26 juni 2008

Inflasjon










Husker du den tiden da spørsmålet var:
Hva ville du ha gjort hvis du ble millionær?

Jeg har ikke tenkt på det eller lagt merke til det før, men nå heter det:

Hva ville du ha gjort hvis du ble milliardær?


(Fra Avil sitt svar på et meme)

Og snart vil boliglånet mitt være som piss i havet...

24 juni 2008

Jeg skal gifte meg!

I allefall sier de det. På bygda. Jeg fikk en sms fra en venninne tidligere i dag.

- Hører du skal gifte deg.
- Hæ?

Det er fint om noen forteller meg når det er, hvor det skal foregå og hvem som er den heldige. Det er garantert mer enn én som vet detaljene. Har jeg lagt ut ønskeliste noe sted? Eller vi. Jeg mener vi. I såfall er det et par punkter jeg ønsker å tilføye. Huff, det ville være fryktelig egoistisk av meg å ikke møte. Bare fordi jeg har det så fint her, liksom. Stakkars mann. Eller kvinne. Hvorfor ikke en kvinne? Nå er det jo lov for alle å gifte seg. Vi går fremover.

Bygda, ja. Jeg kjente at det var godt å ikke bo der da den meldingen tikket inn i dag. Det er godt å ikke bo så tett innpå folk. Ikke fysisk, for de bor egentlig ganske langt fra hverandre. Og de har hvert sitt hus. Hage. Garasje. Men veldig tett likevel.

Lenge, veldig lenge, drømte jeg om å flytte tilbake til bygda . Hjem. Der det var best i hele verden. Kanskje bedre enn best i hele verden. Sjø. Mark. Luft. Koselig. Trygt. Nært. En dag tok den drømmen slutt. Det føltes plutselig og brutalt, for jeg skjønte det ikke før det var den var helt borte. Jeg innså nemlig at jeg trivdes bedre i byen. Jeg elsker byen. Her er det ikke viktigere å ha det finere ute enn inne. Her er det ikke viktig å ha det fineste huset. Her er det ikke viktig å ha det flotteste vognteppet. Eller bilen. Eller båten. Naboer er ikke til for konkurransen eller sladderets del.

Etterhvert ser jeg at jeg overdriver størrelsen på bygdetrollet. Kanskje det har vært mye større inni hodet mitt enn det er i virkeligheten? Kanskje det er tidvis dårlig selvtillit som har gjort det stort? Og etterhvert som selvtilliten har utviklet seg mer og mer, så har behovet for å sammenligne seg med andre blitt mindre og mindre?

Kanskje jeg nå hadde taklet bygdetrollet? Hvem vet. Uansett så er det byen jeg elsker, og det er her jeg blir.

Bygda, ja. Mon tro hva de synes om den nye ekteskapsloven? Bygda med flere menigheter og nå en kirke under bygging? Jeg leste en artikkel i lokalavisa for litt siden. Der står det ingenting om den nye ekteskapsloven, men den gir meg en pekepinn likevel.
Det første spadestikket på kirketomten ble nemlig tatt for noen dager siden, og i avisen står det at det var en stor dag for bygda. Alle hjerter gleder seg og sånn.
Ordføreren håper det "blir et bygg til glede og velsignelse for bygda". Greit nok.
Presten mener at dagen burde bli offisiell flaggdag for bygda. Joda, vi takler det også.
Det er også helt greit at en 12-åring fra speideren trøkket spaden ned i jorda.

Men vet dere hva jeg ikke synes er greit? Elevene på skolen fikk fri for å være med på arrangementet. Dette er så hårreisende at jeg nesten blir kvalm. Jeg får lyst til å banne og steike selv om det er noe jeg egentlig ikke gjør. Hvor blir det av den skolen som ikke skal forkynne? Fikk barn fra ikke-kristne familier også fri? Hva med muslimer? Fikk de også fri for å feire denne viktige dagen? Jeg er ikke mot kirke. Jeg er på ingen måte mot at de bygger den i bygda. Men å gi ungene fri fra skolen? Jeg river meg i håret. Skolen er for alle. Kristne og ikke-kristne. Burde ikke skolen heller gitt elevene fri for å feire vedtaket om kjønnsnøytrale ekteskap? Det er viktig, det. Det hadde vist ungene noe om toleranse og menneskeverd.



(Hvorfor jeg til stadighet vender tilbake til bygda? Fordi noen av de fineste menneskene i hele verden bor der.)

20 juni 2008

Hva skriver jeg når jeg har bestemt meg for å begynne å blogge igjen?


Kanskje jeg skal fortelle om stumtjeneren min? Eller ikke min, kjæresten min sin. Han fikk den av meg i går. Eller fikk og fikk. Han betalte 3/4 av den selv, men det var bare fordi jeg ikke hadde nok kontanter da finn.no leverte på døren. Han visste ikke om den, så da fikk han den sånn egentlig, gjorde han ikke? Er den ikke verdens kuleste? Og den lille skålen på toppen er til mansjettknapper og annet småtteri. Jeg elsker den allerede og får nesten lyst til å ha den fast i stua. Nesten.

Eller er ikke en stumtjener det man starter blogglivet med igjen?

Hm...kanskje de grove pannekakene er noe å fortelle om? Jeg laget nemlig grove pannekaker for første gang for noen dager siden. Det var en stor opplevelse. Bedre enn de vanlige og mye sunnere. Nå kan jeg spise pannekaker hver dag hvis jeg vil. Hurra, hurra! Takk til aperitif.no.

Oppskriften finner du her: http://www.aperitif.no/index.db2?id=111447

Bak og til venstre for stumtjeneren ser du en flaske. Det er en portvinsflaske som jeg gleder meg veldig til å åpne. Den skal åpnes om litt over en uke. I den nye leiligheten. Sammen med samboeren min. Samboer. *smake på* Jo, jeg liker det. Samboer. Portvinen er en vintage fra 1980, visstnok et veldig godt år. Det er første gangen jeg skal drikke en vintage port, og jeg kjenner allerede på den gode følelsen. En ny portvin. En som inneholder store forventninger. Sitte ned litt ut på kvelden. Terasse. Lene seg tilbake. Lukte litt. La den renne over leppene. Mmmm....det er en vakker følelse. Porto Calem, snart i min gane.

I tillegg til å drikke portvin har jeg flere planer for sommeren. Rundt midten av juli skal jeg hoppe jublende rundt og opp og ned mens jeg jubler og gråter og hiksteler av glede. Det er fordi jeg har kommet inn på masterstudiet jeg har søkt på og som er perfekt for meg. Studiet med fire kopper kaffe skrevet over hele seg. Studiet jeg var forberedt på å ikke komme inn på.

5 måneder etterpå kommer jeg sikkert til å forbanne hele studiet, men det er en annen sak. Når første oppgave er levert, er jeg nok fornøyd igjen.

Det er jammen meg ikke hver dag man flytter sammen med kjæresten sin. Dette skal bli en fin høst. Jeg kjenner det på hele meg.