28 februar 2011
Er noen lei av å stå først opp?
Så lenge vi har bodd sammen, er det jeg som har stått først opp nesten hver morgen. Hverdagsmorgener, altså. De siste fem ukene har jeg hatt studiepermisjon, men likevel vært den som har stått først opp de fleste morgenene. Bortsett fra den siste uken, for jeg har blitt sløvere og sløvere. I dag da Joachim dro på jobb og jeg ikke viste tegn til å stå opp, sa han tørt "Du får i det minste huske å snu deg innimellom". Det er hardt å være den som står først opp!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Jeg står først opp når det er fridager. Det er sannsynligvis fordi det ikke er nødvendig å stå opp før jeg er klar. Min bedre halvdel kommer seg ikke opp når han ikke må, men når han må (i hverdagene, for jeg fungerer jo ikke om morgenen) går det brillefint.
Og jada, jeg kan også komme med noen spydige kommentarer de dagene jeg er først oppe.. Hm.
Ah, jeg sov lenge i dag også. Jeg skal gjøre det denne uken og heller jobbe litt utover kveldene. Bortsett fra fredag, for da kommer frøkenen hjem, og vi prøver oss på en skitur. Jeg har tross alt fått ny skihjelm. Dessuten må jeg øve meg litt i skjul bak en 9-åring slik at jeg kan tøffe meg når jeg skal skie med voksne om noen uker.
Og spydige kommentarer er bare gøy. Spydige kommentarer gjør livet bedre å leve!
No skulle eg akkurat til å seie at du fint har lov å sove lenge denne veka: det er ferie, og du HAR jobba som ein helt! Men ser du har funne det ut sjølv.
*humrer*
Legg inn en kommentar