Og møte med de lokale

Fra å ha nikket og hilst og sagt to ord til de lokale (stort sett Grüss Gott og Danke Schön) hele helgen, oppstod det i dag kontakt med en lokal gutt. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har forflyttet meg til koselige, lille Hall utenfor Innsbruck, eller om det bare var en helt spesiell kjemi mellom ham og meg som var gitt fra naturens side.

Vi pratet på tysk, og til tross for mine språkvansker, forstod jeg ham og han meg. Det var et spesielt møte, og vi opplevde straks å være på samme nivå. Jeg håper jeg ser ham igjen før jeg drar herfra. Danke Schön, liebe Christoph, 4 år.

Møte med Tyrol - laaaangt innlegg, men heldigvis noen bilder innimellom

Jeg vet ikke hva jeg hadde ventet meg, men iallfall noe eksotisk – noe helt annerledes enn hjemme. Noe slik, kanskje?

Kilde: http://www.citypictures.org/r-europe-148-austria-192-tyrol-austria-2240.htm

Det lille søte propellflyet lå lenge inni skyene, og jeg tok ikke øynene fra vinduet, for jeg ville ha med meg den første åpenbaringen av fjelltopper med snø mot knallblå himmel. Ååå, som jeg gledet meg til det øyeblikket.

 

Vent litt…

Knallblå himmel? Flyet lenge inni skyene? Stor logisk brist. Det pøsregnet, og fjellene var ikke mulige å se.

Positiv som jeg er, kom jeg meg raskt over skuffelsen og begynte å speide etter de små, koselige tyrolske bygninger, men det eneste jeg så, var boligblokker og veier. Store boligblokker med et hint av Øst-Europa. Og veier. Veier med biler. Vanlige biler. Slike vi har hjemme. Definitivt ingenting tyrolsk over det. (Hadde det ikke holdt med grusveier og  hest og kjerre her i dette vakre landskapet?)

Det tok imidlertid ikke lang tid før opplevelsen ble større. Innflyvningen var fantastisk. Flyplassen ligger midt blant alle husene, så flyet måtte bratt ned, og det føltes nesten som vi sneiet hustakene med landingshjulene. Det var utrolig kult! 

Sett fra nedsiden

 Og da jeg kom inn på flyplassen, og den var bitteliten, så føltes ting litt mer tyrolsk igjen. Tyrolsk i formen ”Monika-har-sett-for-seg-tyrolsk”.

Jeg hadde ikke forberedt meg til turen annet enn å bestille flybilletter og hotell. Jeg hadde planer om å lese meg opp og vite mye om stedet før jeg ankom, men det forsvant til fordel for moro viktig jobbing. Nå er det søndag. Jeg kom på fredag. Siden da har jeg trasket gjennom så godt som hele Innsbruck, sett 5 museer, noen kirker og andre severdigheter. Hovedseverdigheten ”Das goldene Dach” lå like utenfor hotellet, så det har jeg sett mange ganger.

Maximillius I fikk bygget seg en balkong med gyldent tak over Shauplatz, siden palasset hans ikke hadde den utsikten.

Hvis jeg skal trekke frem et høydepunkt, må det være Bergiesel og hoppbakken. Den har jeg et forhold til fra jeg var liten, så det var nesten magisk å se den på ordentlig. En del av det som gjorde det til en stor opplevelse, var også utsikten. For en natur! Når skyene endelig lettet, og fjelltoppene kom frem, var det også magisk. Jada, full av superlativer, men det får være. Ordet spektakulært kommer til sin rett mellom fjelltoppene her.

(Sukk, hvorfor blir bildene aldri som i virkeligheten)

Dagen før hadde fjelltoppene gjemt seg:

(se flyet på vei mot landing ca midt i bildet)

Jeg kunne ingenting om Tyrols historie  (bortsett fra litt sport, kanskje), men nå kan jeg litt om frigjøring, bl.a. kamper mot Bayern, om Habsburgere, klokkemakere, stormannsgalne herskere, søppelsystemet i gamledager og hvorfor Triumpfbuen har en gledesside og en sorgside.Ja, olg så vet jeg hvor det daværende norske kronprinsparet overnattet da de overvar vinter-OL i 1976.

Dette var ikke ment som en reisedokumentar, så bildevalget er ikke representativt for byen. Det finnes mange koselige, smale gater, mange flotte hus, nydelige bygninger i form av kirker, palasser, museer osv. Innsbruck anbefales på det varmeste.

Litt slem barnevakt?

Jeg, 34,5 år, er barnevakt for kanskje verdens skjønneste 4,5-åring. Følgende samtale foregår på badet mens han sitter på do og bæsjer:

4,5-åring: Haha, Monika, nå får du den pyton lukten i nesen din
34,5-åring:Da holder jeg bare for nesen
4,5-åring: Den kommer i munnen din også
34,5-åring:Da holder jeg bare munnen igjen
4,5-åring: Lukten kommer inn likevel
34,5-åring:Den kommer inn i din munn også. Og i nesen.
4,5-åring: Nehei!
34,5-åring:Jo. Vi puster inn samme bæsjeluften, så det går ikke an at den bare kommer i min nese.
4,5-åring: Nehei!

Og så var det slutt på den samtalen...

I dag har jeg tjent ganske mange penger

Det hadde seg nemlig slik at jeg skulle kjøpe meg noe, og så hadde jeg på forhånd satt en makspris. Som vanlig, men denne gangen skulle jeg ikke over prisen. Veeeel...jeg burde ha skjønt hvor det kom til å ende...

Åh, den så ganske god ut. Kanskje jeg skal prøve den? Ja, den er jo for dyr, men det skader jo ikke å prøve...

Åh, den var myyye bedre enn den andre jeg prøvde som lå innenfor maksprisen. Myyyye.

Hm...tenke, tenke...den er jo på tilbud...

"Du, damen, er den prisen inkludert sånn og sånn?"
"Ja."
"Hm...har dere den på lager?"
"Javisst"
"Ehm...øh...hehe...eh, jeg tar den, jeg."

En liten stund var jeg ganske satt ut over at ufornuften nok en gang seiret, men så begynte jeg å tenke litt:

La oss si at denne tingen hadde kostet 15000 kr og nå var satt ned til 10000 kr. Da har jeg jo i teorien praksis tjent 5000 kr. Hvis jeg trekker fra fortjenesten på kjøpsprisen, er jeg nede i 5000 kr og dermed innenfor makspris. Hvis jeg i tillegg tar med i regnestykket at jeg lot være å kjøpe teppe, skrivepult og diverse småting pga. den innbilte budsjettoverskridelsen, er jeg så godt som nede i null. Jeg fikk altså denne tingen helt gratis og har tjent 15000 kr i dag.

Jeg lurer på hva jeg skal bruke de 15000 kronene til.

Til alle som har vært med i 17. mai-komitéer

Dere har herved fått en stor stjerne fra meg. I år har jeg vært med, og i kveld er jeg ganske sliten. Mye jobb, mye å tenke på og likevel ganske fint. Det er fint å være med og gjøre noe for at denne dagen skal bli best mulig for alle barna som har gledet seg helt siden forrige 17. mai.

Det er litt rart, egentlig, for da Frøken Freken begynte i 1. klasse, var det en ting jeg var sikker på. Jeg skulle IKKE melde meg til 17. mai-komitéen når det ble vår tur. Hahaha, takke meg til klassekontakt, FAU og dugnad i idrettslaget, men definitivt ikke 17. mai. På foreldremøtet etter jul taklet jeg ikke stillheten som oppstod da spørsmålet kom, og meldte meg. Det vil si, venstrearmen min taklet ikke stillheten og løftet seg av seg selv, og vips, så var jeg ett av medlemmene. Jeg var litt skrekkslagen og litt stolt, for jeg liker jo å være en mamma som tar ansvar og bidrar, selv om jeg må gjøre noe jeg ikke synes er så kjekt og som jeg egentlig ikke synes jeg har tid til. Når jeg likevel var stolt og glad for at venstrearmen min tok ansvar, viser det at jeg har blitt litt voksnere siden 1. skoledag som mamma.

Nå er det over. Nesten, iallfall. Og opplevelsen er bare positiv. Komitéen har bestått av foreldre som stiller opp, melder seg frivillig til oppgaver og som samarbeider godt. Jeg har lært masse, organisert masse og bidratt til en kjempefin 17. mai-feiring på skolen. Jeg er både stolt og glad.

Var Samuel Morse egentlig same?

Og har jeg dermed gjort en stor historisk oppdagelse?

Nyheter på samisk, hørt gjennom en nesten lukket terrassedør, høres nemlig ut som morsesignaler.

Sam(u)e(l) Morse? Neppe tilfeldig.

Prisen for fremragende forskning kan sendes til min folkeregistrerte adresse.

Påskeroller

Når Radius (kattungen) har brukt de siste to dagene på å vaske føttene mine, gjør det ham til Jesus og meg til en kjip disippel?

Jeg står imot presset

Det har presset på i hele dag, og det har ikke vært lett å stå i mot. Flere ganger har jeg vært på nippet til å gi etter. Hver eneste gang har jeg vunnet over svakheten. Jeg er så stolt. De nye conversene ligger fremdeles i esken, og jeg overvunnet den barnslige trangen til å ha dem på inne.

(Sukk,jeg hadde gjort det om jeg hadde vært hjemme, men på hytta hos mamma ble det litt flaut. Jeg elsker å gå med nye sko inne. Det gjør meg glad på en deilig, barnslig måte.)

Hilsen Monika 34,7 (9) år

Frøken Freken 10 år insisterer på å kjøpe avis

På butikken sammen med morfar i dag ble Frøken Freken snart 10 år, hengende lenge ved avisstativet. Da han skulle betale, insisterte hun på å kjøpe den ene avisen. Ikke VG, og ikke Dagbladet, men selveste Dagens Næringsliv. Om det er et pluss eller minus for avisen, kan du vurdere selv. Her er forsiden:

Uæææ -tagget!

Sist jeg ble tagget, skrev jeg et innlegg om at jeg hater å bli tagget og at jeg nektet å gjøre det og at ingen får lov å tagge meg igjen. Det var sånn omtrent i 1964, rett etter at jeg begynte å blogge, så det begynner å bli en stund siden. Problemet nå er at det er den fine Tenkerbell som har tagget. En blogg jeg fant ved en tilfeldighet og som er så fin. Og når hun i tillegg skryter litt av meg og sier at hun lurer på hvem og hvordan jeg er, klarer jeg ikke å motstå presset.

(Dette har selvfølgelig ingenting å gjøre med at jeg har sluppet totalt opp for unnskyldninger til å la være å jobbe med studiene hvis noen skulle mistenke meg for det)


1. Hvorfor startet du å blogge?
Diskusjonsforumsfolkene/netthjemmet mitt begynte å blogge. Jeg kastet meg på bølgen. Dessuten liker jeg å fjase. Jeg tror jeg pre-blogget litt på dagboken til Blink som jeg hang på på den tiden. Jeg la en gang ut kopi av dagboken min fra Blink. I tillegg fikk jeg på den tiden en kjæreste som blogget, og det bidro også. Det så rett og slett gøy ut. Jeg er egentlig en kort-blogger, så dette kommer til å bli ett av de lengste innleggene mine noensinne.

2. Hvilke blogger følger du?
Jeg er ikke så god til å følge blogger. Kall meg heller en periode-leser. Jeg er ikke innom noen blogger hver dag, men plutselig kommer jeg på at nå er det lenge siden jeg har lest der og der, og så tar jeg et skippertak. De jeg stikker innom, ligger i menyen til høyre.

(Nå begynner jeg å bli lei av å svare på spørsmålene, så det blir kortere og kortere)

3. Hva er ditt favorittsminkemerke?

Først av alt vil jeg hevde å ha rettet opp i en orddelingsfeil her, for spørsmålet var opprinnelig formulert slik: "Hva er ditt favoritt sminkemerke?". Dårlig norsk. Måtte alle som har brukt det, skamme seg.
Ellers kan jeg si at det er et vanskelig spørsmål, for jeg er ikke helt sikker på hvilke merker jeg bruker. Jo, jeg vet at jeg har Lancome sin mascara, og siden en venninne en gang solgte Mary Kay-produkter, har jeg noe av det også. Jeg velger Lancome, for mascara er det viktigste sminkeproduktet jeg har. I desember var jeg på et seminar i to dager og hadde glemt mascara. Det førte til at jeg måtte holde ut på nachspiel nesten helt til jeg skulle stå opp igjen, slik at jeg ikke gned mascaraen utover puten og ikke hadde noe igjen.

(kortere og kortere, fru Blom)

4. Hva er ditt favorittklesmerke?

Det er ikke et merke, men jeg bruker det likevel. Vintage. Jeg elsker de gamle kjolene, særlig de fra slutten av 60-tallet. Det beste av alt er at jeg bruker dem masse også. Før gikk jeg bare i dongeri og t-skjorte, men så inngikk jeg et veddemål med et par kompiser, og vips så fikk jeg en god anledning til å kjøpe og bruke nye gamle kjoler.

5. Hva er din favorittparfyme?
Den jeg ikke husker hva heter og ikke finner på taxfree- eller parfymebutikken lenger. Det var en sommerutgave av noe. Jeg kjenner at dette spørsmålet river skikkelig i hjertet mitt, og jeg må gråte litt over favorittparfymen som er borte. Sannsynligvis for alltid.

6. Hva er din favorittfilm?
Aner ikke. Virkelig ikke. Jeg liker alt fra sært og smalt til action og tanketomt.

7. Hvilket land vil du besøke og hvorfor?
Island + naturfag = sant
Jeg har aldri vært på Island før og har vanvittig lyst til å dra dit.

8. Fem ting du alltid har i veska di
Solbriller, lommebok, mobiltelefon, eos-egg og neglefil.  Neglefilen fordi jeg har verdens styggeste negler og prøver å holde dem bittelitt i orden. Hvis jeg ikke har neglefilen i vesken, klarer jeg å rote den vekk og må kjøpe ny. Neglefilen bør altså ikke bidra til at jeg blir assosiert med folk med smale, pene hender og nydelig lakkerte negler. Jeg har stor veske med mengder med rot nedi. I tillegg til de fem tingene, kan jeg nevne fliseklemmer, kvitteringer, sjokoladepapir, kulepenner, en og annen artikkel som jeg har planer om å lese, lipgloss, øredobber og noen ganger sokker.

Siste del av taggingen innebærer å tagge andre, men det nekter jeg å gjøre. Det ville jo for meg vært like image-ødeleggende som å tenne lys for fred eller kopiere en status på facebook.


Puh. Oppdrag utført. I need a drink.