Bare 25 timer og 27 minutter igjen

Om 25 timer og 27 minutter er det 2008.
Er det noe jeg bør få gjort på de timene som jeg tenkte at jeg burde gjøre i 2007? I grunnen ikke. 2007 har vært et fint år. Det fineste.

Hvis du har god tid, så ta deg tid til å klikke på lenkene til gamle blogg-poster som dokumenterer punktene. Jeg har kost meg veldig ved å lese gjennom gamle poster.

Her er en del av mitt 2007:

• Datteren min har begynt på skolen og trives både sosialt og faglig.
• Jeg er fremdeles forelsket og synes jeg har en fantastisk kjæreste som holder ut gjennom alle nykkene mine. Det beste er at han til og med liker den forskrudde hjernen min.
  
• Jeg har en fantastisk mamma, pappa og søster.
  
• Jeg har blitt kjent med en fin og varm familie på Tysnes.
  
• Jeg har vært i Berlin, Stockholm, Warszawa, Ålesund og på Kongsmoen for første gang.
• Jeg har tatt pedikyr og manikyr for første gang i mitt liv. Jeg håper det skjer igjen, for det var deilig.
  
• Jeg har blitt 31 år og hadde den fineste bursdagsfeiringen noensinne. Den kommer til å være et kjært minne for meg.
• Jeg har lest mer enn jeg gjorde i 2006 og vært mindre på internett. Litt mindre, hvertfall.
  
• Jeg har gode venner som jeg bare blir mer og mer glad i.
• Jobben gir meg mer faglig, og jeg stortrives sammen med elevene og kollegaene mine.
• Jeg er mer strukturert. Her er fremdeles rom for forbedringer.
• Jeg har gjort mye morsomt. Og ledd mye.
  
• Det ble Roskilde i år igjen. Litt plutselig, men det var veldig gøy!
  
• Jeg har stått på skøyter for første gang på gud-vet-hvor-lenge.
• Jeg har gått mye på teater, og til jul fikk jeg årskort for 2008.
  
• Jeg var en uke i London og ble enda mer frustrert over at jeg kommer til kort i forhold til kjæresten min når det gjelder stedssans. Jeg vil jo helst være best. Ellers var det en flott tur, og vi var i engelsk bryllup på et nydelig hotell i Guilford. Jeg hadde med bunaden og fikk masse oppmerksomhet fra alle de gamle tantene. Kjæresten min hadde gallauniform og fikk all oppmerksomheten fra de yngre damene.
  
• Jeg har blitt blodgiver og beinmargsdonor.
• Jeg har blitt bedre i engelsk ved å snakke mer, men mest ved å lese engelske bøker.
  
• Jenta mi har mistet 2 tenner, og hun håver inn tjukt med penger. Pengene har hun på eget initiativ bestemt at fattige barn i andre land skal få.
• Jeg har blitt flinkere til å fotografere og har fått min egen portfolio på foto.no
  
• Jeg har spist mye god mat som jeg aldri har prøvd før.
• Jeg har tenkt mye på klimaforandringene og hva jeg kan gjøre. Kollektivbruk og ikke så mye shopping er mine viktigste bidrag.
• Jeg har spist for mye snop.
• Det ble litt slalåm og langrenn. Nok langrenn, men for lite slalåm.
  
• Jeg er i ferd med å bli rik.

Og for å si noe du sikkert kommer til å få høre minst 100 ganger de neste 25,5 timene:

Takk for det gamle!

Av og til...

...så kjenner en bare at en er så heldig og så lykkelig. Det bobler, som de sier. Den følelsen har jeg hatt lenge nå, og den bare varer og varer. Jeg er virkelig verdens heldigste!

(selv om jeg må jobbe resten av kvelden fordi jeg satt her og kjente på den gode følelsen litt ekstra)

Hva kan ikke en oppgavejulekalender få en til å gjøre?

Her er en ny Lucia i gammel drakt. Itte no knussel.

Renten opp igjen

I dag satte Norges Bank opp styringsrenten igjen for syvende gang i år.

Jeg har fremdeles penger hver måned til det nødvendige for å leve og for å komme meg frem og tilbake til jobb. Resten bruker jeg på livskvalitet. God mat, god drikke, reise og kultur.

Det er ingen tvil om at renteøkningene gjør meg mer miljøvennlig!

Min største drøm er å bli en ekte nisse-prinsesse-ballerina

Jerntabletter

Blodgiver.

Det er meg det. Jepp. Fra og med i dag. Blodgiver.

*smaker på*

Det føles godt.

Det beste av alt var jerntablettene jeg fikk med hjem. De var så pene og passer så godt inn i hjemmet mitt. Nå har jeg ti stykker. Jeg håper jeg får komme igjen snart. Da har jeg tyve. Og etter det igjen tredve. Fytti, det kommer til å bli fint hos meg.

Tilbake til klasserommet?

Jeg har lest det flere steder nå, på forskning.no, i bladet Utdanning og i diverse aviser. Norske elever må tilbake til klasserommet. Læring i åpne arealer fungerer ikke. Vi lærer for lite. Bare se hva PISA-undersøkelsen sier; norske elever scorer under gjennomsnittet i matematikk, naturfag og lesing.

Det høres ut som alle norske skoler nå bare har åpne arealer. Har de det? Nei. Og har noen undersøkt om det er forskjell på kunnskapene til elever som har lært i klasserom og elever som har lært i åpne arealer? Nei. Selvfølgelig har vi ikke det. I Norge synser vi.

Poenget mitt er at det nødvendigvis ikke er organiseringen som er nøkkelen til suksess eller ikke. Hvordan er lærerutdanningen? Har 15-åringene hatt lærere med gode kunnskaper og riktig engasjement for fagene? Hva med læreplanene, er de gode nok? Og hva synes vi om læreplaner som blir skiftet hver gang en utdanningsminister har behov for et minnesmerke? Jeg foreslår noe så enkelt som å evaluere læreplanene før nye blir laget. Vi får jo aldri vite hvordan de egentlig virket. I forbindelse med K-06 skrøt Clemet mye av at de hevet timetallet i naturfag. Joda, det gjorde de, men bare på barneskolen. På ungdomsskolen er faget redusert med 1 time i uken i løpet av tre år. Elevene kommer altså til å lære mer på et lavt nivå, men mindre på et høyere nivå. Har politikerne aldri hørt om Ole Brumm? Han som sa "Jatakk, begge deler"?

Noe av det aller viktigste er klare læringsmål og at elevene er gode til å reflektere rundt sin egen læring. Hva er jeg god til? Hva kan jeg? Hva kan jeg bli bedre til? Hva må jeg gjøre for å nå målene mine? En slik bevisstgjøring vil også nødvendigvis påvirke motivasjonen deres, noe som mange tenåringer mangler helt eller delvis. I tillegg til å være faglig gode og engasjerte må også lærerne hjelpe elevene til å finne læringsstrategier som er best for dem. Dette kan gjøres både i klasserommet og i åpne arealer. Og betyr åpne arealer automatisk slutt på all tradisjonell undervisning? Jeg skjønner ikke det. Jeg har undervist på veldig tradisjonell måte fra tavla i åpne arealer opptil flere ganger. Det gikk helt fint. Jeg lover.

Så slutt å hevde på vegne av alle lærere i Norges land at vi vil tilbake til klasser og klasserom! Jeg vil ha begge deler, men aller mest vil jeg ha reflekterte, bevisste elever som jobber mot klare læringsmål. Sånn. Det var godt å få sagt det.

(Forøvrig så har jeg fått min utdanning i lukkede klasserom, og jeg er ikke en gang sikker på om "scorer" skrives "scorer" eller "skårer".)