Ta det rolig, ta Tide

Ja, ta det rolig. Veldig rolig. Roooolig. Ingenting er som å være under tak i regnvær. Godt lent tilbake på en trebenk i et busskur. Putene godt ordnet til bak ryggen og et pledd til å varme beina. Fotskammel. Hodet støttet mot sementen. Roomservice har kommet med aviser og kaffe. Max Havelaar. En massør jobber med skuldrene mine mens jeg håper bussen blir litt til forsinket. Ingenting er som å vente 25 minutter i et busskur med roomservice. Men akk, der kommer bussen. Skuffelsen går raskt over til behagelig glede når bussjåføren hilser min "Du er sein" med en overstrømmende hyggelig "Ja, du sier ikke det?". Mitt høflig fremførte forslag om å legge denne ti-på-fire-forsinkelsen inn i rutetabellen blir også møtt med høflighet, det til tross for at det ikke er bussjåføren sin feil at det er rushtrafikk, at det ikke er han som bygger veiene og at det ikke er hans ansvar å lære meg å legge inn rushtrafikken i beregningen og heller komme litt senere. At det av og til er litt mindre rush og at jeg da i såfall vil miste bussen er mitt eget problem. Selvfølgelig. Det er tross alt ikke han som har bygget veiene.