Fordi jeg bare måtte

For et par dager siden utspilte følgende samtale seg på facebook:






















Veeel, det  var ikke annet å gjøre da. Jeg meldte litt med Sigrun for å finne riktig klokkeslett, og i dag klokken 18.34 var jeg på plass utenfor Kringlebotn Aktivitetshus. Planen var å bare sitte der, notere og ikke forklare noe til noen.

Jeg må innrømme at det ble litt pinlig da første kordame kom og jeg ikke sa hvorfor jeg bare satt der med penn og papir på min medbrakte stol.  Etterhvert ble huset låst opp, og jeg fikk komme inn. Det gjaldt å se skikkelig streng ut, for det må tross alt en protokollfører være.


















 Jeg kikket morskt på alle som kom inn og særlig de som kom for sent. De fikk anmerkning. Det gjorde de som ikke tørket av seg på beina også.


















Det morske blikket har jeg ennå, og det er virkelig en nyansatt protokollfører verdig. Får jeg fast jobb, dirigent Chris og sjef Christina?

Takk til Sigrun og Chris for bilder!




(Og for ordens skyld - beklager til Korall for å ha utsatt øvingen deres med opptil flere minutter. )

Jatakkbeggedeler...

Jeg er så glad for at det går an å være trist og glad samtidig. Det gjør livet enda litt finere.

Til Chris

Har jeg nevnt at jeg har begynt å skrive på oppgaven igjen?

Min nye hobby + noen voksenpoeng

Min nye hobby har blitt å ta bilder med fingeren over linsen. Det er alltid fint å få en ny hobby.

 

Når det er sagt, vil jeg benytte anledningen til å samle noen voksenpoeng for voksenarbeid. Mulig jeg bør trekkes noen poeng for å ha planlagt å gjøre dette i ca 80 dager, men skitt au. (Posten nedenfor kan ikke regnes som grunnlag for trekk, for den viser handlekraft. Og jeg har mastercard)

Fytti, så glad jeg blir av blomster på terrassen. Det bobler inni meg, og jeg går og ser på dem nesten hele tiden. Hvorfor i alle dager ventet jeg i 2,5 måned med å gjøre dette?

10 år senere, og jeg er fortsatt den samme

Monika anno 2001 (25 år): Nybakt mamma som lett bruker de siste 300 kr på verdens søteste babyklær på H&M, selv om det er en uke til lønn. Man har da mat i fryseboksen.

Monika anno 2011 (35 år): Tilsynelatende voksen som lett bruker de siste 300 kr på blomster til terrassen, selv om det er 12 dager til lønn. Man har da kredittkort. (I tillegg til maten i fryseboksen.)


Jeg må si jeg holder meg godt.

Ikke parker på døren!

På døren inn til en kebab- og pizza-sjappe på Askøy, har de hengt opp plakat med viktig informasjon.

Preposisjoner er ikke alltid så enkelt, nei...

Latskap = ondskap

Dette skriver jeg med bitteliten, lys skrift, for det avslører nemlig hvordan den late siden min lett kan gå over i ondskap. Sent i går kveld så jeg en kanin ute i hagen. Jeg tenkte at jeg kanskje burde gå ned og prøve å fange den. Kanskje noen barn lå hjemme og gråt og savnet den? 

Gå ned i hagen = stress

Fange bevegelig kanin = stress

Kjøre rundt og lete etter eiere = stress

Kanskje ikke finne eiere = superstress

Det endte med at jeg ikke gadd å gjøre noe. Sommer og masse grønt gress. Kaninen klarer seg selv. I dag har sikkert noen barn funnet den, levert videre til eier og fått belønning. Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk gjort en god gjerning ved å glede disse barna.

Rastløs

Det er jeg i dag.

Problemet mitt er at jeg er sterkt disponert for den dominante egenskapen lat, og da fører ikke rastløsheten til noe annet enn tenking, nettsurfing, mobilsjekk, kaffe og røyk. Som vi vet, er det nesten umulig å endre på slike dominante egenskaper. Nesten. To venninner på kaffebesøk førte nemlig til leilighetsvask. Iallfall de rommene de potensielt skulle bevege seg i. Nå har de gått, og jeg sitter her i en ren leilighet. Wow.

Feriebivirkningsloop

- Nå går jeg ut på terrassen en tur.
-  Hmmm, det hadde vært godt med noen m&m. Jeg går via skuffen på kjøkkenet.
- Oisann, det ble litt mange. Jeg får sette meg ned ved pc-en mens jeg spiser dem opp.
- NÅ går jeg ut på terrassen.
- Skal bare ta noen m&m fra...
- .....så mange.....pc imens....

- Nei NÅ går jeg.

- Jeg skal bare skrive et blogginnlegg først
- Jeg tar noen m&m mens jeg skriver....

Bo-bompi-bom...

.
.
.
.
.


Byggmakker.

Det er faktisk helt umulig for meg å ikke si byggmakker hvis noen har sunget bo-bompi-bom med riktig melodi først. Eller kanskje ikke heeelt umulig, men jeg tror ganske sikkert det ville rablet for meg om jeg ikke fikk sagt byggmakker etterpå.


Nå har jeg fått den på hjernen. Det er slitsomt, det. Flaks at jeg har ferie.