Det er så tomt nå. Vi har sagt farvel, og det er over.
Samtidig som jeg kjenner meg så tom, er jeg også fylt med en behagelig ro og en underlig følelse av glede. Han fant også ro til slutt. Jeg visste det kom til å bli slik. Helt fra det startet, visste jeg hvordan det kom til å ende. Det som var ukjent og som gjorde det til noe som fylte meg helt, var den lange veien mot slutten. Så trist det var, så merkelig, så urettferdig, så vondt, så vakkert, så spennende, så egoistisk, så uventet og så fint.
Jeg har opplevd det igjen. Gleden over en god bok. Jeg tviholdt på det siste avsnittet. Bare så på det uten å lese. Lenge. Være sammen litt til.
"Until I find you" av John Irving. Les den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar