03 februar 2011
Best of life?
I går så jeg La Cage aux Folles for tredje gang. Det er et fantastisk stykke, og jeg blir så glad av å se det. Da jeg satt meg i setet mitt, kom følelsen ganske fort. Stykket gir meg et vanvittig kick. Jeg blir suppesøt-romantisk når Jean Michel synger om hvor forelsket han er i sin Ann, jeg blir kjempetrist når Albin sinnasynger "Fanden så stolt, skrik ut: Jeg er som jeg er", jeg blir øm langt inn i hjerterota når George synger om første gangen han og Albin møttes, jeg ler hysterisk når Albin skal lære seg å være mann og når de hopper ut av manus på de samme stedene hver forestilling, jeg blir rødmeflau når George og Albin kliner i sluttscenen, og jeg kjenner meg uendelig lykkelig under applausen når de synger at min beste tid er nå og at jeg må ta vare på den.
I pausen var jeg høyt oppe og fridde like godt til hele La Cage aux Folles på facebookprofilen min. Etter et slikt stykke er jeg uberegnelig så det holder og kunne vært med på det meste i pur entusiasme over hva jeg har opplevd.
Tradisjonen tro kom jeg forelsket ut fra forestilling i går også. Bjarte Hjelmeland holder stand ennå, men i går ble jeg også fryktelig sjarmert av Frode Bjorøy. Og så er han så fin i den dressen. Alle menn burde ha slik dress.
Og som de sier på La Cage: Ta hver dag med en klype salt og tykt med glitter! Bra motto for et bra liv.
14 januar 2011
Teater
Hvis stykket er ordentlig godt, blir jeg forelsket i minst en av skuespillerne. Det har lenge vært Vidar Magnussen, men nå tror jeg jammen meg at jeg er forelsket i en homo. I Bjarte Hjelmeland som kliner med Bjørn Wilberg Andersen i siste scene. Klining er fint på teaterscenen også.
Dagens stykke var La Cage aux Folles. Jeg har sett det en gang før og skal igjen om et par uker. Det er jeg så glad for, for jeg er ikke klar til å slippe ennå. Replikkene, sangene, følelsene. Jeg må få ha dem litt til. Tenk at de snart forsvinner. Det er så trist. Jada, det kommer nye, og de jeg har i dag, vil komme i skyggen av de nye. Det hjelper bare ikke akkurat nå. Nå har jeg lyst til å flytte inn på DNS.
Og neste gang skal jeg synge sammen med dem:
Jeg er som jeg er
Her er et liv, bare jeg eier
Se det du vil se
Senk meg i kne, løft meg til seier!
Dette har vært en utrolig fin dag.
21 november 2007
Godt nytt teaterår!
15 september 2007
Så går vi videre...
Ellers blir dette en fjasepost der jeg forteller litt om dagen min i dag og sånn. Jeg har aldri fortalt hva jeg har gjort en helt vanlig lørdag før, så det skal jeg altså gjøre i dag. Jeg tar det punktvis.
- Jeg fikk sove til halv ti og betaler tv-lisensen med glede.
- Jeg hentet en kunstplakat i posten som jeg har tenkt å ramme inn og henge opp i stuen. Den er så kul at den mest sannsynlig skal få hedersplassen.

- Frøken Freken hadde et sterkt ønske om risengrynsgrøt til middag. Venninnen ville også spise hos oss, så jeg lagde ekstra mye. Så var de på besøk hos Venninnen en liten stund, og da de kom ned til middag, ville ingen ha, for de hadde akkurat spist risengrynsgrøt der. Er det lov å slå små barn med varme gryter? Andres barn også? Jeg hadde jo ikke engang lyst på risengrynsgrøt.
- Jeg har tråkket rundt i over en time med vonde sko i håp om at de etterhvert skal bli gode, for de er så veldig fine.
- Jeg har kjøpt lottokupong. Hvis jeg vinner, kaster jeg muligens skoene fra punkt 4.
- Jeg prøver å fortrenge at jeg har tatt på meg ansvaret for å pønske ut noe lurt til pappa sin 55-årsdag. Kanskje jeg skal satse alt på å finne noe i London? Jeg skal til London 17. oktober.
- Og så går jeg fremdeles rundt og smiler fordi det var så fryktelig fint å møte en tidligere elev i teateret på torsdag. Jeg smiler også fordi Kirsebærhaven var fin.
- Jeg har drukket akkurat fire kopper kaffe. Det er faktisk helt sant.
- Jeg har lenket til min søsters blogg om niesene mine. De er fryktelig søte, og mammaen er fryktelig fin. PCen hennes er oppe på lemen, så den heter På lemen-tanker.
- Nå har jeg ikke tid til å sitte her mer, for jeg skal lese videre i siste boken i G.S. sin bergenstriologi. Den går til 1999. Jeg flyttet til Bergen i 1996. Tenk hvis han nevner Jan Eggum sin utekonsert med filharmonien på festplassen i 1996? I såfall var jeg der.
29 mai 2007
Impulsiv
Ja, det hender det at jeg er innimellom. Og i disse innimellom-periodene blir det tatt mange raske avgjørelser.
I går skulle jeg og Tina se Peer Gynt. Siden den var satt opp under festspillene, hadde jeg kjøpt billetter for lenge siden. 640 kr totalt. Vel, med den temperaturen som var i Bergen i går fant vi raskt ut at vi ikke kunne sitte inne i Logen i 3,5 time. Det forekom oss rett og slett helt umulig. Derfor ga vi billettene til de første vi møtte og gikk og satt oss utenfor Logen i 3,5 time i stedet. I løpet av disse timene inngikk vi en avtale om å ikke ta med oss klær når vi skal til Warszawa sammen slik at vi blir nødt til å kjøpe alt nytt. Det virket som en fantastisk idé i går, men i dag er jeg ikke helt sikker lenger. Tenk hvis vi ikke finner noe og må gå i de samme, svette klærne hele tiden? Skrekk og gru.
Vel, i løpet av kvelden gjorde jeg også noe annet. Jeg kjøpte festivalpass til Roskilde. I år skulle jeg ikke dra. Jeg orket ikke teltlivet ett år til. Orket, som i preteritum, for nå orker jeg visst likevel. Plutselig. Det skjedde da Even og Per Henning kom ramlende inn i haven. Jeg hadde ikke sett dem siden Roskilde i fjor, og vips, så hadde jeg kjøpt pass i år også!
Jeg tror det blir verd turen!
22 april 2007
På do på DNS
Det er noe som alltid forundrer meg når jeg er på Den Nasjonale Scene, nemlig plastbegrene som henger inne på toalettene. Jeg antar at de er der av en så fornuftig grunn som å ha vann i, men hvordan i alle dager skal jeg klare å drikke av noe jeg pleier å tisse i? Friskt tiss og sykt tiss. På legekontoret. På legevakten. På sykehuset. Overalt. Aldri om jeg vil klare å nyte vann fra et slikt beger.
16 mars 2007
Seksuelle nevroser
Jeg skulle hvertfall ønske det var slik, men en kveld da jeg var rundt ti-elleve år hørte jeg noe jeg ikke skulle høre. De trodde jeg sov, for jeg latet som. Jeg latet aldri som igjen. Aldri. Etter en stund trodde jeg noe var alvorlig galt, satte meg opp i sengen, foldet hendene så raskt jeg kunne og ba. Inni meg, selvfølgelig.
Velsign oss Gud Fader
Velsign oss Guds Sønn
Velsign oss Gud den hellige ånd.
Det hjalp. Ingen døde.
Nå er jeg voksnere og mer moderne hva sex angår. Jeg har til og med hatt sex. Med mer enn én. Ja, mer enn to også. Kanskje mer enn tre, men det kan jeg ikke si i tilfelle mamma en gang skulle komme over denne siden. Jeg kan i alle fall ikke si at jeg hadde sex i går. Mer enn én gang. Kanskje mer enn to også. Mamma, hvis du nå allerede har funnet bloggen min, må jeg bare få si at jeg alltid går på do etter et samleie slik at jeg ikke får blærebetennelse.
Jeg skriver egentlig dette i anledning et teaterstykke på DNS som heter ”Våre foreldres seksuelle nevroser”. Jeg skal se det om en uke og gleder meg. Det eneste som bekymrer meg, er at han som slakter ”Tiden er vårt hjem” lovpriser denne.
(Her kan du teste om du bør se stykket eller ikke)
(Ehm, min søster fortalte meg akkurat at hun har hørt meg ha sex flere ganger. Selv om det er minst hundre år siden, er det skrekkelig pinlig)
