De blå skålene

Når jeg skal spise risengrynsgrøt til middag, må det være i en av de blå skålene. Noen hevder at det ikke er noen forskjell på de blå og de hvite. Tull. Det må være en blå skål.

Borte?

Da har vi bare natten igjen sammen.
En skarve natt.
I morgen tidlig forlater du meg.
Hvordan skal jeg holde ut?

Jeg har funnet en erstatning.
Ikke bli lei deg.

Det er bare rent fysisk.
For det er deg jeg elsker.

Kom snart igjen fra verkstedet, kjære mobiltelefonen min. Hulk.

I dag har jeg tjent ganske mange penger

Det hadde seg nemlig slik at jeg skulle kjøpe meg noe, og så hadde jeg på forhånd satt en makspris. Som vanlig, men denne gangen skulle jeg ikke over prisen. Veeeel...jeg burde ha skjønt hvor det kom til å ende...

Åh, den så ganske god ut. Kanskje jeg skal prøve den? Ja, den er jo for dyr, men det skader jo ikke å prøve...

Åh, den var myyye bedre enn den andre jeg prøvde som lå innenfor maksprisen. Myyyye.

Hm...tenke, tenke...den er jo på tilbud...

"Du, damen, er den prisen inkludert sånn og sånn?"
"Ja."
"Hm...har dere den på lager?"
"Javisst"
"Ehm...øh...hehe...eh, jeg tar den, jeg."

En liten stund var jeg ganske satt ut over at ufornuften nok en gang seiret, men så begynte jeg å tenke litt:

La oss si at denne tingen hadde kostet 15000 kr og nå var satt ned til 10000 kr. Da har jeg jo i teorien praksis tjent 5000 kr. Hvis jeg trekker fra fortjenesten på kjøpsprisen, er jeg nede i 5000 kr og dermed innenfor makspris. Hvis jeg i tillegg tar med i regnestykket at jeg lot være å kjøpe teppe, skrivepult og diverse småting pga. den innbilte budsjettoverskridelsen, er jeg så godt som nede i null. Jeg fikk altså denne tingen helt gratis og har tjent 15000 kr i dag.

Jeg lurer på hva jeg skal bruke de 15000 kronene til.

Ehm...

Kan noen vennligst...

1. ta fra meg kredittkortet mitt
2. slette PayPal-kontoen min

Mvh
Impulsiv

Monika mister hodet

Det skjer på etsy.com - på vintage-avdelingen, nærmere bestemt under clothing og dress. Jeg har gjort det mange ganger før, og vet at jeg blir hengende der i flere timer. Men ikke i dag. I dag skulle jeg bare ta en bittebittebittebittebittebittebitteliten titt. Bitteliten.

HAHAHAHA - VERDENS STØRSTE SELVBEDRAG!

"Joooachiiim, kom hit litt. Er denne fin?"
"Denne da? "
"Å, jeg fant en til. Kom og se. Kan jeg ha den?"

Det ble først tre kjoler, en genser og en vest. Og vips så ble det to kjoler til. Hver gang jeg bestiller, så blir det minst ett bomkjøp, så jeg er spent på hva som må stues vekk i skapet denne gangen. Heldigvis koster de fleste tingene bare noen få hundrelapper.

Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget, måtte jeg innom igjen for å finne den direkte linjen til "dress", og da tenkte jeg - tenk så morsomt det hadde vært å skrive i bloggen at mens jeg gikk innom for å sjekke noe til akkurat dette blogginnlegget, så kjøpte jeg en kjole til. Jeg bladde nedover, vurderte en kjole, likte den egentlig ikke, men vurderte å kjøpe den likevel bare så jeg kunne skrive om det her. Det hadde jo vært så gøy!

Vel, et sted går grensen. Til og med for meg. Jeg kjøpte den ikke.


What happends at etsy, does not stay at etsy's. It is sent to me...

Gave fra mammaen sin

Jeg får fremdeles gave fra mammaen min når hun har vært på tur. Noen ganger iallfall. 34,5 år og minst like glad som da jeg var barn. Da forventet jeg det, men nå blir jeg bare overrasket og glad. Det er så koselig!
 
Denne gangen fikk jeg en kjempefin wraparound eller hva det nå heter til å surre rundt meg når jeg går i bikini. (Hvorfor skulle jeg trenge det? Prøver hun egentlig å fortelle meg noe? Hmmm...).

I tillegg fikk jeg en ny mascara. Jeg har den beste mammaen.

Bursdagsgaveønske

Jeg ønsker meg en dings som gjør at man kan bruke ctrl+f på bøker og artikler i papirformat.

På forhånd takk.

JEG GARANTERER AT DU BLIR FULLSTENDIG FORNØYD

Når man har et eget lite firma, samme hvor lite det er, så må man forvente å få litt reklame innimellom. I dag har jeg fått tilbud om den lasergraverte Madison-pennen! Ved hjelp av pennen som forener klassisk og moderne stil med trekantet utforming skal jeg både imponere nåværende og fremtidige kunder, samt skrive lett og uanstrengt ved hjelp av jumbo-patronen med silkemyk kule av karbon.

Ved å gi denne gaven til mine kunder, skaper jeg et inntrykk av prestisje og utmerkelse. Ikke bare vil de huske min omtenksomhet og gavmildhet, men de vil tenke på mitt firma hver eneste dag og dele sine følelser med alle venner som legger merke til og beundrer denne helt enestående gaven.

I fine utsalgsbutikker vil man måtte regne med å betale opp til 40-80 kr for skriveredskap av denne kvaliteten. Takket være min enorme kjøpekraft, vil prisen for meg ikke være 80 kr, heller ikke 40 kr, men......kun kr 12,90 hvis jeg bestiller 50 stk i dag.

Kan jeg ta sjansen på å gå glipp av denne muligheten til å skape tillit og godvilje hos kundene? Og ved å bestille bare litt flere penner,kan jeg tjene 2 kr per penn.

Fremtidige kunder - here I come!

Favorittjakka

Favorittjakka mi. Flere år gammel og skikkelig rødvinsmarinert.

Kan brukes til alt. Passer til alt. Fin til alle mulige klær. Genial jakke.

For noen dager siden oppdaget jeg sannheten.

Den kan ikke brukes til alt. Den passer ikke til alt. Den er ikke fin til alle mulige klær. Alt det der var jo inni hodet mitt.

Alle disse årene og jeg har ikke sett hvordan den egentlig ser ut. Utenfor hodet mitt. Men vet du hva? Jeg bare driter i det.

Genial jakke. Favorittjakka mi.

Materialisme

Herregud, så lykkelig jeg kjenner meg nå!

Ett skjørt.
En kjole.
Ett smykke.
En hemmelighet.

Det var altfor lenge siden sist, og dette fortjente jeg!

Du och jag, etsy. <3 br="">

(jeg håper bare det passer...)

Jeg - en ødelegger

Jeg har det med å ødelegge ting, andre sine ting, bare fordi jeg synes det er en god ide. I går skjedde det igjen.

Vi hadde hørt på en cd med fryktelig dårlig musikk. Da eieren gikk, glemte hun å ta med cd-en, så jeg tok den ut av spilleren og knakk den.

Det enkle er ofte det beste.



(CD-en var brent, og jeg har sagt unnskyld)

Sist gang kastet jeg en crocs.

Litt pinlig?

Ja, det gjelder det nye treningslivet mitt igjen.

I går kjøpte jeg meg altså treningsbukse og -sko. Mens jeg satt ved pc-en og jobbet tok jeg meg flere ganger i å snu meg og kikke lengselsfullt mot skoene. Laaange blikk. Igjen og igjen. Og til slutt gjorde jeg det. Jeg reiste meg opp, gikk bort til skoene og tok dem på. Og så gikk jeg med dem inne. Og satt. Satt med dem hele tiden mens vi så to episoder av Deadwood.

Hilsen Monika, 8 år.

Rydding i gamle minner fører til samtidig rørthet og flauhet

Er ikke det den beste overskriften, så vet ikke jeg!

For noen dager siden hentet jeg resten av stæsjet mitt fra før jeg flyttet hjemmefra på ordentlig. Det er kanskje på tide når man har passert 33 år. Min søster var nok også glad for å få et helt ekstra kott til disposisjon, siden det er hennes hus nå...

Et av høydepunktene var boksamlingen min. To esker med bøker fra Pennyklubben og juniorbokklubben. Nå vurderer jeg om jeg skal la Frøken Freken overta alt sammen, eller om jeg skal gi noen til Fretex for å styre henne unna hestedilla. Bobseybarna skal hun iallefall få lese. Kanskje vi må lese dem sammen? Og se på toppen til høyre, der ligger Barnetimeboka. Åh.



Noe annet som lå i bokhaugen, var skoledagbøkene fra ungdomsskolen. Vi levde gjennom de bøkene, og det lå stor prestisje i å ha en kul dagbok. Jeg elsket mine, og de var fulle av utklipp fra blader og aviser, samt navnet på den jeg til enhver tid var forelsket i. Jeg var ikke forelsket i så mange forskjellige, for mine forelskelser kunne gjerne vare i år, og de var nesten alltid ulykkelige og på avstand. Sukk. Det er godt å være voksen og ha selvtillit. Det er hardt å være ulykkelig forelsket i pubertetstiden, særlig når man sper på sorgen med suppete, ekle sanger som man føler er skrevet til seg selv. Det var ikke den sang jeg ikke kunne tilpasse kjærlighetssorgen min. Hoho!

Her var jeg visst ferdig med Kjetil-forelskelsen:



Selv om det var fotball som var det store, hadde jeg også hestedialla i noen år. Sammen med en venninne lagde jeg planer for hvordan vi skulle få HELE klassen interessert i hester. Vi skrev lister med delmål, som bestod i å henge opp hesteplakater i klasserommet og ta med hestebøker til klassebiblioteket. Jeg kan røpe at det ikke virket. Klassekameratene mente fremdeles at hest luktet pest, ingen protest. I løpet av disse årene klarte jeg å skaffe meg en del utstyr som jeg fant igjen i kottet:



Jeg hadde også egen frimerkebok. Mon tro hvor lenge den interessen varte? Det kan ikke ha vært mange månedene, men jeg husker godt hvordan det kriblet i magen av glede den gangen jeg gikk på postkontoret helt alene for å kjøpe norske frimerker til samlingen min. Åh.



Ja, og så var jeg en skikkelig juksepave. Her er beviset som fjerner all tvil:



Russeutstyret mitt dukket også opp igjen. Frøken Freken i askepottkjole syntes det var stor stas å få prøve den, og jeg kan konstatere at wunderbaumen som jeg fikk i lua etter å ha gått med den en hel dag, fremdeles lukter eh, ja, ...wunderbaum.



Etterhvert flyttet jeg delvis hjemmefra, og en periode kjøpte jeg MANGE ting til hybelen. Det at jeg hadde sommerjobb på en butikk som solgte slik, hjalp ikke. Et helt sett med slike er nå donert til Fretex:




Ååå, så pen denne pyntevognen var på kommoden min! Nå har Fretex fått den også. Den var på sitt aller peneste da jeg hadde tørkede roser oppi.




På lærerskolen hadde jeg forming, og der lagde jeg selvfølgelig ting til hybelen. Grytekluter i lappeteknikk med høstfarger. Juhu! Jeg ga dem til Fretex også. De var flott sydd, men fikk ikke lov å bli med hjem likevel. De var fine den gangen, men ikke nå lenger. Man kan jo ikke ta vare på alt selv om man har laget det...:) Jeg fikk faktisk 2.2 i samlet karakter i forming (sløyd, tekstil, tegning, kjeramikk). Hvem skulle trodd det om meg? Jeg må si meg stolt av den!



Og *host* hvem har ikke vært medlem av en bokklubb på 90-tallet og fått minst ett sett av disse i vervepremie? Fretex værsågod.



Og helt til slutt puslespillet mitt. Jeg elsket å pusle, men dette på 5000 brikker klarte jeg aldri. Det er jo ganske kult, og kanskje jeg prøver igjen, men det kommer uansett aldri opp på noen vegg hjemme hos meg. Kanskje en garasjevegg en gang? Puslespill limt på en plate og rammet inn er ikke noe annet enn harry. Sånn er det med den saken.



Det er fint å rydde i gamle minner, og nå har jeg alle tingene mine hjemme hos meg selv. Iallefall det som er igjen av dem. Det føles fint. Velkommen hjem!

Sommeren da vi fikk det store kjøpe- ting-til-hjemmet-kicket

Jeg som ikke har kjøpt ting til leiligheten på flere år, er nå den stolte deleier i følgende nyanskaffelser:

Brødbakemaskin
Iskremmaskin
Støvsuger-roboten
Mini-støvsuger
Buksepresse
Gassgrill
En gammel Tandberg-stereo

Og vet du hva? Jeg er fornøyd med alt. Alt anbefales.


(To av tingene er forøvrig kjøpt brukt :forsøker å redde delvis-miljøvennlig-imaget:)

Forelskelsen kom brått og heftig, og ganske snart utviklet det seg til ekte kjærlighet

Det har skjedd noe fantastisk i livet mitt. Noe som gleder meg hver eneste dag. Har du kjent på følelsen av å våkne full av forventning en morgen? Før du husker helt hva som skal skje kjenner du bare den gode, spennende følelsen som fyller deg. Og så våkner du litt og litt og skjønner at følelsen er ekte. Det er noe spesielt som skal skje i dag. Noe stort og gledelig.

Slik har jeg det hver dag. Flere ganger hver dag. Og slik har det vært siden 26. juni. Det var da jeg møtte ham.

Det var da jeg skjønte at jeg sannsynligvis aldri skal støvsuge igjen.

Han heter Roomba. Rrrrooooomba!

Roomba er en støvsuger som:

• går over dørstokker

• støvsuger tepper og gulv
  

• kommer under det meste

• stopper og rygger hvis den kommer til trapper

• virker

• virker

• og virker. Hver gang.
  

• er min

Hjemmet dens er en ladestasjon. Vi trykker på en knapp, så rygger den ut og støvsuger hele rommet. Eller flere rom hvis vi ønsker. Når den er ferdig, kjører den fint tilbake til ladestasjonen igjen. Når ferien er over, skal den programmeres til å støvsuge mens vi er på jobb.

Samboeren min snakker til ham og ser på ham med blikk kjærligere enn jeg får. Datteren min klemmer på og viser ham frem til alle nabobarna.

Velkommen i familien, kjære Roomba!

Ta deg tid til å nyte videoen fra youtube: