Kaospakkeren

Det er meg, det. Jeg strør alt som er aktulet å ta med, utover gulvet. Etterpå plukker jeg litt her og litt der fra haugen og legger pent sammen. Innimellom blir det også tid til litt kaffe og et blogginnlegg. Når klokken nærmer seg midnatt, begynner jeg å lure på hvorfor jeg ikke startet litt før, siden jeg da setter meg ned og jobber med resten av de der jobbgreiene jeg må ha klart før jeg legger meg. Det skjer hver gang, og jeg gidder ikke å kjempe imot.