Jeg står imot presset

Det har presset på i hele dag, og det har ikke vært lett å stå i mot. Flere ganger har jeg vært på nippet til å gi etter. Hver eneste gang har jeg vunnet over svakheten. Jeg er så stolt. De nye conversene ligger fremdeles i esken, og jeg overvunnet den barnslige trangen til å ha dem på inne.

(Sukk,jeg hadde gjort det om jeg hadde vært hjemme, men på hytta hos mamma ble det litt flaut. Jeg elsker å gå med nye sko inne. Det gjør meg glad på en deilig, barnslig måte.)

Hilsen Monika 34,7 (9) år

Ting man (jeg) lurer på

Vet folk med rar stemme at de har rar stemme? Hvordan skal man kunne vite det selv? Man hører den jo innenfra og med gjenklang i knoklene. Hvordan er egentlig stemmen min? Jeg tror den er ganske rar. Hvis jeg prøver å være objektiv når jeg hører på lydopptak, høres den iallfall ganske merkelig ut. Iallfall om jeg synger, for av og til tenker jeg at jeg synger ikke så ille, og i overmot tar jeg det opp på mobilen eller noe, og vips, så lander jeg på jorda igjen. Stemmen min kan bare være merkelig, for jeg har ingen annen stemme å bytte den med, og det er helt greit. Jeg er for stor til å bli lei meg, og jeg liker å være selvironisk.

De fleste har helt normal stemme. Noen har spesielt fin stemme. Ikke så mange. Kanskje de ikke vet det heller? Det er i såfall ganske synd, for det er så fint med fine pratestemmer. Syngestemmer også, men det er noe annet.

Voksne valg

Jeg savnet Frøken Freken noe aldeles fryktelig i går. I dag også. De voksne valgene man noen ganger tar, har noen kjipe konsekvenser. Det hjelper masse at hun har det strålende fint med den andre halvdelen av familien sin og knapt har tid til å tenke på mammaen sin. Det hjelper også på at den andre halvdelen av familien hennes er like glad i henne som jeg og gjør minst like mye for at hun skal ha det fint.

Og hvilken rett har jeg til å sippe som er den som er voksen og kan velge? Dessuten er jeg sammen med fine folk og har hatt en fin jul til nå. Det er bare det at den viktigste mangler...