Å ta et steg videre

Det er en ting jeg aldri har klart å holde orden på her i livet, og det er skuffen med sysaker. En viss orden har det vel vært, siden jeg faktisk har en syskuffe, men den har alltid vært fryktelig rotete. Nålene har ikke engang vært i en beholder. Jo, de har vært i en beholder, men den gangen for noen år siden da jeg mistet dem utover skuffen, ble det aldri til at jeg tok dem oppi igjen. Du kan bare tenke deg hvordan det har vært å finne frem til ting jeg virkelig hadde bruk for. Flytte på, løfte på, stikke seg på minst fire nåler hver gang, flytte mer, og så til slutt kjøpe nye ting, for jeg finner jo ikke det jeg skal ha. Og plaster. Plaster til alle nålestikkene.

Det er nå jeg egentlig bør si at jeg har tenkt på og planlagt å rydde den skuffen mange ganger, men aldri orket å ta fatt på det store arbeidet. Hvis jeg hadde sagt det, hadde det vært ren, skjær løgn. Jeg har overhodet ikke vurdert å rydde skuffen. Aldri.

Skuffen har vært med meg fra leilighet til leilighet. Og kommoden, selvsagt. Kommoden som skuffen står i.

Nå har det seg slik at jeg har en venninne, en veldig fin en, som har et helt syrom. De siste dagene har hun ryddet og ordnet på dette rommet. Det lovede etterbildet er ikke lagt ut på bloggen hennes ennå, så jeg regner med at hun ikke er ferdig. Her er hun i gang:

Siden hun syr kjole til meg for tiden, har jeg tilbringt litt tid nede på det rommet og sett hvor mye det betyr å ha orden på sysakene (høhø). Slik ble jeg ubevisst inspirert til å rydde i mine sysaker, og....

-----trommevirvel----

Jeg gjorde det! I dag. Nå nettopp. Se hvor fint det ble!

Aldri mer blødende fingre og frustrert leiting etter synåler, målbånd eller riktig farge på sytråen!

(Og prixposen som kan skimtes til høyre, stammer fra interiørgenistreken fra august. Den måtte flyttes pga. et barneselskap.)

Og møte med de lokale

Fra å ha nikket og hilst og sagt to ord til de lokale (stort sett Grüss Gott og Danke Schön) hele helgen, oppstod det i dag kontakt med en lokal gutt. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har forflyttet meg til koselige, lille Hall utenfor Innsbruck, eller om det bare var en helt spesiell kjemi mellom ham og meg som var gitt fra naturens side.

Vi pratet på tysk, og til tross for mine språkvansker, forstod jeg ham og han meg. Det var et spesielt møte, og vi opplevde straks å være på samme nivå. Jeg håper jeg ser ham igjen før jeg drar herfra. Danke Schön, liebe Christoph, 4 år.

Til alle som har vært med i 17. mai-komitéer

Dere har herved fått en stor stjerne fra meg. I år har jeg vært med, og i kveld er jeg ganske sliten. Mye jobb, mye å tenke på og likevel ganske fint. Det er fint å være med og gjøre noe for at denne dagen skal bli best mulig for alle barna som har gledet seg helt siden forrige 17. mai.

Det er litt rart, egentlig, for da Frøken Freken begynte i 1. klasse, var det en ting jeg var sikker på. Jeg skulle IKKE melde meg til 17. mai-komitéen når det ble vår tur. Hahaha, takke meg til klassekontakt, FAU og dugnad i idrettslaget, men definitivt ikke 17. mai. På foreldremøtet etter jul taklet jeg ikke stillheten som oppstod da spørsmålet kom, og meldte meg. Det vil si, venstrearmen min taklet ikke stillheten og løftet seg av seg selv, og vips, så var jeg ett av medlemmene. Jeg var litt skrekkslagen og litt stolt, for jeg liker jo å være en mamma som tar ansvar og bidrar, selv om jeg må gjøre noe jeg ikke synes er så kjekt og som jeg egentlig ikke synes jeg har tid til. Når jeg likevel var stolt og glad for at venstrearmen min tok ansvar, viser det at jeg har blitt litt voksnere siden 1. skoledag som mamma.

Nå er det over. Nesten, iallfall. Og opplevelsen er bare positiv. Komitéen har bestått av foreldre som stiller opp, melder seg frivillig til oppgaver og som samarbeider godt. Jeg har lært masse, organisert masse og bidratt til en kjempefin 17. mai-feiring på skolen. Jeg er både stolt og glad.

Apropos trening

Jeg har dessverre ikke hatt tid til å oppdatere bloggen min de to siste månedene, for jeg har vært så opptatt med å trene.

Gjett hva dette innlegget handler om?

Ja, riktig, det er trening!

I går ble prøvetimen min avlyst, men i dag er jeg klar igjen. Elixia står for tur. Treningsklær er allerede på. Fredag, eksamenslesedag, snart kaffe og så starten på treningslivet. Dette må jo bare bli en fin dag.

Litt pinlig?

Ja, det gjelder det nye treningslivet mitt igjen.

I går kjøpte jeg meg altså treningsbukse og -sko. Mens jeg satt ved pc-en og jobbet tok jeg meg flere ganger i å snu meg og kikke lengselsfullt mot skoene. Laaange blikk. Igjen og igjen. Og til slutt gjorde jeg det. Jeg reiste meg opp, gikk bort til skoene og tok dem på. Og så gikk jeg med dem inne. Og satt. Satt med dem hele tiden mens vi så to episoder av Deadwood.

Hilsen Monika, 8 år.

Trening 2

Ja, jeg er så gira for at jeg skal begynne å trene at jeg må skrive litt til.

Da damen fra Elixia ringte meg for å avtale prøvetime, spurte hun hva målet med treningen var, og jeg skjønte ikke hva hun mente. Jeg vil jo oppnå ALT!

Og der borte på armlenet på sofaen, ligger en ny treningsbukse, nye treningssko og en sports-bh. Hver gang jeg ser på dem, blir jeg varm om hjertet. Jeg skal de neste 12 månedene ofre ca 450 kr per måned i annen moro til fordel for trening. Det føles rett, og jeg håper det gjør det de neste 12 månedene også.

Opplysning

Jeg skal begynne å trene på treningssenter.

Treningslivet mitt de siste 5 årene kan oppsummeres slik

1. Trente litt hjemme, situps på kvelden og slikt, men det holdt ikke. Jeg trengte energi, og jeg ville ha oppstramming.
2. Jeg trente med stor motivasjon i styrkesalen til SATS i 7-8 måneder før jeg brått ble lei. Da gikk jeg over til aerobic og klarte å holde de 2 gangene i uken med trening noen måneder til.
   
3. Jeg flyttet, hadde ikke tid til å trene en stund, mistet all motivasjon, var støttemedlem et par måneder og sa til slutt opp medlemskapet
4. Jeg var både tynn og sprek da jeg sluttet, så det var ingen fare. Det kunne da ikke være så vanskelig å holde formen.

----opphold på noen år, litt opp i vekt, ikke så ille-------------klarer å sykle langt fremdeles---------- (hm, vil den streken akkurat dekke en side nå?)

Så går det galt. Fryktelig galt.

Jeg forelsker meg hodestups i en hobbykokk. En forholdsvis aktivitetssky hobbykokk, faktisk, og hvordan kunne noe tiltale meg mer?

• God middag nesten hver dag
• Teater i stedet for aktivitet
• Mye god vin
• Storbyferier i stedet for aktive ferier
• Lange kvelder med TV-serier
• Restaurantbesøk til stadighet
• Og mer god mat
• Og så kjøpte vi bil
  

Og der er jeg nå. På torsdag har jeg prøvetime på ett senter, fredag et annet. Fra neste uke har jeg medlemsskap på et treningssenter som er bindende i 12 måneder. Sånn er bare det.



(Og det verste av alt, jeg tør nesten ikke si det høyt: jeg gleder meg villt!)

Oppdatering

Jeg lever og er ved godt mot. Jeg kommer til å like dette. Om et par dager. Bilde? Jeg trenger litt tid ennå, men snart.

(Det var til Lenemor og sikkert flere)

Å klippe seg kort

Etter flere års vingling har jeg endelig bestemt meg for å gjøre noe drastisk med håret. Det skal bli kort. La meg si kort e.l. Bare unntaksvis synes jeg hårfrisyren min er fin, og da er det jammen på tide. Kjæresten har lovet meg at han kommer til å være glad i meg uansett, og jeg har lovet ham at det vokser ut igjen etterhvert.

Kryss fingrene. I morgen kl 14.00 skjer det. Jeg gruegleder meg.

Februar 2018

Da skal jeg betale siste avdraget på studielånet. Da jeg så over nedbetalingsplanen i dag, fikk jeg litt blod på tann og økte månedsinnbetalingene med 200 kr. Nå blir jeg garantert ferdig i 2017 en gang. *hoppogdansogsprett*

Jeg har aldri hatt så mange nødvendige utgifter som jeg har nå. Det er rentene sin feil. Jeg kan velge å klage, men da må jeg se bort fra at jeg faktisk sitter på en liten gullgruve i selve leiligheten. Akkurat nå for tiden har jeg stålkontroll på økonomien. Jeg har faktisk slik stålkontroll at jeg fremdeles kan gå ut og spise en bedre middag, og jeg klarer fremdeles å spare til ferier. Ja, ferier i flertall.

Det jeg egentlig ville si her, var at jeg opplever en nesten vanvittig tilfredsstillelse i å klare dette så bra!

Bare 25 timer og 27 minutter igjen

Om 25 timer og 27 minutter er det 2008.
Er det noe jeg bør få gjort på de timene som jeg tenkte at jeg burde gjøre i 2007? I grunnen ikke. 2007 har vært et fint år. Det fineste.

Hvis du har god tid, så ta deg tid til å klikke på lenkene til gamle blogg-poster som dokumenterer punktene. Jeg har kost meg veldig ved å lese gjennom gamle poster.

Her er en del av mitt 2007:

• Datteren min har begynt på skolen og trives både sosialt og faglig.
• Jeg er fremdeles forelsket og synes jeg har en fantastisk kjæreste som holder ut gjennom alle nykkene mine. Det beste er at han til og med liker den forskrudde hjernen min.
  
• Jeg har en fantastisk mamma, pappa og søster.
  
• Jeg har blitt kjent med en fin og varm familie på Tysnes.
  
• Jeg har vært i Berlin, Stockholm, Warszawa, Ålesund og på Kongsmoen for første gang.
• Jeg har tatt pedikyr og manikyr for første gang i mitt liv. Jeg håper det skjer igjen, for det var deilig.
  
• Jeg har blitt 31 år og hadde den fineste bursdagsfeiringen noensinne. Den kommer til å være et kjært minne for meg.
• Jeg har lest mer enn jeg gjorde i 2006 og vært mindre på internett. Litt mindre, hvertfall.
  
• Jeg har gode venner som jeg bare blir mer og mer glad i.
• Jobben gir meg mer faglig, og jeg stortrives sammen med elevene og kollegaene mine.
• Jeg er mer strukturert. Her er fremdeles rom for forbedringer.
• Jeg har gjort mye morsomt. Og ledd mye.
  
• Det ble Roskilde i år igjen. Litt plutselig, men det var veldig gøy!
  
• Jeg har stått på skøyter for første gang på gud-vet-hvor-lenge.
• Jeg har gått mye på teater, og til jul fikk jeg årskort for 2008.
  
• Jeg var en uke i London og ble enda mer frustrert over at jeg kommer til kort i forhold til kjæresten min når det gjelder stedssans. Jeg vil jo helst være best. Ellers var det en flott tur, og vi var i engelsk bryllup på et nydelig hotell i Guilford. Jeg hadde med bunaden og fikk masse oppmerksomhet fra alle de gamle tantene. Kjæresten min hadde gallauniform og fikk all oppmerksomheten fra de yngre damene.
  
• Jeg har blitt blodgiver og beinmargsdonor.
• Jeg har blitt bedre i engelsk ved å snakke mer, men mest ved å lese engelske bøker.
  
• Jenta mi har mistet 2 tenner, og hun håver inn tjukt med penger. Pengene har hun på eget initiativ bestemt at fattige barn i andre land skal få.
• Jeg har blitt flinkere til å fotografere og har fått min egen portfolio på foto.no
  
• Jeg har spist mye god mat som jeg aldri har prøvd før.
• Jeg har tenkt mye på klimaforandringene og hva jeg kan gjøre. Kollektivbruk og ikke så mye shopping er mine viktigste bidrag.
• Jeg har spist for mye snop.
• Det ble litt slalåm og langrenn. Nok langrenn, men for lite slalåm.
  
• Jeg er i ferd med å bli rik.

Og for å si noe du sikkert kommer til å få høre minst 100 ganger de neste 25,5 timene:

Takk for det gamle!

Renten opp igjen

I dag satte Norges Bank opp styringsrenten igjen for syvende gang i år.

Jeg har fremdeles penger hver måned til det nødvendige for å leve og for å komme meg frem og tilbake til jobb. Resten bruker jeg på livskvalitet. God mat, god drikke, reise og kultur.

Det er ingen tvil om at renteøkningene gjør meg mer miljøvennlig!

Jerntabletter

Blodgiver.

Det er meg det. Jepp. Fra og med i dag. Blodgiver.

*smaker på*

Det føles godt.

Det beste av alt var jerntablettene jeg fikk med hjem. De var så pene og passer så godt inn i hjemmet mitt. Nå har jeg ti stykker. Jeg håper jeg får komme igjen snart. Da har jeg tyve. Og etter det igjen tredve. Fytti, det kommer til å bli fint hos meg.

God-mor-dagen

Den er i morgen. Da skal datteren min få lov til å være stolt fordi mammaen hennes har bakt boller som skal selges på skolens solidaritetsaksjon. Og mammaen er litt forundret og veldig glad for at hun er en slik ordentlig bake-mamma som datteren kan bli stolt av. Det er mulig mammaen er litt stolt selv også.

Bloggmillionær!

Jeg er i ekstase! Jeg kommer til å bli rik! Nå kan jeg snart reise hvor jeg vil! Kanskje jeg også skal gå ned i 50% stilling for å få sove lenger om morgenene? Jeg skal bare spise ute! Jeg skal drikke de beste vinene! Jeg skal ta taxi hver dag! Jeg skal kjøpe masse Max Havelaar-produkter! Kjæresten min skal få Breitling og Jaguar til bursdagen! Og tur til Graceland! Og han skal få nytt undertøy til meg! Og nye støvletter til meg! Og! Og! OgOgOgOgOg...

Hva som har skjedd? Bloggen min har steget 2822,70 % i verdi siden 23. januar!

Hvor skal dette ende?

My blog is worth $2,822.70.
How much is your blog worth?

Jeg spanderer!

Da bretter jeg opp ermene

Og tar fatt på skoleårets første rettearbeid. Status: 50 igjen.

Dette så jeg ikke komme

Det har utviklet seg gradvis i løpet av det siste halve året, men jeg kan ikke annet enn å konstatere det nå. Jeg har mistet gløden. Det fenger meg ikke. Jeg må ikke bare ha det. Det har vært mitt ønske i flere år at det skal skje, at jeg skal få kontroll, og nå ser det ut som det er oppfylt. Hvordan det føles? Ganske greit, til og med vidunderlig noen ganger. Andre ganger kjedelig å ikke nyte det som tidsfordriv. Det verste er faren for å miste kontakt med en del folk som finnes bare der. Ja, du skjønner hva jeg snakker om? Diskusjonsforum, msn, formålsløs surfing. Jeg ble lei. Nå leser jeg bøker igjen. Så får vi se hvor lenge det varer.

Tagget til poesi

Jeg har blitt tagget
Faen
Jeg hater å bli tagget
Hatet
Preteritum
Utropstegn
Denne gangen var det gøy
Gøy

Lenemor sier altså at jeg må gjøre siste posten min om til fantastisk poesi. Den siste posten min handlet om å henge med på hvor en slenger rundt seg med kommentarer, og det var hos Sissel jeg fant tipset. Mitt bidrag til poesiens verden blir som følger:

Sissel, Sissel
Hei, hei, hei
Ingen Sisler er som deg

*tilfreds*

Er det meningen at jeg skal tagge videre nå? Jeg fikk den av lenemor, så henne kan jeg ikke tagge. impen hadde allerede diktet, og i tillegg hadde hun visst tagget meg også. Siden jeg er latere enn de late, tagger jeg herved alle de som føler behov for å gjøre siste posten sin om til vakker poesi.

Matematikklærere i alle land...

...konstruer på data!

Jeg har lært det i dag, og det er en viss mulighet for at jeg er hekta. Bruker jeg ikke mer enn nok tid foran pcen allerede? Programmet er gratis og heter Geogebra. Ovenfor har jeg konstruert en rettvinklet trekant, samt kvadratene til sidene. Deretter har jeg brukt muligheten for å legge inn funksjoner til å bevise regelen. *stolt*

(s=0 nederst til venstre er svaret på kvadratet av hypotenusen minus summen av kvadratene av katetene)