De blå skålene

Når jeg skal spise risengrynsgrøt til middag, må det være i en av de blå skålene. Noen hevder at det ikke er noen forskjell på de blå og de hvite. Tull. Det må være en blå skål.

Image

I dag tok jeg en test som bekreftet at jeg ikke var kjerring. Jeg var faktisk langt fra kjerring. Så langt jeg kunne komme på akkurat den testen. Det føltes godt med tanke på gårsdagens facebook-status:

Jeg har jobbet med å fremstå som ung i hele dag. Over middels måloppnåelse kan bekreftes av taco-handel på Prix (ok, det er til barnebursdag i morgen, men innholdet i handlekurven var likevel ungdommelig) og to nye kviser. Jeg har til og med blitt facerapet (for et grusomt ord) akkurat slik ungdommen blir det:

 Det var riktignok av en venninne i førtiårene som gjorde det, men en facerape er nå en facerape.

Så - midt i denne ungdommelige suksesshistorien går jeg hen og river ned alt. Ikke ved å se 14 (!) episoder av Big Bang Theory, for det er i grunnen ganske ungdommelig, men ved å se de siste 12 for at jeg skulle ha noe å gjøre på mens jeg strikket...

Det er mulig jeg må jobbe mer målrettet og systematisk med imaget mitt...