


De innsatte har det knallhardt. Det er definitivt ingen kjære mor. Det henger til enhver tid en ulydig fange i galgen til skrekk og advarsel for de andre. Likene tar krokodillene seg av, så blir det mindre å rydde for vaktene.


Nedenfor kan du møte noen av fangene. Hygienen er ikke på topp, så det kryper store mark på veggene. En av dem er faktisk på vei til å spise seg inn i magen til han som holder til i cellen til høyre. Det er en kjent sak at det ikke er så vanskelig å få tak i alle nødvendigheter i fengselet, og han i midten har skaffet seg litt kos både i form av sopp og hvitt pulver. Han til venstre drikker øl. Noe må en fordrive dagene med i et fengsel med knallhardt miljø.


Hvis noen skulle bli bekymret for Frøken Frekens oppvekstvilkår etter å ha lest dette, er det sannsynligvis med rette.

07 november 2011

Jeg erklærer herved min midlertidige sosiale død

Panikken har tatt meg, og jeg har skjønt at mengden masterarbeid som gjenstår, ikke er overkommelig med det livet jeg lever nå. Jeg har to jobber på totalt 125% og et sosialt liv som er altfor aktivt. Dermed erklærer jeg min midlertidige sosiale død.
  • Ingen nye turer på byen skal planlegges på forhånd
  • Ingen kaffekopper skal avtales på forhånd, og kaffeavtaler skal vare i maks 1 time fra jeg går hjemmefra til jeg er tilbake igjen
  • Minimalt med familiebesøk på Karmøy
  • Ingen helgebesøk fra venner
  • Helgebesøk fra familie er greit under forutsetning av at jeg kan bruke 8 timer lørdag og 8 timer søndag til jobbing
  • Wordfeud skal avinnstalleres på mobilen, sudoku vurderes avinnstallert
  • Jeg skal ta pause fra diskusjonsforumet/netthjemmet ved å lage nytt passord som jeg ikke kommer til å huske
Sosiale ting kan fra nå kun gjøres spontant og når jeg føler jeg har tid. Først skal jeg bare gjøre unna de 3 neste helgene i november med venninnekveld, ut og spise med andre venninner, helgebesøk og storbytur. Etter det blir det stille fra min kant.

Jeg gjenoppstår som Lektor Solvig rundt St. Hans 2012.

15 oktober 2011

Å ta et steg videre

Det er en ting jeg aldri har klart å holde orden på her i livet, og det er skuffen med sysaker. En viss orden har det vel vært, siden jeg faktisk har en syskuffe, men den har alltid vært fryktelig rotete. Nålene har ikke engang vært i en beholder. Jo, de har vært i en beholder, men den gangen for noen år siden da jeg mistet dem utover skuffen, ble det aldri til at jeg tok dem oppi igjen. Du kan bare tenke deg hvordan det har vært å finne frem til ting jeg virkelig hadde bruk for. Flytte på, løfte på, stikke seg på minst fire nåler hver gang, flytte mer, og så til slutt kjøpe nye ting, for jeg finner jo ikke det jeg skal ha. Og plaster. Plaster til alle nålestikkene.

Det er nå jeg egentlig bør si at jeg har tenkt på og planlagt å rydde den skuffen mange ganger, men aldri orket å ta fatt på det store arbeidet. Hvis jeg hadde sagt det, hadde det vært ren, skjær løgn. Jeg har overhodet ikke vurdert å rydde skuffen. Aldri.

Skuffen har vært med meg fra leilighet til leilighet. Og kommoden, selvsagt. Kommoden som skuffen står i.

Nå har det seg slik at jeg har en venninne, en veldig fin en, som har et helt syrom. De siste dagene har hun ryddet og ordnet på dette rommet. Det lovede etterbildet er ikke lagt ut på bloggen hennes ennå, så jeg regner med at hun ikke er ferdig. Her er hun i gang:


Siden hun syr kjole til meg for tiden, har jeg tilbringt litt tid nede på det rommet og sett hvor mye det betyr å ha orden på sysakene (høhø). Slik ble jeg ubevisst inspirert til å rydde i mine sysaker, og....

-----trommevirvel----

Jeg gjorde det! I dag. Nå nettopp. Se hvor fint det ble!


Aldri mer blødende fingre og frustrert leiting etter synåler, målbånd eller riktig farge på sytråen!

(Og prixposen som kan skimtes til høyre, stammer fra interiørgenistreken fra august. Den måtte flyttes pga. et barneselskap.)

09 oktober 2011

Og plutselig var jeg med i en film...

...på en måte. Det føltes iallfall slik.

Jeg hadde vært på Naboen sammen med noen fine mennesker. Vi hadde spist godt, drukket godt og pratet om brylluper i Las Vegas, husarbeid, slutten på ePoker, ludologi (ok, egentlig ikke, det hørte bare med til historien om en knust pc-skjerm), verksteder, døgnrytme, fulle kokker og egne idéer om film og locations. Etterpå dro jeg hjem.

Turen fra Naboen til bybanestoppet var så fornøyelig. Jeg obseverte mye mer enn vanlig. Jeg var veldig tilstede og samtidig litt utenpå meg selv (nei, jeg er ikke hippi). Og jeg smilte og ble enda gladere av alt jeg så. Og det var så mye å se på den korte veien. Det føltes som å være med i en film og vandre gjennom det samtidig som jeg så det på skjermen.

Først passerte jeg damen som pratet høyt og jærsk på telefonen og ikke kunne finne veien til dit hun skulle. "Skal jeg gå mot der vi kom fra? Jamen, hvor da?" Utenfor Godt Brød spilte de bongotrommer og danset. Ingen samlet inn penger. På vei ned Torggaten hoppet det plutselig en mann foran meg, veivet med armene, smilte med hele ansiktet og ropte wrææhæææ. Jeg lo høyt i flere meter etterpå. Så møtte jeg to unge kompiser med tyrolerhatter, og de var så søte. Et par stod utenfor Hotel Norge og klinte med hendene på hver sin rygg. Alle rundt meg smilte, lo og var glade. Det var den tiden på døgnet der stemningen fremdeles var fin, og ingen hadde blitt kranglete, trøtte eller for fulle. Alt var egentlig perfekt.

Nå høres det ut som det skal komme et stort MEN, men det gjør det ikke. Alt var nemlig perfekt på bybanen også. Lite folk. Mange ledige plasser. Setet helt for meg selv. Jeg kikket ut vinduet og studerte en fyr i skatesko, pysjamasbukse, t-skjorte og med grønne øretelefoner mens han kjøpte billett. Jeg var fremdeles i filmen, og alt var bare magisk.

Men nå kommer men-et:

MEN SÅ ble alt ødelagt.

En idiot av en gammel mann brøt bussregelen og satte seg ned ved siden av meg. Setet foran var helt tomt, men likevel måtte han velge setet mitt. Det går ikke an å bryte bussregelen på den måten. Alle tomme dobbeltseter må fylles opp først, og så er det lov å sette seg ved siden av andre. Hvis ikke blir det brudd i balansen, og alt i hele verden kan bli ødelagt.

Filmen sluttet altså brutalt, men det ble likevel en av de bedre filmene. Den kommer ikke på kino, men kan ses i 4D i strekningen Naboen - Byparken de tre neste lørdagene mellom 00.15 og 00.20. Etter det begynner julebordssesongen, og en annen film vil bli vist iallfall frem til årsskiftet.

29 september 2011

Kan mine vaner spå hva som er bra for fremtiden?

BT melder at kvinner som drikker fire kopper kaffe eller mer om dagen, har mindre sjanse for å utvikle depresjon. Dette har jeg drevet på med i mange år. Maaange. Menn som drikker mye kaffe, tar sjeldnere selvmord.



Siden det ser ut som jeg har en egen evne til å forutse fremtiden, kan det altså være lurt å gjøre mer som meg. Nå gleder jeg meg til undersøkelsen som sier at man blir lykkeligere av å legge seg sent når man skal tidlig opp, til den som bekrefter at prokrastinering senker forekomsten av inkontinens og til den som oppfordrer til å smugspise sine barns godteri for å vinne i lotto.

Ikke helt sikker på om du tør å ta sjansen på at jeg har rett? La oss snu litt på det og spørre: tør du å ikke ta sjansen på at jeg har rett?

24 september 2011

Ny strategi

I går kveld jobbet jeg en hel time med studiene. Jeg var trøtt og hadde et hode som ikke virket. Likevel fikk jeg jobbet. Det har aldri skjedd en fredag kveld før.

Vil du ha oppskriften?
  1. Lån en bok du bør lese, på biblioteket der alle er veldig greie og serviceinnstilte
  2. Ignorer alle purringer som kommer på studentmail (evt. glem å sjekke studentmailen din, men ignorer høres litt tøffere ut), og vent til du får sinnabrev i posten
  3. Når du får sinnabrev i posten med beskjeden "DETTE ER SISTE VARSEL FØR ERSTATNINGSKRAV SENDES!" får du så dårlig samvittighet at du må få lest litt i boken før den sendes tilbake. De snille menneskene på biblioteket har tross alt vært veldig grei med deg. (Det faktum at jeg lånte boken i desember og enda ikke hadde åpnet den, har jeg slett ikke tenkt å si noe om...)

Siste innleveringsfrist er i juni, så det er litt problematisk at jeg ikke har oppdaget og tatt i bruk denne strategien før, men nå har jeg iallfall bestilt 14 bøker om teori og metode som jeg sikkert får erstatningspurring på en gang i vår.

Lektortittel, here I come!

09 september 2011

Gøy på jobben!

I høst fikk jeg ny kollega, og jeg har definitivt trukket vinnerloddet. I går kveld fikk jeg e-post med lenke til en artikkel og forslag om å introdusere elevene for fenomenet. Jeg ble selvfølgelig giret med en gang og tilbød meg å skaffe post it-lapper.

Resten tok han seg av, og da vi forlot jobben i dag, så det slik ut...

Til 8. trinn fra 10. trinn


 Nå er jeg spent på om det blir noen fortsettelse. Det er dessverre ikke opp til oss å avgjøre. 

Takk for en god start på helgen, gode kollega og aller beste elever!

08 september 2011

Yrkesvalg

Følgende samtale utspiller seg mellom meg og Frøken Freken over middagsbordet i dag:

- I går gikk jeg bort til elevene og sa at de måtte slutte å le. Det var ikke lov å ha det gøy på skolen, så de fikk vente til fredag.


- Lo de av deg, mamma?


- Bare noen. De som skjønte det. De andre syntes nok jeg var litt teit, men jeg synes det er ganske morsomt når de ikke skjønner humoren min.


- Ja, det er dritgøy. Jeg skal så sykt bli lærer når jeg blir stor!


Jeg elsker den der fine ungen min!

05 september 2011

Dagen da jeg nestet mistet meg selv

Men bare nesten.
Det startet bra. Jeg lå halvvåken i sengen og måtte tisse noe helt vanvittig, men gjorde ingenting med det. Man står virkelig ikke opp 15 minutter før man må. Nå må jeg innrømme at jeg gledet meg til klokken skulle ringe, for det var skikkelig ubehagelig å ligge der og måtte så tisse. Rar følelse å glede seg til å stå opp. Minuttene tikket sakte av gårde, men endelig begynte klokken å pipe. Idet jeg tok klokken i hånden for å skru den av, slo hjernen min inn på autopilot, og jeg trykket znooose i stedet for av. Det innebar 5 minutter til i ubehagelig, stilleliggende tissetrengthet. Det verste (beste?), var at jeg gjentok handlingen 5 minutter senere. Uforbederlig. Uforanderlig. Forutsigbar.

Som sagt, god og trygg start på dagen.

Etter det gikk det nedover. Jeg hadde reine klær og nystrøket bluse, så det gikk kjapt å velge klær. Veldig uvant. Jeg kompenserte med å glemme å ta på deodorant, men det var egentlig ikke så veldig kjekt. Jeg skulle heller gått i skitne klær. Etter undervisning og møter var over, innså jeg at jeg hadde husket alt jeg skulle i løpet av dagen. Det fortsatte med at jeg leste en henvendelse rektor hadde levert videre til meg og gjorde noe med den umiddelbart. Ingen utsettelse. Videre sjekket jeg itslearning, svarte på meldinger og e-post, skrev en rapport jeg har gruet meg til, planla en forelesning, ryddet pulten og rettet de oppgavene jeg slett ikke hadde lyst till å ta fatt på.

(Oi. Det føltes godt på en rar måte.)

Da jeg kom hjem, gikk jeg straks i gang med middagen, og jeg ordnet meg til og med en sunn dessert.

(Jøss.)

Etter middag og dessert oppdaget jeg at jeg hadde masse tid til overs siden jeg hadde vært så flink, så da satte jeg på en film jeg hadde hatt lyst til å se.

(Tid til overs som ikke ble vast vekk på nett eller sudoku? Oi.)

Etter en stund fikk jeg skikkelig lyst å jogge. Joggeskoene skrek etter meg, og jeg kjente meg lett i kroppen.

(Å herregud.)















Det var da det skjedde.
Hjernen min våknet.

Sporenstreks gikk jeg bort til min datters m&m's-dispenser, fylte hånden og satte meg tungt ned i sofaen. Her har jeg sittet siden, og her blir jeg sittende og vase bort tiden på nett eller sudoku helt til klokken er langt over leggetid og jeg ergrer meg over at jeg nok en natt kommer til å få for lite søvn.

Og jeg skal huske å tisse før jeg legger meg.

27 august 2011

Fire kopper kaffe og et interiørtips

Jeg har lenge beundret interiørbloggerne. Alle tingene passer godt sammen, de har det ryddig hele tiden, og de gir inspirerende, nytenkende tips til "oss andre". Jeg hadde for eksempel aldri kommet på at det gikk an å henge et rosa tøyhjerte på venstre knagg på midtre skuff i en hvit kommode. Jeg blir faktisk litt rørt over at de vil dele med oss som ikke klarer det like godt.






















I dag er det min tur til å være den nytenkende, den delende og forhåpentligvis den inspirerende. Dette er ganske stort for meg, og jeg er kjempespent på om noen andre vil like tipset mitt. Det som er litt kult, er at jeg ikke hadde planlagt å ordne det slik. Det bare kom til meg, liksom. Viste seg. Åpenbarte seg.

Jeg presenterer herved...


-----trommevirvel-----

...en helt ny lagringsplass!

Den er genial for de som plutselig ender opp med å ha mye rot rundt seg, og den er helt uavhengig av leilighetsstørrelse. Det eneste du trenger, er et spisebord:























Prikken over interiør-i-en er at helt tilfeldig er de to nærmeste posene fra Coop og den tredje fra Meny. Hva er oddsen for et slikt interiørtreff, liksom? Det er nesten litt skremmende.

God interiør-kveld til alle som nå ble inspirert til å rydde litt.

25 august 2011

Har jeg sagt før...

...at jeg elsker å være lærer? Virkelig elsker?

Jeg har nettopp hatt min første mattetime med nye elever, og jeg er yt oppe!

23 august 2011

Master disaster

Jeg fikk sms fra veilederen min i formiddag. Jeg svarte at jeg skulle sende ham en e-post senere i dag. Nå har jeg prokrastinert i mange timer, og jeg klarer litt til. Hjelp. Vondt i magen. Hva skal jeg skrive? At jeg har gjort litt? At jeg har takket ja til et engasjement som gjør at jeg kommer til å ha 130% stilling i høst? At jeg ikke har sjans til å levere i verken september eller november? Uææææ.

22 august 2011

Livet...


...kan være ganske forvirrende.

Egentlig er det en bra ting. Man må nesten være litt forvirret innimellom.








21 august 2011

Ny kjole

Tror jeg.

Jeg kom iallfall hjem med noe helt annet enn jeg ankom 40-årsdagen med. Kan jeg se på det som ervervelse av ny kjole, tror vi?


20 august 2011

Kjærlighetssorg

Den godvonde. Den du kjenner etter å ha lest de siste setningene av en ordentlig god bok. Den som gjør at du føler deg tom, men likevel tilfreds. Den jeg har kjent på flere ganger før. Den jeg har nå.

Takk for alt Aliena, Jack, Ellen, Tom Builder og Prior Phillip. Jeg håper vi sees igjen. Og William, din drittsekk - jeg er så glad du fikk som fortjent til slutt!



17 august 2011

Fordi jeg bare måtte

For et par dager siden utspilte følgende samtale seg på facebook:






















Veeel, det  var ikke annet å gjøre da. Jeg meldte litt med Sigrun for å finne riktig klokkeslett, og i dag klokken 18.34 var jeg på plass utenfor Kringlebotn Aktivitetshus. Planen var å bare sitte der, notere og ikke forklare noe til noen.


















Jeg må innrømme at det ble litt pinlig da første kordame kom og jeg ikke sa hvorfor jeg bare satt der med penn og papir på min medbrakte stol.  Etterhvert ble huset låst opp, og jeg fikk komme inn. Det gjaldt å se skikkelig streng ut, for det må tross alt en protokollfører være.


















 Jeg kikket morskt på alle som kom inn og særlig de som kom for sent. De fikk anmerkning. Det gjorde de som ikke tørket av seg på beina også.


















Det morske blikket har jeg ennå, og det er virkelig en nyansatt protokollfører verdig. Får jeg fast jobb, dirigent Chris og sjef Christina?

Takk til Sigrun og Chris for bilder!




(Og for ordens skyld - beklager til Korall for å ha utsatt øvingen deres med opptil flere minutter. )

14 august 2011

Jatakkbeggedeler...

Jeg er så glad for at det går an å være trist og glad samtidig. Det gjør livet enda litt finere.

03 august 2011

Til Chris

Har jeg nevnt at jeg har begynt å skrive på oppgaven igjen?

31 juli 2011

Min nye hobby + noen voksenpoeng

Min nye hobby har blitt å ta bilder med fingeren over linsen. Det er alltid fint å få en ny hobby.


Når det er sagt, vil jeg benytte anledningen til å samle noen voksenpoeng for voksenarbeid. Mulig jeg bør trekkes noen poeng for å ha planlagt å gjøre dette i ca 80 dager, men skitt au. (Posten nedenfor kan ikke regnes som grunnlag for trekk, for den viser handlekraft. Og jeg har mastercard)

Fytti, så glad jeg blir av blomster på terrassen. Det bobler inni meg, og jeg går og ser på dem nesten hele tiden. Hvorfor i alle dager ventet jeg i 2,5 måned med å gjøre dette?

10 år senere, og jeg er fortsatt den samme

Monika anno 2001 (25 år): Nybakt mamma som lett bruker de siste 300 kr på verdens søteste babyklær på H&M, selv om det er en uke til lønn. Man har da mat i fryseboksen.

Monika anno 2011 (35 år): Tilsynelatende voksen som lett bruker de siste 300 kr på blomster til terrassen, selv om det er 12 dager til lønn. Man har da kredittkort. (I tillegg til maten i fryseboksen.)


Jeg må si jeg holder meg godt.

07 juli 2011

Ikke parker på døren!

På døren inn til en kebab- og pizza-sjappe på Askøy, har de hengt opp plakat med viktig informasjon.

Preposisjoner er ikke alltid så enkelt, nei...

06 juli 2011

Latskap = ondskap

Dette skriver jeg med bitteliten, lys skrift, for det avslører nemlig hvordan den late siden min lett kan gå over i ondskap. Sent i går kveld så jeg en kanin ute i hagen. Jeg tenkte at jeg kanskje burde gå ned og prøve å fange den. Kanskje noen barn lå hjemme og gråt og savnet den? 

Gå ned i hagen = stress
Fange bevegelig kanin = stress
Kjøre rundt og lete etter eiere = stress
Kanskje ikke finne eiere = superstress

Det endte med at jeg ikke gadd å gjøre noe. Sommer og masse grønt gress. Kaninen klarer seg selv. I dag har sikkert noen barn funnet den, levert videre til eier og fått belønning. Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk gjort en god gjerning ved å glede disse barna.

Rastløs

Det er jeg i dag.

Problemet mitt er at jeg er sterkt disponert for den dominante egenskapen lat, og da fører ikke rastløsheten til noe annet enn tenking, nettsurfing, mobilsjekk, kaffe og røyk. Som vi vet, er det nesten umulig å endre på slike dominante egenskaper. Nesten. To venninner på kaffebesøk førte nemlig til leilighetsvask. Iallfall de rommene de potensielt skulle bevege seg i. Nå har de gått, og jeg sitter her i en ren leilighet. Wow.

04 juli 2011

Feriebivirkningsloop

- Nå går jeg ut på terrassen en tur.
-  Hmmm, det hadde vært godt med noen m&m. Jeg går via skuffen på kjøkkenet.
- Oisann, det ble litt mange. Jeg får sette meg ned ved pc-en mens jeg spiser dem opp.
- NÅ går jeg ut på terrassen.
- Skal bare ta noen m&m fra...
- .....så mange.....pc imens....

- Nei NÅ går jeg.

- Jeg skal bare skrive et blogginnlegg først
- Jeg tar noen m&m mens jeg skriver....

03 juli 2011

Bo-bompi-bom...

.
.
.
.
.


Byggmakker.

Det er faktisk helt umulig for meg å ikke si byggmakker hvis noen har sunget bo-bompi-bom med riktig melodi først. Eller kanskje ikke heeelt umulig, men jeg tror ganske sikkert det ville rablet for meg om jeg ikke fikk sagt byggmakker etterpå.


Nå har jeg fått den på hjernen. Det er slitsomt, det. Flaks at jeg har ferie.

20 juni 2011

Hodet over vannet 3

Ca. 7,5 time igjen nå, og så er det over. Jeg velger å omskrive utsagnet fra innlegget jeg skrev for noen dager siden:

PROCRASTINATE 
NOW
AND
SLEEP 
LATER
.

19 juni 2011

Hodet over vannet 2

Bare 10 timer igjen nå. Ikke altfor mange av dem kommer til å bli søvn.

Hodet over vannet

Om nøyaktig 16 timer har jeg det, og det føles allerede fantastisk. Ingen skal komme her og si at jeg prokrastinerer når det gjelder gode følelser.

Kunsten å koke egg

Jeg har hatt så lyst på kokt egg i flere dager nå, og endelig står gryta der med eggene oppi. Det kommer til å bli skikkelig spennende, for jeg har gått vitenskapelig til verks og brukt denne:

http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/egg/

17 juni 2011

Monika i et nøtteskall

Denne fikk jeg på e-post fra min kjære Lise i dag, og jeg elsker den. Jeg er på panikkstadiet nå.

Jada, lampe...

Jeg skjønner hva du prøver å fortelle meg...























Jeg SKAL gå og legge meg nå.

15 juni 2011

10 juni 2011

Hæ? Er jeg forutsigbar?

På skolen min er det ca 50 lærere som bruker itslearning. En av disse la i går ut denne søte lille avstemningen på elevenes startside:


I dag kom en av elevene til meg og sa "Du, den avstemningen du la ut på itslearning i går...".
Og han hadde selvfølgelig rett. Det var meg.

Det viktige spørsmålet er: Har jeg ekstremt intelligente elever, eller er jeg bare forutsigbar? Og enda viktigere: Er det i såfall dumt å være forutsigbar? Bør jeg bli mer uforutsigbar? Eller kan jeg hvile på at det er min kreativitet, faglige dyktighet og pedagogiske ekstremevner som har stått for bidratt til denne elevens utvikling som menneskekjenner?

Vanskelig å vite.

09 juni 2011

Pga. personvern nevner jeg ikke hvem denne samtalen var mellom

- Mamma, synes du jeg er flink til å synge? De voksne på SFO sa at jeg var det.
- Ja, det synes jeg.
- Tror du at jeg kommer til å være det når jeg blir voksen også?
- Ja, det kan godt hende.
- Jeg tror jeg vil gi ut noen cd-er når jeg blir voksen, men jeg vil ikke bli f.eks. sånn som Lady Gaga.
- Neeei, du trenger ikke bli kjendis
- Nei, for da blir jeg så selvopptatt

Det er nesten litt irriterende at jeg må forholde meg til personvernet her, for denne frøkenene er den fineste jeg vet om.

29 mai 2011

Og møte med de lokale

Fra å ha nikket og hilst og sagt to ord til de lokale (stort sett Grüss Gott og Danke Schön) hele helgen, oppstod det i dag kontakt med en lokal gutt. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har forflyttet meg til koselige, lille Hall utenfor Innsbruck, eller om det bare var en helt spesiell kjemi mellom ham og meg som var gitt fra naturens side.

Vi pratet på tysk, og til tross for mine språkvansker, forstod jeg ham og han meg. Det var et spesielt møte, og vi opplevde straks å være på samme nivå. Jeg håper jeg ser ham igjen før jeg drar herfra. Danke Schön, liebe Christoph, 4 år.

Møte med Tyrol - laaaangt innlegg, men heldigvis noen bilder innimellom

Jeg vet ikke hva jeg hadde ventet meg, men iallfall noe eksotisk – noe helt annerledes enn hjemme. Noe slik, kanskje?

Kilde: http://www.citypictures.org/r-europe-148-austria-192-tyrol-austria-2240.htm

Det lille søte propellflyet lå lenge inni skyene, og jeg tok ikke øynene fra vinduet, for jeg ville ha med meg den første åpenbaringen av fjelltopper med snø mot knallblå himmel. Ååå, som jeg gledet meg til det øyeblikket.
 
Vent litt…
Knallblå himmel? Flyet lenge inni skyene? Stor logisk brist. Det pøsregnet, og fjellene var ikke mulige å se.

Positiv som jeg er, kom jeg meg raskt over skuffelsen og begynte å speide etter de små, koselige tyrolske bygninger, men det eneste jeg så, var boligblokker og veier. Store boligblokker med et hint av Øst-Europa. Og veier. Veier med biler. Vanlige biler. Slike vi har hjemme. Definitivt ingenting tyrolsk over det. (Hadde det ikke holdt med grusveier og  hest og kjerre her i dette vakre landskapet?)

Det tok imidlertid ikke lang tid før opplevelsen ble større. Innflyvningen var fantastisk. Flyplassen ligger midt blant alle husene, så flyet måtte bratt ned, og det føltes nesten som vi sneiet hustakene med landingshjulene. Det var utrolig kult! 

Sett fra nedsiden
 Og da jeg kom inn på flyplassen, og den var bitteliten, så føltes ting litt mer tyrolsk igjen. Tyrolsk i formen ”Monika-har-sett-for-seg-tyrolsk”.

Jeg hadde ikke forberedt meg til turen annet enn å bestille flybilletter og hotell. Jeg hadde planer om å lese meg opp og vite mye om stedet før jeg ankom, men det forsvant til fordel for moro viktig jobbing. Nå er det søndag. Jeg kom på fredag. Siden da har jeg trasket gjennom så godt som hele Innsbruck, sett 5 museer, noen kirker og andre severdigheter. Hovedseverdigheten ”Das goldene Dach” lå like utenfor hotellet, så det har jeg sett mange ganger.

Maximillius I fikk bygget seg en balkong med gyldent tak over Shauplatz, siden palasset hans ikke hadde den utsikten.

Hvis jeg skal trekke frem et høydepunkt, må det være Bergiesel og hoppbakken. Den har jeg et forhold til fra jeg var liten, så det var nesten magisk å se den på ordentlig. En del av det som gjorde det til en stor opplevelse, var også utsikten. For en natur! Når skyene endelig lettet, og fjelltoppene kom frem, var det også magisk. Jada, full av superlativer, men det får være. Ordet spektakulært kommer til sin rett mellom fjelltoppene her.

(Sukk, hvorfor blir bildene aldri som i virkeligheten)
Dagen før hadde fjelltoppene gjemt seg:
(se flyet på vei mot landing ca midt i bildet)

Jeg kunne ingenting om Tyrols historie  (bortsett fra litt sport, kanskje), men nå kan jeg litt om frigjøring, bl.a. kamper mot Bayern, om Habsburgere, klokkemakere, stormannsgalne herskere, søppelsystemet i gamledager og hvorfor Triumpfbuen har en gledesside og en sorgside.Ja, olg så vet jeg hvor det daværende norske kronprinsparet overnattet da de overvar vinter-OL i 1976.


Dette var ikke ment som en reisedokumentar, så bildevalget er ikke representativt for byen. Det finnes mange koselige, smale gater, mange flotte hus, nydelige bygninger i form av kirker, palasser, museer osv. Innsbruck anbefales på det varmeste.

24 mai 2011

Litt slem barnevakt?

Jeg, 34,5 år, er barnevakt for kanskje verdens skjønneste 4,5-åring. Følgende samtale foregår på badet mens han sitter på do og bæsjer:

4,5-åring: Haha, Monika, nå får du den pyton lukten i nesen din
34,5-åring:Da holder jeg bare for nesen
4,5-åring: Den kommer i munnen din også
34,5-åring:Da holder jeg bare munnen igjen
4,5-åring: Lukten kommer inn likevel
34,5-åring:Den kommer inn i din munn også. Og i nesen.
4,5-åring: Nehei!
34,5-åring:Jo. Vi puster inn samme bæsjeluften, så det går ikke an at den bare kommer i min nese.
4,5-åring: Nehei!

Og så var det slutt på den samtalen...

22 mai 2011

I dag har jeg tjent ganske mange penger

Det hadde seg nemlig slik at jeg skulle kjøpe meg noe, og så hadde jeg på forhånd satt en makspris. Som vanlig, men denne gangen skulle jeg ikke over prisen. Veeeel...jeg burde ha skjønt hvor det kom til å ende...

Åh, den så ganske god ut. Kanskje jeg skal prøve den? Ja, den er jo for dyr, men det skader jo ikke å prøve...

Åh, den var myyye bedre enn den andre jeg prøvde som lå innenfor maksprisen. Myyyye.

Hm...tenke, tenke...den er jo på tilbud...


"Du, damen, er den prisen inkludert sånn og sånn?"
"Ja."
"Hm...har dere den på lager?"
"Javisst"
"Ehm...øh...hehe...eh, jeg tar den, jeg."

En liten stund var jeg ganske satt ut over at ufornuften nok en gang seiret, men så begynte jeg å tenke litt:

La oss si at denne tingen hadde kostet 15000 kr og nå var satt ned til 10000 kr. Da har jeg jo i teorien praksis tjent 5000 kr. Hvis jeg trekker fra fortjenesten på kjøpsprisen, er jeg nede i 5000 kr og dermed innenfor makspris. Hvis jeg i tillegg tar med i regnestykket at jeg lot være å kjøpe teppe, skrivepult og diverse småting pga. den innbilte budsjettoverskridelsen, er jeg så godt som nede i null. Jeg fikk altså denne tingen helt gratis og har tjent 15000 kr i dag.

Jeg lurer på hva jeg skal bruke de 15000 kronene til.

17 mai 2011

Til alle som har vært med i 17. mai-komitéer

Dere har herved fått en stor stjerne fra meg. I år har jeg vært med, og i kveld er jeg ganske sliten. Mye jobb, mye å tenke på og likevel ganske fint. Det er fint å være med og gjøre noe for at denne dagen skal bli best mulig for alle barna som har gledet seg helt siden forrige 17. mai.

Det er litt rart, egentlig, for da Frøken Freken begynte i 1. klasse, var det en ting jeg var sikker på. Jeg skulle IKKE melde meg til 17. mai-komitéen når det ble vår tur. Hahaha, takke meg til klassekontakt, FAU og dugnad i idrettslaget, men definitivt ikke 17. mai. På foreldremøtet etter jul taklet jeg ikke stillheten som oppstod da spørsmålet kom, og meldte meg. Det vil si, venstrearmen min taklet ikke stillheten og løftet seg av seg selv, og vips, så var jeg ett av medlemmene. Jeg var litt skrekkslagen og litt stolt, for jeg liker jo å være en mamma som tar ansvar og bidrar, selv om jeg må gjøre noe jeg ikke synes er så kjekt og som jeg egentlig ikke synes jeg har tid til. Når jeg likevel var stolt og glad for at venstrearmen min tok ansvar, viser det at jeg har blitt litt voksnere siden 1. skoledag som mamma.

Nå er det over. Nesten, iallfall. Og opplevelsen er bare positiv. Komitéen har bestått av foreldre som stiller opp, melder seg frivillig til oppgaver og som samarbeider godt. Jeg har lært masse, organisert masse og bidratt til en kjempefin 17. mai-feiring på skolen. Jeg er både stolt og glad.

04 mai 2011

Var Samuel Morse egentlig same?

Og har jeg dermed gjort en stor historisk oppdagelse?

Nyheter på samisk, hørt gjennom en nesten lukket terrassedør, høres nemlig ut som morsesignaler.

Sam(u)e(l) Morse? Neppe tilfeldig.

Prisen for fremragende forskning kan sendes til min folkeregistrerte adresse.

23 april 2011

Påskeroller

Når Radius (kattungen) har brukt de siste to dagene på å vaske føttene mine, gjør det ham til Jesus og meg til en kjip disippel?

21 april 2011

Jeg står imot presset

Det har presset på i hele dag, og det har ikke vært lett å stå i mot. Flere ganger har jeg vært på nippet til å gi etter. Hver eneste gang har jeg vunnet over svakheten. Jeg er så stolt. De nye conversene ligger fremdeles i esken, og jeg overvunnet den barnslige trangen til å ha dem på inne.

(Sukk,jeg hadde gjort det om jeg hadde vært hjemme, men på hytta hos mamma ble det litt flaut. Jeg elsker å gå med nye sko inne. Det gjør meg glad på en deilig, barnslig måte.)

Hilsen Monika 34,7 (9) år

20 april 2011

Frøken Freken 10 år insisterer på å kjøpe avis

På butikken sammen med morfar i dag ble Frøken Freken snart 10 år, hengende lenge ved avisstativet. Da han skulle betale, insisterte hun på å kjøpe den ene avisen. Ikke VG, og ikke Dagbladet, men selveste Dagens Næringsliv. Om det er et pluss eller minus for avisen, kan du vurdere selv. Her er forsiden:

17 april 2011

Uæææ -tagget!

Sist jeg ble tagget, skrev jeg et innlegg om at jeg hater å bli tagget og at jeg nektet å gjøre det og at ingen får lov å tagge meg igjen. Det var sånn omtrent i 1964, rett etter at jeg begynte å blogge, så det begynner å bli en stund siden. Problemet nå er at det er den fine Tenkerbell som har tagget. En blogg jeg fant ved en tilfeldighet og som er så fin. Og når hun i tillegg skryter litt av meg og sier at hun lurer på hvem og hvordan jeg er, klarer jeg ikke å motstå presset.

(Dette har selvfølgelig ingenting å gjøre med at jeg har sluppet totalt opp for unnskyldninger til å la være å jobbe med studiene hvis noen skulle mistenke meg for det)


1. Hvorfor startet du å blogge?
Diskusjonsforumsfolkene/netthjemmet mitt begynte å blogge. Jeg kastet meg på bølgen. Dessuten liker jeg å fjase. Jeg tror jeg pre-blogget litt på dagboken til Blink som jeg hang på på den tiden. Jeg la en gang ut kopi av dagboken min fra Blink. I tillegg fikk jeg på den tiden en kjæreste som blogget, og det bidro også. Det så rett og slett gøy ut. Jeg er egentlig en kort-blogger, så dette kommer til å bli ett av de lengste innleggene mine noensinne.

2. Hvilke blogger følger du?
Jeg er ikke så god til å følge blogger. Kall meg heller en periode-leser. Jeg er ikke innom noen blogger hver dag, men plutselig kommer jeg på at nå er det lenge siden jeg har lest der og der, og så tar jeg et skippertak. De jeg stikker innom, ligger i menyen til høyre.

(Nå begynner jeg å bli lei av å svare på spørsmålene, så det blir kortere og kortere)

3. Hva er ditt favorittsminkemerke?

Først av alt vil jeg hevde å ha rettet opp i en orddelingsfeil her, for spørsmålet var opprinnelig formulert slik: "Hva er ditt favoritt sminkemerke?". Dårlig norsk. Måtte alle som har brukt det, skamme seg.
Ellers kan jeg si at det er et vanskelig spørsmål, for jeg er ikke helt sikker på hvilke merker jeg bruker. Jo, jeg vet at jeg har Lancome sin mascara, og siden en venninne en gang solgte Mary Kay-produkter, har jeg noe av det også. Jeg velger Lancome, for mascara er det viktigste sminkeproduktet jeg har. I desember var jeg på et seminar i to dager og hadde glemt mascara. Det førte til at jeg måtte holde ut på nachspiel nesten helt til jeg skulle stå opp igjen, slik at jeg ikke gned mascaraen utover puten og ikke hadde noe igjen.

(kortere og kortere, fru Blom)

4. Hva er ditt favorittklesmerke?

Det er ikke et merke, men jeg bruker det likevel. Vintage. Jeg elsker de gamle kjolene, særlig de fra slutten av 60-tallet. Det beste av alt er at jeg bruker dem masse også. Før gikk jeg bare i dongeri og t-skjorte, men så inngikk jeg et veddemål med et par kompiser, og vips så fikk jeg en god anledning til å kjøpe og bruke nye gamle kjoler.

5. Hva er din favorittparfyme?
Den jeg ikke husker hva heter og ikke finner på taxfree- eller parfymebutikken lenger. Det var en sommerutgave av noe. Jeg kjenner at dette spørsmålet river skikkelig i hjertet mitt, og jeg må gråte litt over favorittparfymen som er borte. Sannsynligvis for alltid.

6. Hva er din favorittfilm?
Aner ikke. Virkelig ikke. Jeg liker alt fra sært og smalt til action og tanketomt.

7. Hvilket land vil du besøke og hvorfor?
Island + naturfag = sant
Jeg har aldri vært på Island før og har vanvittig lyst til å dra dit.

8. Fem ting du alltid har i veska di
Solbriller, lommebok, mobiltelefon, eos-egg og neglefil.  Neglefilen fordi jeg har verdens styggeste negler og prøver å holde dem bittelitt i orden. Hvis jeg ikke har neglefilen i vesken, klarer jeg å rote den vekk og må kjøpe ny. Neglefilen bør altså ikke bidra til at jeg blir assosiert med folk med smale, pene hender og nydelig lakkerte negler. Jeg har stor veske med mengder med rot nedi. I tillegg til de fem tingene, kan jeg nevne fliseklemmer, kvitteringer, sjokoladepapir, kulepenner, en og annen artikkel som jeg har planer om å lese, lipgloss, øredobber og noen ganger sokker.

Siste del av taggingen innebærer å tagge andre, men det nekter jeg å gjøre. Det ville jo for meg vært like image-ødeleggende som å tenne lys for fred eller kopiere en status på facebook.


Puh. Oppdrag utført. I need a drink.





15 april 2011

Registrer deg selv

Er du en av de som snakker med klagende stemme selv om du ikke klager? Er du en av de som har negativt fokus i halvparten av det du sier? Er du en av dem, men ser det ikke selv?

Jeg oppfordrer alle til å registrere alt de sier i løpet av en dag og regne prosent negativt vs. positivt fokus.

Og til slutt - er det egentlig noe poeng i å klage på småting? Hvor fører det hen? Og hvorfor skal en suge energi ut av andre folk på den måten?

13 april 2011

Tenn et lys og kopier dette i bloggen din

Jeg vil tenne et lys for alle som tenner lys på facebook for tiden. Jeg vil også tenne et lys for de som kopierer statusen sin og de som har blitt den smarteste i søskenflokken på bare 1 minutt. <3

10 april 2011

Jeg vet det ikke hjelper...

...men det føles i det minste litt godt å vise fing til kopimaskinen når den ikke virker.

07 april 2011

Billig vikar-i-norsk-lærerhumor

Jeg lovte min kollega dyrt og hellig at jeg skulle ha litt nynorsk for henne i dag, siden jeg hadde stjålet det som hun opprinnelig hadde planlagt som norsktime. Jeg elsker å være barnslig når jeg lager oppgaver, og i dag var intet unntak.

Bøy substantivene:

  • Tre
  • Bil
etc..
  • Monika

Hm, bøye Monika? De prøvde så godt de kunne med Monika - Monika - Monikaer - Monikaene eller Monika - Monikaen - Monikar - Monikane.

Alle fikk selvfølgelig feil, for flertallsformen utgår. Det finnes nemlig bare én Monika.

Jeg elsker å være lærer med teit humor.

06 april 2011

Jeg skal redde verden

Igjen.

Denne gangen gjennom et fantastisk, flerfaglig undervisningsopplegg i ungdomsskolen. Økosystemer og bærekraftig utvikling.

Jeg elsker slike senkveldsidémyldringsseanser for meg selv og tar helt av. I morgen er jeg ikke fullt så optimistisk, for da har de andre to i mentorgruppen sett på det, rynket på nesen og sagt at jeg er altfor ambisiøs og urealistisk. Jeg nyter følelsen inntil da. Det kan Verden få gjøre også.

02 april 2011

Vår-Monika skriver interiørblogg

Det er 11 grader og høljer ned utenfor. Mens andre klager på surt vær, finner jeg altså på å boble over av vårfølelse. Våryr, heter det vel. Og hva gjør man når våren kjennes i hele kroppen? Jo, da planter man. Regn eller ikke regn - man planter.

På ekte interiørbloggvis presenterer jeg herved før og etterbilder. *trommevirvel*

Før:





































Og enda mer trommevirvel....(spent nå?)

Etter:
















Jeg har til og med skrubbet terrassen. Hoho! Interiør-Monika takker herved for seg og kommer tilbake når hun gidder. Vår-Monika blir.

Og regntøy? Det er for pyser!
 






31 mars 2011

Halvfullt eller halvtomt?

Jeg klarer ikke å bestemme meg.

Fjortissutre fordi værmeldingen ødela for hytteturen jeg hadde gledet meg til, eller juble for at jeg slipper å fjerne klisteret fra langrennsskiene?

Frustrerende valgsituasjon.

30 mars 2011

Jeg driter i studiene

For hva betyr vel en masteroppgave når man nettopp har kjøpt en bukse i ETT NUMMER MINDRE enn det man trodde på forhånd?

29 mars 2011

Når jeg dør

Når jeg dør, vil jeg kremeres, og asken skal spres på Internett.

Jeg aksepterer ingen avvik fra ønsket, bortsett fra hvis loven ikke tillater det. Da skal asken spres i en kopp kaffe, gjerne i koppen med påskriften "Virker ikke uten kaffe".

Når jeg tenker meg om, kan det hende jeg ønsker å spre litt aske på Internett og litt i en kopp kaffe. Ja, det vil jeg. Dryss gjerne noe i et glass med rødvin også, kanskje en god ripasso? Og en dash i et glass gin & tonic med masse is. Nærmeste treningssenter skal være minst en kilometer unna. Det samme gjelder Lagunen Storsenter og IKEA Åsane. Og for all del, ikke gjør det samme dag som Lysfesten arrangeres. Sjøluft vil være et pluss.

Kjære Aktuelle Offentlige Etat.

Hvis jeg glemmer å søke om askespredning før jeg dør, kan dette anses som en søknad.

Med Vennlig Hilsen
Monika

28 mars 2011

Ganske håpløst formulert

Det skrev veilederen min til meg i går.
Jeg liker ham for det. Ikke gå rundt grøten. Ikke dille og prøve å si ting på en pen måte. Si at det er håpløst når det er håpløst. Jeg får litt vondt av ham som må jobbe med meg som gjør alt for lite. Han er ganske oppgitt. Heldigvis vet jeg at jeg skal få det bra til, så han kommer nok til å bli glad igjen. Kanskje han burde få vinen nå i stedet for som takk-for-alt-gave? Det er jo nå han trenger den.

I dag er dag 1 i full skjerpings-modusen min. Den skal vare minst til påsken er over. Vanlige jobbdager skal inneholde minimum 30 minutter masterarbeid. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det gir iallfall en kontinuitet i arbeidet som jeg ikke har nå. 30 minutter er også overkommelig. 

Jeg begynner heldigvis ikke før om 15 minutter, så da rekker jeg å sløve litt til først.

26 mars 2011

Ctrl + z virker ikke

Typisk.

(Kattungen har begynt å kose seg så mye inne på doen sin at den kommer ut igjen med bæsj på seg, skitner til møbler, og så må både han og møblene vaskes. Dette er tredje dagen på rad. Urk.)

21 mars 2011

Mitt siste blogginnlegg?

Kanskje.
Jeg vet ikke. Innen en time vil livet mitt forandre seg og kanskje aldri bli det samme igjen. Det kan være et innfall, men det kan også være varig. Mest sannsynlig er det bare en engangshendelse, men man skal jo aldri si aldri.

Hva skjer om en time? Jeg skal ut og jogge. Nesten helt frivillig.

Forrige uke klarte jeg ikke to treninger på SATS, så da må jeg trene tre ganger denne uken. Hvis ikke står jeg foran et personlig nederlag jeg nekter å vedkjenne meg.

Tanken på treningssenter byr meg for tiden like mye imot som Lagunen i julestria og IKEA en lørdag, så jeg skal altså ut og jogge.

I gul refleksvest.

Dritpinlig.



(Det pinligste er likevel at det nesten er frivillig. Hva gjør det med imaget mitt, liksom? La meg forresten understreke det med nesten en gang til. Det er jo mest ufrivillig.)

19 mars 2011

Rutine i heimen

Jeg kommer hjem fra trening.

J: Var det gøy (evt. tilfredsstillende/deilig o.l)?

Jeg: Nei, på ingen måte.

J: Hvorfor spør jeg?

Jeg: Jeg vet ikke.

17 mars 2011

Jeg skal bli kunstløper

Det virker egentlig ganske enkelt, og det ser så deilig ut å fly bortover isen på den elegante måten mens en gjør en piruett eller to på veien. Jeg tar meg en tur på Slåtthaug-isen i helgen hvis noen vil se meg bli kunstløper. Det kommer til å gå kjapt, ca et kvarter, så sørg for å være der når det skjer. Jeg øvde nemlig litt på stuegulvet i sted, og det føles allerede ganske elegant.

Inspirasjonen fikk jeg av en av elevene mine som danset i Alladin i dag:

16 mars 2011

Ah...

Jeg har vært sløv og slapp i hele ettermiddag. Giddalaus, som det heter på karmøysk. Nå så jeg akkurat et fly svinge over Søråsen. Jeg oppdaget at det hadde rødt lys på babord side, akkurat som båtene. Da ble jeg glad og fikk litt energi igjen. Deilig!

15 mars 2011

Ikke i jobbe-modus

Gjelder å madmen-ne seg selv som akseptabel unnskyldning for å slippe?

14 mars 2011

Billig mattelærerhumor

Jeg laget to oppgaver i mattetimen i dag:
  1. Knut (navn på elev i klassen) setter inn 10 000 kr i banken. Det er 2,5 % rente. Hvor mye har han i banken etter
    a) 1 år
    b) 4 måneder
    c) 15 dager
    d) 4 år
  2. Monika (meg) setter inn 1 000 000 kr i banken. Det er 4% rente. Hvor mye har hun i banken etter
    a) 1 år
    b) 3 måneder
    c) 3 år
Man får ikke mer moro enn man lager selv.

12 mars 2011

Samtale med mamma

Mamma: Skal du levere masteroppgaven nå i juni?

Jeg: Jeg vet ikke helt. Det spørs om det går. Sikkert ikke.

Mamma: Husk at du har fått husarbeidsfrikort som gjelder til du har levert. Du bør kanskje vente?

(Mammaen min er ganske smart.)

Pappa er bekymret for at jeg skal slite meg ut

Det er så mye spennende som skjer for tiden at jeg alltid har noe nytt å fortelle ham, og han blir bekymret. Jeg sier han skal slappe av, for det meste av det jeg gjør, gir meg energi. Han er bekymret likevel.

Jeg har jobben min som jeg har vært borte fra i 6 uker. Det var deilig å begynne igjen denne uken. Prate med de fine elevene, undervise i de fine fagene, finne på nytt fjas sammen med de fine kollegaene. Og ikke minst - jobbe overordnet med å utvikle naturfaget på skolen vår.

Så har jeg studiet. Innspurt i skriving av masteroppgaven med nettopp avsluttet feltarbeid. Jeg lærer så mye, og jeg skriver om noe som virkelig interesserer meg - naturfagdidaktikk og IKT.OK, jeg innrømmer at jeg burde brukt mer tid på studiet, men det får nå bare være...


På tirsdag skal jeg holde kurs for realfagslærere i vgs om bruk av mentometerknapper i naturfag. Det er det samme jeg skriver masteroppgave om, så jeg gleder meg til å dele videre.

Jeg underviser og veileder lærerstudenter i faget "IT i pedagogisk virksomhet". Tenk at jeg får lov å formidle det som er interessant til de som er og skal bli lærere. Tenk at akkurat jeg har fått den muligheten. Det er så engasjerende, og studentene er så fine!

På mandag hadde jeg temadag for it's learning i underveisvurdering. Det er også noe som engasjerer meg stort, og kursdeltakerne delte mye, så en del av temadagen ble mer dialog enn forelesning. Slik liker jeg det.

I april skal jeg ha innlegg på it's learning sin Brukerkonferanse, men det beste av alt er at jeg skal få delta på konferansen og lære og bli inspirert.

Toppen av det hele kom i en e-post torsdag kveld. Der var det en forespørsel om å delta på en liten konferanse om digital læring i Østerrike. Det var fra en som hadde hørt presentasjonen min på Online Educa i desember og som ville at jeg skulle komme til Østerrike. Jeg tenker på det nesten hele tiden og er ordentlig hyperglad. Jeg har aldri vært i Østerrike, så det føles virkelig eksotisk. Det er i en liten, nydelig by i Tyrol. Tenk at jeg skal det, da! Selv om jeg helt sikkert trenger helgen til studiene, må jeg nok reise dit på fredagen. Det sa mamma at jeg burde, så da bør jeg det. Eller - jeg har ikke sagt ja til oppdraget ennå, men det er bare fordi jeg later som jeg forhandler om betaling. Jeg reiser uansett hva jeg får, men det kan jeg jo ikke si til dem. Ikke ennå, iallfall.

I tillegg til dette har jeg et (altfor) sosialt liv med teater, vin, lunsjer og venninneavtaler.

Virker jeg litt hyper? Vel, kanskje jeg er litt hyper, men er det så rart med alt det gøye jeg får gjøre? Dessuten er jeg fryktelig høyt oppe etter e-posten om Østerrike.

09 mars 2011

Hvis flyet er lite...

...og man mister noe på gulvet på vei ut, bruker man gjerne lang tid på å finne det, slik at alle som står bak en i midtgangen, venter utålmodig og litt irritert. Da er det ekstra gøy å glemme at flyet er så lite når man endelig har funnet det man leitet etter, reiser seg opp i stor entusiasme og skaller hodet hardt i skråtaket.

Jeg tipper de andre passasjerene syntes jeg fortjente det når jeg var så klønete.

03 mars 2011

Tilbakeslag!

Hvorfor skrev jeg egentlig det innlegget om hvor godt jeg hadde jobbet og hvor langt jeg var kommet? Nå har det vært full stopp siden ca kl 18.00 i går, for jeg gidder liksom ikke å starte. Og nå skal jeg snart ut en liten tur, og i kveld skal jeg treffe noen venninner. Jaja, sånn går nå dagene.

En av de morsomste sangene jeg vet om

Tom Lehrer synger om Wernher Von Braun. Wernher Von Braun arbeidet på tysk side med V2-rakettene under andre verdenskrig, men etter krigen endte han i USA og ble etterhvert sjef for NASA. Han designet blant annet Apollo-programmet! Wernher er også kjent som en av nazistene som ligger bak Dr. Strangelove fra Stanley Kubrick sin film med samme navn, som forøvrig også anbefales!

Lytt og le!

På fredag....

...kommer en av disse for å bo på Apeltun. Jeg er så glad!

02 mars 2011

Jeg skriver!

På teorikapittelet mitt, faktisk.
Det har jeg gjort de siste tre dagene. Jeg fikk plutselig ånden over meg og er i lettere sjokk.

(kapittelet eller kapitlet?)

28 februar 2011

Er noen lei av å stå først opp?

Så lenge vi har bodd sammen, er det jeg som har stått først opp nesten hver morgen. Hverdagsmorgener, altså. De siste fem ukene har jeg hatt studiepermisjon, men likevel vært den som har stått først opp de fleste morgenene. Bortsett fra den siste uken, for jeg har blitt sløvere og sløvere. I dag da Joachim dro på jobb og jeg ikke viste tegn til å stå opp, sa han tørt "Du får i det minste huske å snu deg innimellom". Det er hardt å være den som står først opp!

26 februar 2011

Ehm...

Kan noen vennligst...
  1. ta fra meg kredittkortet mitt
  2. slette PayPal-kontoen min
Mvh
Impulsiv

Vintersportsfølelsen

For første gang på lenge har jeg satt meg ned og sett et helt skirenn, og det var bare så deilig. Selvfølgelig hjelper det at det er VM og at det blir norsk gull og bronse, men likevel. Lyden av vintersport, spenningen underveis og gleden til slutt - åh!

Jeg kan ikke si annet enn at det blir nedtur å sette seg ned med transkribering og masteroppgave nå. Når jeg har levert den ***** oppgaven, skal jeg:

  • se mer sport på TV
  • begynne å gå på Brann-kamper igjen
  • se mer sport på TV
  • se mer sport på TV
  • begynne å reise på fotballandskamper igjen
  • se mer sport på TV
  • se mer sport på TV

25 februar 2011

Puh

Ingenting er som å finne vesken sin når man er på vei ut i bilen for å kjøre tilbake til Turnkassen, som man ikke vet om er åpen lenger, for å lete der. Lykkefølelse? Definitivt.

23 februar 2011

Monika mister hodet


Det skjer på etsy.com - på vintage-avdelingen, nærmere bestemt under clothing og dress. Jeg har gjort det mange ganger før, og vet at jeg blir hengende der i flere timer. Men ikke i dag. I dag skulle jeg bare ta en bittebittebittebittebittebittebitteliten titt. Bitteliten.

HAHAHAHA - VERDENS STØRSTE SELVBEDRAG!

"Joooachiiim, kom hit litt. Er denne fin?"
"Denne da? "
"Å, jeg fant en til. Kom og se. Kan jeg ha den?"

Det ble først tre kjoler, en genser og en vest. Og vips så ble det to kjoler til. Hver gang jeg bestiller, så blir det minst ett bomkjøp, så jeg er spent på hva som må stues vekk i skapet denne gangen. Heldigvis koster de fleste tingene bare noen få hundrelapper.

Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget, måtte jeg innom igjen for å finne den direkte linjen til "dress", og da tenkte jeg - tenk så morsomt det hadde vært å skrive i bloggen at mens jeg gikk innom for å sjekke noe til akkurat dette blogginnlegget, så kjøpte jeg en kjole til. Jeg bladde nedover, vurderte en kjole, likte den egentlig ikke, men vurderte å kjøpe den likevel bare så jeg kunne skrive om det her. Det hadde jo vært så gøy!

Vel, et sted går grensen. Til og med for meg. Jeg kjøpte den ikke.


What happends at etsy, does not stay at etsy's. It is sent to me...

22 februar 2011

ctrl + glad

Av og til blir jeg bare så glad for at det går an å holde inne ctrl og åpne i ny fane. Ryddig. Systematisk. Harmonika.

21 februar 2011

Siste uken

Dette er siste uken med studiepermisjon. Jeg har jobbet masse, men feltarbeidet har tatt mye mer av tiden enn jeg hadde tenkt. Håpet om å levere i juni begynner å svinne. Det ser ut som jeg må gå for september, men jeg gir ikke opp helt ennå.

Uansett - dagene der jeg styrer tiden min selv, er snart over. En uke permisjon og en vinterferieuke igjen. Jeg gleder meg til å jobbe, men det har vært utrolig deilig med studiefri. Deiligere enn jeg trodde.

18 februar 2011

Gave fra mammaen sin

Jeg får fremdeles gave fra mammaen min når hun har vært på tur. Noen ganger iallfall. 34,5 år og minst like glad som da jeg var barn. Da forventet jeg det, men nå blir jeg bare overrasket og glad. Det er så koselig!
 
Denne gangen fikk jeg en kjempefin wraparound eller hva det nå heter til å surre rundt meg når jeg går i bikini. (Hvorfor skulle jeg trenge det? Prøver hun egentlig å fortelle meg noe? Hmmm...).

I tillegg fikk jeg en ny mascara. Jeg har den beste mammaen.

17 februar 2011

Pussa, overstadig eller skikkelig dritings?

Følg med, følg med. Månen kommer nemlig til å være ekstra full førstkommende lørdag kl. 19.10. 

Jeg tror journalistene elsker slike tvetydige overskrifter

15 februar 2011

Tidlig opp

I dag igjen. Opp 07.30. Klar til å lese kl 08.15. Klappe meg selv på skulderen. Flinke studenten.


Så hvorfor sitter jeg her og ikke har begynt med arbeidet ennå?
.

14 februar 2011

Katt

Jupp. Da blir det katt i heimen. Etter mange års sterkt ønske om dyr, har endelig mor, far og stefar gitt etter. Frøken Freken skal få katt. Er det noen som har en billigversjon av disse?


Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort. Synd den ikke skal bo her hele tiden...

12 februar 2011

Veilederen min har tenkt å bli rik

Det var iallfall det han skrev i emnefeltet på denne e-posten jeg fikk i dag:

Jeg har tenkt å bli rik

The learner can impose costs on himself/herself to make failure less likely. Richard Thaler provides a teacher-learner example of self-imposed costs. Thaler helped a PhD candidate called David who was so involved in so many other projects than fulfilling his PhD thesis, that he was not able to focus his attention on the thesis. Thaler offered David the following deal: “David would write Thaler a series of checks for $100, payable on the first day of each of the next few months. Thaler would cash each check if David did not put a copy of a new chapter of the thesis under his door by midnight of the correspondent month” (Thaler & Sunstein, 2008,46). Thaler said that he would use $100 to have a party without David, but with some of David’s friends. The result of this arrangement was that David completed his thesis four months later. This is an example how a learner is able to impose costs via an arrangement.
Det er iallfall ingen tvil om at han begynner å kjenne meg etterhvert.

11 februar 2011

Takkeinnlegg

Jeg må bare ta meg en pause i transkriberingen for å takke mamma og pappa for at de fikk meg så tidlig som i 1976. Slik rakk jeg å få med meg maskinsskriving valgfag på gymnaset og lærte touch-metoden. Jeg elsker å kunne touch-metoden. Jeg sender også en takk til den som fant opp touch-metoden og til de som fant ut at man burde ha det som valgfag på gymnaset. Og til meg selv som valgte det den gangen.

10 februar 2011

"Forhandling" om lønn for kurs

Vi sender e-post frem og tilbake for å avtale betaling etter at jeg har holdt kurs. Siste e-post fra meg ble sendt for 2 minutter siden og lyder slik: "Hvis det er for mye, så reduserer jeg gjerne. Jeg hadde ikke forventet så mye."

Slikt blir man ikke rik av, men det viktigste er jo at man får gjøre ting man liker. Er det ikke?

Pollen til høyre --->

Jeg er litt bekymret for at ingen har valgt "Ja, selvsagt" ennå. Betyr det at det ikke er selvsagt for folk å like å lese bloggen min?

09 februar 2011

Definisjonsspørsmål

Til vanlig har jeg studiedag onsdager og jobb de andre dagene.
Nå har jeg studiepermisjon, og jobbdagene er oppgradert til studiedager. Betyr det at den opprinnelige studiedagen bør oppgraderes til fridag? Det virker jo logisk...

08 februar 2011

Og uendrede planer

I dag skal jeg ha *****møte med Chris. Oddsene er rimelig lave for at vi kommer til å
  • snakke om progresjon, evt. mangel på progresjon, i studiearbeidet
  • planlegge en ny, obskur film
  • planlegge syv-åtte nye nettsteder
  • starte en ny religion
  • planlegge et veddemål

Endring i planer

Jeg har tenkt en stund på at det er på tide å komme seg i gang med treningen igjen Problemet er bare at jeg er lat travelt opptatt med studier. I dag hadde jeg lunsjavtale med en venninne, men den ble akkurat avlyst på grunn av sykdom.

Så sitter jeg her, da. Med ekstra tid. Som kan brukes på trening. Pokker og!


(Redigert kl 14.09: Ferdig med trening. Det føltes ikke godt ett eneste sekund. Ikke engang da jeg var ferdig. Jeg gjør det kun fordi jeg må.)

07 februar 2011

Bursdagsgaveønske

Jeg ønsker meg en dings som gjør at man kan bruke ctrl+f på bøker og artikler i papirformat.

På forhånd takk.

Ny uke

...nye muligheter.

Ja, jeg sliter litt med å komme i gang med studiene i dag, og et blogginnlegg er alltid en god unnskyldning til å vente litt til.

06 februar 2011

Mormoren min

Mormoren min fikk hjerneslag da jeg var fjorten og et halvt år. Morfaren min døde samme dagen, og hun ble funnet rett etterpå liggende mellom toalettet og veggen. Det var dagen da jeg lærte hva det var å være bekymret. Det var dagen da jeg begynte å bli redd for ting som ennå ikke hadde skjedd, men som kunne skje. Et steg inn i voksenlivet.

Hun ble lagt i sengen sin og var ikke seg selv. Barna hennes, svigerbarna og barnebarna var innom og pratet med henne, og hun traff aldri på navnene. Visste ikke hvem de var. De voksne skjønte at det var noe alvorlig galt, men jeg skjønte ikke rekkevidden av det. Jeg fikk bare med meg at hun ikke traff riktig da de spurte om hun visste hvem de var. Da det var min tur til å prate med henne, spurte jeg også. "Vet du hvem jeg er, mor?" "Monika", sa hun. Monika. Det var riktig, og jeg ble så glad. Det var selvfølgelig bare tilfeldig, men det betydde ingenting da. Jeg var bare så uendelig glad og stolt. Jeg kan kjenne den følelsen ennå.

Mormoren min. Mormoren min som har vært død i snart 15 år nå. Mormoren min som jeg var så glad i. Mormoren min som gjorde så mye godt for meg. Mormoren min som var redd - feig - og dekket over ting for andre som hun ikke burde ha dekket over. Mormoren min som alltid var så bekymret for oss, tenkte på oss og ventet på oss. Mormoren min som alltid var i nærheten. Mormoren min som fortalte til absolutt ALLE at jeg hadde vært i England, for hun var så stolt. Jeg var alltid overbevist om at det var den fineste mormoren jeg kunne fått.

Jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet ned hvordan hun lagde det kanelbrødet.

Hvorfor skrev jeg dette innlegget? Jeg vet ikke helt, det var mest for meg selv. Etterhvert som årene går, tenker jeg mindre og mindre på henne, men i dag tenkte jeg på henne igjen, og det kjentes så godt.

05 februar 2011

Naturfagnerd

Jeg skjønner hvor nerdete jeg er når jeg går fra å tenke vanskelige tanker og være litt trist, til å tenke på alle koblingene som må til mellom nervecellene i hjernen for å tenke disse tankene og dermed bli både fascinert og glad.

03 februar 2011

Best of life?

Ja, siden jeg er inne på best-of-sporet. I tillegg til best of-album, vil jeg hevde at jeg driver med best of-life blant annet ved å gå på teater.

I går så jeg La Cage aux Folles for tredje gang. Det er et fantastisk stykke, og jeg blir så glad av å se det. Da jeg satt meg i setet mitt, kom følelsen ganske fort. Stykket gir meg et vanvittig kick. Jeg blir suppesøt-romantisk når Jean Michel synger om hvor forelsket han er i sin Ann, jeg blir kjempetrist når Albin sinnasynger "Fanden så stolt, skrik ut: Jeg er som jeg er", jeg blir øm langt inn i hjerterota når George synger om første gangen han og Albin møttes, jeg ler hysterisk når Albin skal lære seg å være mann og når de hopper ut av manus på de samme stedene hver forestilling, jeg blir rødmeflau når George og Albin kliner i sluttscenen, og jeg kjenner meg uendelig lykkelig under applausen når de synger at min beste tid er nå og at jeg må ta vare på den.

I pausen var jeg høyt oppe og fridde like godt til hele La Cage aux Folles på facebookprofilen min. Etter et slikt stykke er jeg uberegnelig så det holder og kunne vært med på det meste i pur entusiasme over hva jeg har opplevd.

Tradisjonen tro kom jeg forelsket ut fra forestilling i går også.  Bjarte Hjelmeland holder stand ennå, men i går ble jeg også fryktelig sjarmert av Frode Bjorøy. Og så er han så fin i den dressen. Alle menn burde ha slik dress.

Og som de sier på La Cage: Ta hver dag med en klype salt og tykt med glitter! Bra motto for et bra liv.

01 februar 2011

Ut av skapet


Jeg har vært det lenge.

Jeg har visst det lenge.

Jeg har holdt det skjult.

Nå har jeg bestemt meg for å si det.

På denne måten.

På en blogg.





Jeg er en best-of-jente.


Jeg hører helst på "best of-album."