Kanskje.
Jeg vet ikke. Innen en time vil livet mitt forandre seg og kanskje aldri bli det samme igjen. Det kan være et innfall, men det kan også være varig. Mest sannsynlig er det bare en engangshendelse, men man skal jo aldri si aldri.
Hva skjer om en time? Jeg skal ut og jogge. Nesten helt frivillig.
Forrige uke klarte jeg ikke to treninger på SATS, så da må jeg trene tre ganger denne uken. Hvis ikke står jeg foran et personlig nederlag jeg nekter å vedkjenne meg.
Tanken på treningssenter byr meg for tiden like mye imot som Lagunen i julestria og IKEA en lørdag, så jeg skal altså ut og jogge.
I gul refleksvest.
Dritpinlig.
(Det pinligste er likevel at det nesten er frivillig. Hva gjør det med imaget mitt, liksom? La meg forresten understreke det med nesten en gang til. Det er jo mest ufrivillig.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Du er iallfall våt i håret. Den einaste gongen eg joggar, er når det er regn. Berre fordi eg elskar det etterpå. Det einaste dumme med det, er at eg har kuldeallergi, og difor kan døy på joggeturar i regnveir.
Då trur eg forresten at mamma hadde blitt litt nøgd. Viss eg døydde av jogging i regnveir.
Men sidan du er våt i håret, trur eg at du er nøgd.
Lykke til, jeg blir bare her og venter så lenge :)
Jeg fikk bare bekreftet at jeg ikke liker å bli sliten. Siden jeg hadde sånn gangsperr i lårene fra før, skal jeg prøve en gang til. Eller - jeg skal prøve en gang til fordi jeg målte hvor langt jeg jogget og fikk se det på google maps etterpå. Det var kult, det.
Monika, last ned Endomondo til telefonen. Den måler hvor langt du løper og hvor lang tid du bruker, og viser det på kartet! DET er kult, det!
Det var den jeg brukte, Chris. Antall km var veldig lavt, men da jeg så det på kartet, så det sinnsykt langt ut.
Sinnsykt langt? Har jeg blitt elevene mine?
Nei, de hadde bare sagt at det var SYKT kult.
Legg inn en kommentar