Denne posten er egentlig til alle under utdanning, men egentlig også til alle som ikke er det.
Siden fredag har jeg brukt noen timer sammen med engelske L&L, hvilket innebærer at jeg har snakket en del engelsk. Det er lettere andre dagen enn første, men likevel er det fryktelig frustrerende at jeg ikke snakker engelsk minst 10 ganger bedre enn jeg gjør.
Det verste er ordforrådet. Vri og vende på setningene for å få sagt det jeg vil uten å bruke de ordene jeg ikke kan. Stotre og leite, spørre kjæresten hva det heter på engelsk. Smile når de sier noe morsomt, for jeg bare tror det er morsomt. Det var et par ord der jeg ikke helt fikk med meg.
Det meste går heldigvis greit.
For det meste er det veldig hyggelig.
Mesteparten av tiden er jeg avslappet i forhold til det begrensede ordforrådet.
De tar meg som jeg er. Det virker ikke som de synes det er kjedelig at jeg er med selv om jeg ikke akkurat står for de mest interessante samtalene. Tvert imot. De lar meg mangle noen ord og legger vekt på det jeg sier i stedet for det jeg ikke sier.
Jeg angrer. Veldig. Den gangen jeg var bedre i engelsk enn nå. Den gangen jeg var fremadstormende, lettlært og full av energi. Hvorfor holdt jeg ikke engelsken ved like? Hvorfor utviklet jeg den ikke videre? Neida, det er ikke for sent, men jeg klarer ikke å gå inn for det med liv og lyst. Eller - jeg har jo lyst, men jeg er for lat, ukonsentrert og internettavhengig. Hva jeg har tenkt å gjøre med det? Ta ett skritt om gangen. Små. Ikke gjøre det til noe som stresser meg. Og hvis noen vet hvor man kan få det gratis, betaler jeg godt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Ai knåw verri mutsj vått jur spiking abbout. Wi niid to praktiss, praktiss, praktiss. *nikker*
Neida. Så ille er det ikke. Men forfallet har vært stort! Jeg merker det godt dersom jeg prøver å delta på engelskspråklige fora. Muntlig tør jeg ikke å tenke på engang. Det som var så lett!
Jeg stusset litt her om dagen da jeg vegret meg for å lese en bok på engelsk. Det gjorde jeg aldri før i tiden. Faktisk hendte det rett som det var at jeg foretrakk den engelske versjonen, selv da jeg gikk på ungdomsskolen.
Uff.
Kanskje det er noe i det de sier:
Use it or lose it.
Du er flink, det er ikke så ille som du gjør det til. L&L sa jo det de også! Uttalen er bra, og grammatikken er helt fin. Det eneste er ordforrådet, men det ordner seg med en gang du leser en bok eller to på engelsk.
Dessuten hadde L og jeg noen samtaler med veldig uvanlige tekniske uttrykk (fra sjøfart og forsvar) her og der som jeg tviler på at svært mange ville fått med seg.
Vi får lese sammen, lin!
Shogan, du er jo så flink, og da blir forskjellen så stor. Og takk. Jeg sa jo også selv at det gikk greit mesteparten av tiden.
Jeg har mitt eget språk-lære-prosjekt om dagen. Har opprettet en blogg på det aktuelle språket (for meg er det italiensk), og prøver å finne interessante blogger derifra. Det jeg prøver å si er begynn å lese/kommentere på engelske blogger, og evt. opprett en egen engelsk blogg. Da kan du bruke internettavhengigheten din til å lære engelsk.
Selv hevde jeg meg fra et heller mediokert engelsknivå, til et ganske greit et ved å se en hel masse film.
I think You're English is fine, I know nothing about Your pronunciation, but You seem to have the vocabulary in place at least. And if You maybe feel Mr Sailor is even better, well, maybe that's because he practises more. After all, he keeps his blog in English, and I guess he has to do a lot of English reading as well.
I'm not afraid to speak english at all, it's just bloody annoying when I don't know the words I need to use.
Thank you for the advice, sonja. See, I'm writing english now!
Endel engelsk pensum, tre måneder i utlandet og naboer fra utlandet har fått meg i gang.
Jeg vil også tre måneder til utlandet. Hvem passer datteren min?
Var det ikke sånn at noen glass rødvin hjelper på engelsken...?
Det har du rett i. Jeg må slutte å snakke engelsk edru.
Legg inn en kommentar