Det er så mye spennende som skjer for tiden at jeg alltid har noe nytt å fortelle ham, og han blir bekymret. Jeg sier han skal slappe av, for det meste av det jeg gjør, gir meg energi. Han er bekymret likevel.
Jeg har jobben min som jeg har vært borte fra i 6 uker. Det var deilig å begynne igjen denne uken. Prate med de fine elevene, undervise i de fine fagene, finne på nytt fjas sammen med de fine kollegaene. Og ikke minst - jobbe overordnet med å utvikle naturfaget på skolen vår.
Så har jeg studiet. Innspurt i skriving av masteroppgaven med nettopp avsluttet feltarbeid. Jeg lærer så mye, og jeg skriver om noe som virkelig interesserer meg - naturfagdidaktikk og IKT.OK, jeg innrømmer at jeg burde brukt mer tid på studiet, men det får nå bare være...
På tirsdag skal jeg holde kurs for realfagslærere i vgs om bruk av mentometerknapper i naturfag. Det er det samme jeg skriver masteroppgave om, så jeg gleder meg til å dele videre.
Jeg underviser og veileder lærerstudenter i faget "IT i pedagogisk virksomhet". Tenk at jeg får lov å formidle det som er interessant til de som er og skal bli lærere. Tenk at akkurat
jeg har fått den muligheten. Det er så engasjerende, og studentene er så fine!
På mandag hadde jeg temadag for it's learning i underveisvurdering. Det er også noe som engasjerer meg stort, og kursdeltakerne delte mye, så en del av temadagen ble mer dialog enn forelesning. Slik liker jeg det.
I april skal jeg ha innlegg på it's learning sin Brukerkonferanse, men det beste av alt er at jeg skal få delta på konferansen og lære og bli inspirert.
Toppen av det hele kom i en e-post torsdag kveld. Der var det en forespørsel om å delta på en liten konferanse om digital læring i Østerrike. Det var fra en som hadde hørt presentasjonen min på Online Educa i desember og som ville at jeg skulle komme til Østerrike. Jeg tenker på det nesten hele tiden og er ordentlig hyperglad. Jeg har aldri vært i Østerrike, så det føles virkelig eksotisk. Det er i en liten, nydelig by i Tyrol. Tenk at jeg skal det, da! Selv om jeg helt sikkert trenger helgen til studiene, må jeg nok reise dit på fredagen. Det sa mamma at jeg burde, så da bør jeg det. Eller - jeg har ikke sagt ja til oppdraget ennå, men det er bare fordi jeg later som jeg forhandler om betaling. Jeg reiser uansett hva jeg får, men det kan jeg jo ikke si til dem. Ikke ennå, iallfall.
I tillegg til dette har jeg et (altfor) sosialt liv med teater, vin, lunsjer og venninneavtaler.
Virker jeg litt hyper? Vel, kanskje jeg er litt hyper, men er det så rart med alt det gøye jeg får gjøre? Dessuten er jeg fryktelig høyt oppe etter e-posten om Østerrike.
