Tatt på kornet...

Dette er en historie fra virkeligheten.

Fredag 10.01.2014 omtrent kl 14.30:

Jeg har kjole på og føler meg fin, men strømpebuksen har fått to store hull på leggen. Jeg skal dra rett på studiesamling etter jobb og uttrykker min bekymring til noen kollegaer.

Kollega 1: Det viser egentlig ikke så godt.

Jeg: Åh, det var bra.

Kollega 2: Alle som kjenner Monika, vet at det første hun kommer til å gjøre når hun kommer på samlingen, er å vise strømpebuksen...

Det ryktes at jeg er en kløne

Og i dag bestod jeg den ultimate klønetesten. Jeg falt i t-krok-heisen. Ingen humper, svak stigning og god kontroll på skiene. Jeg aner ikke hva som skjedde, plutselig lå jeg bare der.
 Arg.

Kjære nrk

Jeg har funnet på et nytt prosjekt til dere: Monika løper halvmaraton - minutt for minutt. Pulsmåler, blodsukkermåler, ansiktsfargemåler, hjelmkamera (jeg tror jeg må ha hjelm) og trynekamera. See you!

Ehm...altså...

Nå har det seg slik at jeg var på en fest på fredag. En veldig fin og morsom fest. Nå har det seg også slik at jeg har lett for å bli revet med. I mitt hode er det ganske mye som kan virke som verdens beste idé en sen fredag kveld som heller fremstår som verdens dårligste idé når det er morgen igjen. Trekke seg? Nei, en viss ære har man jo. Hulk. Halvmaraton er liksom ikke helt min greie.

Årsaken til alle de teite spørsmålene du må gjennom når du ringer helpdesk, er meg

Jeg anser meg selv som passe datakyndig og litt til, og tilhører kategorien mennesker som holder på å sprekke av frustrasjon når helpdesk-menneskene spør om vi har satt i kontakten, skrudd på pc-en osv.

I dag kontaktet jeg data-ansvarlig på jobb, for jeg klarte ikke å koble projektøren til den nye bærbare. Det gikk jo for #&%?*! ikke an å få den pluggen til å passe! Kanskje jeg måtte ha en slags overgang?

Tilkallingen satt langt inne, for slikt skal jeg jo klare selv, men til slutt sendte jeg altså en e-post. Responstiden var på omtrent 27 sekunder.


"Du, jeg klarer ikke å koble til projektøren. Hvilken ledning skal jeg bruke? Disse passer jo ikke. Finner jeg riktig inngang inni den luken der? Jeg klarer ikke å åpne den."

Og hvordan responderer data-ansvarlig? Joda, han snur pc-en bittellitt, peker på riktig inngang og sier "Er det denne du mener?".

Han var for høflig til å le høyt, men jeg så nok det lure smilet han prøvde å skjule.

Hadde det ikke vært for at det var midt i en matteøkt og jeg måtte ta meg sammen, hadde jeg  dødd av forlegenhet. Minst.

Latskap = ondskap

Dette skriver jeg med bitteliten, lys skrift, for det avslører nemlig hvordan den late siden min lett kan gå over i ondskap. Sent i går kveld så jeg en kanin ute i hagen. Jeg tenkte at jeg kanskje burde gå ned og prøve å fange den. Kanskje noen barn lå hjemme og gråt og savnet den? 

Gå ned i hagen = stress

Fange bevegelig kanin = stress

Kjøre rundt og lete etter eiere = stress

Kanskje ikke finne eiere = superstress

Det endte med at jeg ikke gadd å gjøre noe. Sommer og masse grønt gress. Kaninen klarer seg selv. I dag har sikkert noen barn funnet den, levert videre til eier og fått belønning. Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk gjort en god gjerning ved å glede disse barna.

Ut av skapet

Jeg har vært det lenge.

Jeg har visst det lenge.

Jeg har holdt det skjult.

Nå har jeg bestemt meg for å si det.

På denne måten.

På en blogg.





Jeg er en best-of-jente.


Jeg hører helst på "best of-album."

Rundkjøring

Eller Roundabout.
Eller Rundell.
Eller Rundfahrtbahn.
Eller Samma faen det. Det er to ting som irriterer meg spesielt.

1. Folk som skifter fil akkurat idet de forlater rundkjøringen.
   
   
2. De som skifter fil akkurat idet de forlater rundkjøringen, snur seg ikke for å sjekke dødvinkelen. Ja, for dødvinkelen eksisterer faktisk. Tenk det. Til og med hvis du har kjørt bil i 20 år, eksisterer den. Ja, hvis du ikke har fasettøyne. Da er du unnskyldt.
   

Det ulogiske i livet

Jeg oppfører meg aldri dumt.

Jeg reagerer aldri ulogisk, og jeg flipper hvertfall aldri ut på grunn av ulogiske følelser.

Jeg blir ikke på noen måte rammet av pms. Det er for pyser. Dessuten ville jeg hatt kontroll over det hvis det hadde skjedd meg.

Heldigvis er jeg en av dem som til enhver tid har kontroll over reaksjonene mine.

Heldigvis for de rundt meg klarer jeg alltid å gi dem gode grunner til å sette pris på meg.

Heldigvis for meg er jeg verdens heldigste.

Matkrise i Burundi

Etter kraftig regnvær og store oversvømmelser i landet står 800 000 mennesker overfor en alvorlig matkrise, og det eneste jeg klarer å se for meg er Frode Grytten si "Prinsessa av Burundi".

Hilsen kald, kynisk og selvopptatt

(Og når jeg googlet etter et bilde av prinsessa, fant jeg ut at Bikubesong er en populær bok å skrive oppgave om.)