Ganske håpløst formulert

Det skrev veilederen min til meg i går.
Jeg liker ham for det. Ikke gå rundt grøten. Ikke dille og prøve å si ting på en pen måte. Si at det er håpløst når det er håpløst. Jeg får litt vondt av ham som må jobbe med meg som gjør alt for lite. Han er ganske oppgitt. Heldigvis vet jeg at jeg skal få det bra til, så han kommer nok til å bli glad igjen. Kanskje han burde få vinen nå i stedet for som takk-for-alt-gave? Det er jo nå han trenger den.

I dag er dag 1 i full skjerpings-modusen min. Den skal vare minst til påsken er over. Vanlige jobbdager skal inneholde minimum 30 minutter masterarbeid. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det gir iallfall en kontinuitet i arbeidet som jeg ikke har nå. 30 minutter er også overkommelig. 

Jeg begynner heldigvis ikke før om 15 minutter, så da rekker jeg å sløve litt til først.