Latskap = ondskap

Dette skriver jeg med bitteliten, lys skrift, for det avslører nemlig hvordan den late siden min lett kan gå over i ondskap. Sent i går kveld så jeg en kanin ute i hagen. Jeg tenkte at jeg kanskje burde gå ned og prøve å fange den. Kanskje noen barn lå hjemme og gråt og savnet den? 

Gå ned i hagen = stress

Fange bevegelig kanin = stress

Kjøre rundt og lete etter eiere = stress

Kanskje ikke finne eiere = superstress

Det endte med at jeg ikke gadd å gjøre noe. Sommer og masse grønt gress. Kaninen klarer seg selv. I dag har sikkert noen barn funnet den, levert videre til eier og fått belønning. Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk gjort en god gjerning ved å glede disse barna.