Halvfullt eller halvtomt?

Jeg klarer ikke å bestemme meg.

Fjortissutre fordi værmeldingen ødela for hytteturen jeg hadde gledet meg til, eller juble for at jeg slipper å fjerne klisteret fra langrennsskiene?

Frustrerende valgsituasjon.

Jeg driter i studiene

For hva betyr vel en masteroppgave når man nettopp har kjøpt en bukse i ETT NUMMER MINDRE enn det man trodde på forhånd?

Når jeg dør

Når jeg dør, vil jeg kremeres, og asken skal spres på Internett.

Jeg aksepterer ingen avvik fra ønsket, bortsett fra hvis loven ikke tillater det. Da skal asken spres i en kopp kaffe, gjerne i koppen med påskriften "Virker ikke uten kaffe".

Når jeg tenker meg om, kan det hende jeg ønsker å spre litt aske på Internett og litt i en kopp kaffe. Ja, det vil jeg. Dryss gjerne noe i et glass med rødvin også, kanskje en god ripasso? Og en dash i et glass gin & tonic med masse is. Nærmeste treningssenter skal være minst en kilometer unna. Det samme gjelder Lagunen Storsenter og IKEA Åsane. Og for all del, ikke gjør det samme dag som Lysfesten arrangeres. Sjøluft vil være et pluss.

Kjære Aktuelle Offentlige Etat.

Hvis jeg glemmer å søke om askespredning før jeg dør, kan dette anses som en søknad.

Med Vennlig Hilsen
Monika

Ganske håpløst formulert

Det skrev veilederen min til meg i går.
Jeg liker ham for det. Ikke gå rundt grøten. Ikke dille og prøve å si ting på en pen måte. Si at det er håpløst når det er håpløst. Jeg får litt vondt av ham som må jobbe med meg som gjør alt for lite. Han er ganske oppgitt. Heldigvis vet jeg at jeg skal få det bra til, så han kommer nok til å bli glad igjen. Kanskje han burde få vinen nå i stedet for som takk-for-alt-gave? Det er jo nå han trenger den.

I dag er dag 1 i full skjerpings-modusen min. Den skal vare minst til påsken er over. Vanlige jobbdager skal inneholde minimum 30 minutter masterarbeid. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det gir iallfall en kontinuitet i arbeidet som jeg ikke har nå. 30 minutter er også overkommelig. 

Jeg begynner heldigvis ikke før om 15 minutter, så da rekker jeg å sløve litt til først.

Ctrl + z virker ikke

Typisk.

(Kattungen har begynt å kose seg så mye inne på doen sin at den kommer ut igjen med bæsj på seg, skitner til møbler, og så må både han og møblene vaskes. Dette er tredje dagen på rad. Urk.)

Mitt siste blogginnlegg?

Kanskje.
Jeg vet ikke. Innen en time vil livet mitt forandre seg og kanskje aldri bli det samme igjen. Det kan være et innfall, men det kan også være varig. Mest sannsynlig er det bare en engangshendelse, men man skal jo aldri si aldri.

Hva skjer om en time? Jeg skal ut og jogge. Nesten helt frivillig.

Forrige uke klarte jeg ikke to treninger på SATS, så da må jeg trene tre ganger denne uken. Hvis ikke står jeg foran et personlig nederlag jeg nekter å vedkjenne meg.

Tanken på treningssenter byr meg for tiden like mye imot som Lagunen i julestria og IKEA en lørdag, så jeg skal altså ut og jogge.

I gul refleksvest.

Dritpinlig.



(Det pinligste er likevel at det nesten er frivillig. Hva gjør det med imaget mitt, liksom? La meg forresten understreke det med nesten en gang til. Det er jo mest ufrivillig.)

Rutine i heimen

Jeg kommer hjem fra trening.

J: Var det gøy (evt. tilfredsstillende/deilig o.l)?

Jeg: Nei, på ingen måte.

J: Hvorfor spør jeg?

Jeg: Jeg vet ikke.

Jeg skal bli kunstløper

Det virker egentlig ganske enkelt, og det ser så deilig ut å fly bortover isen på den elegante måten mens en gjør en piruett eller to på veien. Jeg tar meg en tur på Slåtthaug-isen i helgen hvis noen vil se meg bli kunstløper. Det kommer til å gå kjapt, ca et kvarter, så sørg for å være der når det skjer. Jeg øvde nemlig litt på stuegulvet i sted, og det føles allerede ganske elegant.

Inspirasjonen fikk jeg av en av elevene mine som danset i Alladin i dag:

Ah...

Jeg har vært sløv og slapp i hele ettermiddag. Giddalaus, som det heter på karmøysk. Nå så jeg akkurat et fly svinge over Søråsen. Jeg oppdaget at det hadde rødt lys på babord side, akkurat som båtene. Da ble jeg glad og fikk litt energi igjen. Deilig!

Ikke i jobbe-modus

Gjelder å madmen-ne seg selv som akseptabel unnskyldning for å slippe?

Billig mattelærerhumor

Jeg laget to oppgaver i mattetimen i dag:

1. Knut (navn på elev i klassen) setter inn 10 000 kr i banken. Det er 2,5 % rente. Hvor mye har han i banken etter
   a) 1 år
   b) 4 måneder
   c) 15 dager
   d) 4 år
2. Monika (meg) setter inn 1 000 000 kr i banken. Det er 4% rente. Hvor mye har hun i banken etter
   a) 1 år
   b) 3 måneder
   c) 3 år

Man får ikke mer moro enn man lager selv.

Samtale med mamma

Mamma: Skal du levere masteroppgaven nå i juni?

Jeg: Jeg vet ikke helt. Det spørs om det går. Sikkert ikke.

Mamma: Husk at du har fått husarbeidsfrikort som gjelder til du har levert. Du bør kanskje vente?

(Mammaen min er ganske smart.)

Pappa er bekymret for at jeg skal slite meg ut

Det er så mye spennende som skjer for tiden at jeg alltid har noe nytt å fortelle ham, og han blir bekymret. Jeg sier han skal slappe av, for det meste av det jeg gjør, gir meg energi. Han er bekymret likevel.

Jeg har jobben min som jeg har vært borte fra i 6 uker. Det var deilig å begynne igjen denne uken. Prate med de fine elevene, undervise i de fine fagene, finne på nytt fjas sammen med de fine kollegaene. Og ikke minst - jobbe overordnet med å utvikle naturfaget på skolen vår.

Så har jeg studiet. Innspurt i skriving av masteroppgaven med nettopp avsluttet feltarbeid. Jeg lærer så mye, og jeg skriver om noe som virkelig interesserer meg - naturfagdidaktikk og IKT.OK, jeg innrømmer at jeg burde brukt mer tid på studiet, men det får nå bare være...


På tirsdag skal jeg holde kurs for realfagslærere i vgs om bruk av mentometerknapper i naturfag. Det er det samme jeg skriver masteroppgave om, så jeg gleder meg til å dele videre.

Jeg underviser og veileder lærerstudenter i faget "IT i pedagogisk virksomhet". Tenk at jeg får lov å formidle det som er interessant til de som er og skal bli lærere. Tenk at akkurat jeg har fått den muligheten. Det er så engasjerende, og studentene er så fine!

På mandag hadde jeg temadag for it's learning i underveisvurdering. Det er også noe som engasjerer meg stort, og kursdeltakerne delte mye, så en del av temadagen ble mer dialog enn forelesning. Slik liker jeg det.

I april skal jeg ha innlegg på it's learning sin Brukerkonferanse, men det beste av alt er at jeg skal få delta på konferansen og lære og bli inspirert.

Toppen av det hele kom i en e-post torsdag kveld. Der var det en forespørsel om å delta på en liten konferanse om digital læring i Østerrike. Det var fra en som hadde hørt presentasjonen min på Online Educa i desember og som ville at jeg skulle komme til Østerrike. Jeg tenker på det nesten hele tiden og er ordentlig hyperglad. Jeg har aldri vært i Østerrike, så det føles virkelig eksotisk. Det er i en liten, nydelig by i Tyrol. Tenk at jeg skal det, da! Selv om jeg helt sikkert trenger helgen til studiene, må jeg nok reise dit på fredagen. Det sa mamma at jeg burde, så da bør jeg det. Eller - jeg har ikke sagt ja til oppdraget ennå, men det er bare fordi jeg later som jeg forhandler om betaling. Jeg reiser uansett hva jeg får, men det kan jeg jo ikke si til dem. Ikke ennå, iallfall.

I tillegg til dette har jeg et (altfor) sosialt liv med teater, vin, lunsjer og venninneavtaler.

Virker jeg litt hyper? Vel, kanskje jeg er litt hyper, men er det så rart med alt det gøye jeg får gjøre? Dessuten er jeg fryktelig høyt oppe etter e-posten om Østerrike.

Hvis flyet er lite...

...og man mister noe på gulvet på vei ut, bruker man gjerne lang tid på å finne det, slik at alle som står bak en i midtgangen, venter utålmodig og litt irritert. Da er det ekstra gøy å glemme at flyet er så lite når man endelig har funnet det man leitet etter, reiser seg opp i stor entusiasme og skaller hodet hardt i skråtaket.

Jeg tipper de andre passasjerene syntes jeg fortjente det når jeg var så klønete.

Tilbakeslag!

Hvorfor skrev jeg egentlig det innlegget om hvor godt jeg hadde jobbet og hvor langt jeg var kommet? Nå har det vært full stopp siden ca kl 18.00 i går, for jeg gidder liksom ikke å starte. Og nå skal jeg snart ut en liten tur, og i kveld skal jeg treffe noen venninner. Jaja, sånn går nå dagene.

En av de morsomste sangene jeg vet om

Tom Lehrer synger om Wernher Von Braun. Wernher Von Braun arbeidet på tysk side med V2-rakettene under andre verdenskrig, men etter krigen endte han i USA og ble etterhvert sjef for NASA. Han designet blant annet Apollo-programmet! Wernher er også kjent som en av nazistene som ligger bak Dr. Strangelove fra Stanley Kubrick sin film med samme navn, som forøvrig også anbefales!

Lytt og le!

På fredag....

...kommer en av disse for å bo på Apeltun. Jeg er så glad!

Jeg skriver!

På teorikapittelet mitt, faktisk.
Det har jeg gjort de siste tre dagene. Jeg fikk plutselig ånden over meg og er i lettere sjokk.

(kapittelet eller kapitlet?)