Er noen lei av å stå først opp?

Så lenge vi har bodd sammen, er det jeg som har stått først opp nesten hver morgen. Hverdagsmorgener, altså. De siste fem ukene har jeg hatt studiepermisjon, men likevel vært den som har stått først opp de fleste morgenene. Bortsett fra den siste uken, for jeg har blitt sløvere og sløvere. I dag da Joachim dro på jobb og jeg ikke viste tegn til å stå opp, sa han tørt "Du får i det minste huske å snu deg innimellom". Det er hardt å være den som står først opp!

Ehm...

Kan noen vennligst...

1. ta fra meg kredittkortet mitt
2. slette PayPal-kontoen min

Mvh
Impulsiv

Vintersportsfølelsen

For første gang på lenge har jeg satt meg ned og sett et helt skirenn, og det var bare så deilig. Selvfølgelig hjelper det at det er VM og at det blir norsk gull og bronse, men likevel. Lyden av vintersport, spenningen underveis og gleden til slutt - åh!

Jeg kan ikke si annet enn at det blir nedtur å sette seg ned med transkribering og masteroppgave nå. Når jeg har levert den ***** oppgaven, skal jeg:

• se mer sport på TV
• begynne å gå på Brann-kamper igjen
• se mer sport på TV
• se mer sport på TV
• begynne å reise på fotballandskamper igjen
• se mer sport på TV
• se mer sport på TV

Puh

Ingenting er som å finne vesken sin når man er på vei ut i bilen for å kjøre tilbake til Turnkassen, som man ikke vet om er åpen lenger, for å lete der. Lykkefølelse? Definitivt.

Monika mister hodet

Det skjer på etsy.com - på vintage-avdelingen, nærmere bestemt under clothing og dress. Jeg har gjort det mange ganger før, og vet at jeg blir hengende der i flere timer. Men ikke i dag. I dag skulle jeg bare ta en bittebittebittebittebittebittebitteliten titt. Bitteliten.

HAHAHAHA - VERDENS STØRSTE SELVBEDRAG!

"Joooachiiim, kom hit litt. Er denne fin?"
"Denne da? "
"Å, jeg fant en til. Kom og se. Kan jeg ha den?"

Det ble først tre kjoler, en genser og en vest. Og vips så ble det to kjoler til. Hver gang jeg bestiller, så blir det minst ett bomkjøp, så jeg er spent på hva som må stues vekk i skapet denne gangen. Heldigvis koster de fleste tingene bare noen få hundrelapper.

Da jeg skulle skrive dette blogginnlegget, måtte jeg innom igjen for å finne den direkte linjen til "dress", og da tenkte jeg - tenk så morsomt det hadde vært å skrive i bloggen at mens jeg gikk innom for å sjekke noe til akkurat dette blogginnlegget, så kjøpte jeg en kjole til. Jeg bladde nedover, vurderte en kjole, likte den egentlig ikke, men vurderte å kjøpe den likevel bare så jeg kunne skrive om det her. Det hadde jo vært så gøy!

Vel, et sted går grensen. Til og med for meg. Jeg kjøpte den ikke.


What happends at etsy, does not stay at etsy's. It is sent to me...

ctrl + glad

Av og til blir jeg bare så glad for at det går an å holde inne ctrl og åpne i ny fane. Ryddig. Systematisk. Harmonika.

Siste uken

Dette er siste uken med studiepermisjon. Jeg har jobbet masse, men feltarbeidet har tatt mye mer av tiden enn jeg hadde tenkt. Håpet om å levere i juni begynner å svinne. Det ser ut som jeg må gå for september, men jeg gir ikke opp helt ennå.

Uansett - dagene der jeg styrer tiden min selv, er snart over. En uke permisjon og en vinterferieuke igjen. Jeg gleder meg til å jobbe, men det har vært utrolig deilig med studiefri. Deiligere enn jeg trodde.

Gave fra mammaen sin

Jeg får fremdeles gave fra mammaen min når hun har vært på tur. Noen ganger iallfall. 34,5 år og minst like glad som da jeg var barn. Da forventet jeg det, men nå blir jeg bare overrasket og glad. Det er så koselig!
 
Denne gangen fikk jeg en kjempefin wraparound eller hva det nå heter til å surre rundt meg når jeg går i bikini. (Hvorfor skulle jeg trenge det? Prøver hun egentlig å fortelle meg noe? Hmmm...).

I tillegg fikk jeg en ny mascara. Jeg har den beste mammaen.

Pussa, overstadig eller skikkelig dritings?

Følg med, følg med. Månen kommer nemlig til å være ekstra full førstkommende lørdag kl. 19.10. 

Jeg tror journalistene elsker slike tvetydige overskrifter

Tidlig opp

I dag igjen. Opp 07.30. Klar til å lese kl 08.15. Klappe meg selv på skulderen. Flinke studenten.


Så hvorfor sitter jeg her og ikke har begynt med arbeidet ennå?
.

Katt

Jupp. Da blir det katt i heimen. Etter mange års sterkt ønske om dyr, har endelig mor, far og stefar gitt etter. Frøken Freken skal få katt. Er det noen som har en billigversjon av disse?

Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort. Synd den ikke skal bo her hele tiden...

Veilederen min har tenkt å bli rik

Det var iallfall det han skrev i emnefeltet på denne e-posten jeg fikk i dag:

Jeg har tenkt å bli rik

The learner can impose costs on himself/herself to make failure less likely. Richard Thaler provides a teacher-learner example of self-imposed costs. Thaler helped a PhD candidate called David who was so involved in so many other projects than fulfilling his PhD thesis, that he was not able to focus his attention on the thesis. Thaler offered David the following deal: “David would write Thaler a series of checks for $100, payable on the first day of each of the next few months. Thaler would cash each check if David did not put a copy of a new chapter of the thesis under his door by midnight of the correspondent month” (Thaler & Sunstein, 2008,46). Thaler said that he would use $100 to have a party without David, but with some of David’s friends. The result of this arrangement was that David completed his thesis four months later. This is an example how a learner is able to impose costs via an arrangement.

Det er iallfall ingen tvil om at han begynner å kjenne meg etterhvert.

Takkeinnlegg

Jeg må bare ta meg en pause i transkriberingen for å takke mamma og pappa for at de fikk meg så tidlig som i 1976. Slik rakk jeg å få med meg maskinsskriving valgfag på gymnaset og lærte touch-metoden. Jeg elsker å kunne touch-metoden. Jeg sender også en takk til den som fant opp touch-metoden og til de som fant ut at man burde ha det som valgfag på gymnaset. Og til meg selv som valgte det den gangen.

"Forhandling" om lønn for kurs

Vi sender e-post frem og tilbake for å avtale betaling etter at jeg har holdt kurs. Siste e-post fra meg ble sendt for 2 minutter siden og lyder slik: "Hvis det er for mye, så reduserer jeg gjerne. Jeg hadde ikke forventet så mye."

Slikt blir man ikke rik av, men det viktigste er jo at man får gjøre ting man liker. Er det ikke?

Pollen til høyre --->

Jeg er litt bekymret for at ingen har valgt "Ja, selvsagt" ennå. Betyr det at det ikke er selvsagt for folk å like å lese bloggen min?

Definisjonsspørsmål

Til vanlig har jeg studiedag onsdager og jobb de andre dagene.
Nå har jeg studiepermisjon, og jobbdagene er oppgradert til studiedager. Betyr det at den opprinnelige studiedagen bør oppgraderes til fridag? Det virker jo logisk...

Og uendrede planer

I dag skal jeg ha *****møte med Chris. Oddsene er rimelig lave for at vi kommer til å

• snakke om progresjon, evt. mangel på progresjon, i studiearbeidet
• planlegge en ny, obskur film
• planlegge syv-åtte nye nettsteder
• starte en ny religion
• planlegge et veddemål

Endring i planer

Jeg har tenkt en stund på at det er på tide å komme seg i gang med treningen igjen Problemet er bare at jeg er lat travelt opptatt med studier. I dag hadde jeg lunsjavtale med en venninne, men den ble akkurat avlyst på grunn av sykdom.

Så sitter jeg her, da. Med ekstra tid. Som kan brukes på trening. Pokker og!


(Redigert kl 14.09: Ferdig med trening. Det føltes ikke godt ett eneste sekund. Ikke engang da jeg var ferdig. Jeg gjør det kun fordi jeg må.)

Bursdagsgaveønske

Jeg ønsker meg en dings som gjør at man kan bruke ctrl+f på bøker og artikler i papirformat.

På forhånd takk.

Ny uke

...nye muligheter.

Ja, jeg sliter litt med å komme i gang med studiene i dag, og et blogginnlegg er alltid en god unnskyldning til å vente litt til.

Mormoren min

Mormoren min fikk hjerneslag da jeg var fjorten og et halvt år. Morfaren min døde samme dagen, og hun ble funnet rett etterpå liggende mellom toalettet og veggen. Det var dagen da jeg lærte hva det var å være bekymret. Det var dagen da jeg begynte å bli redd for ting som ennå ikke hadde skjedd, men som kunne skje. Et steg inn i voksenlivet.

Hun ble lagt i sengen sin og var ikke seg selv. Barna hennes, svigerbarna og barnebarna var innom og pratet med henne, og hun traff aldri på navnene. Visste ikke hvem de var. De voksne skjønte at det var noe alvorlig galt, men jeg skjønte ikke rekkevidden av det. Jeg fikk bare med meg at hun ikke traff riktig da de spurte om hun visste hvem de var. Da det var min tur til å prate med henne, spurte jeg også. "Vet du hvem jeg er, mor?" "Monika", sa hun. Monika. Det var riktig, og jeg ble så glad. Det var selvfølgelig bare tilfeldig, men det betydde ingenting da. Jeg var bare så uendelig glad og stolt. Jeg kan kjenne den følelsen ennå.

Mormoren min. Mormoren min som har vært død i snart 15 år nå. Mormoren min som jeg var så glad i. Mormoren min som gjorde så mye godt for meg. Mormoren min som var redd - feig - og dekket over ting for andre som hun ikke burde ha dekket over. Mormoren min som alltid var så bekymret for oss, tenkte på oss og ventet på oss. Mormoren min som alltid var i nærheten. Mormoren min som fortalte til absolutt ALLE at jeg hadde vært i England, for hun var så stolt. Jeg var alltid overbevist om at det var den fineste mormoren jeg kunne fått.

Jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet ned hvordan hun lagde det kanelbrødet.

Hvorfor skrev jeg dette innlegget? Jeg vet ikke helt, det var mest for meg selv. Etterhvert som årene går, tenker jeg mindre og mindre på henne, men i dag tenkte jeg på henne igjen, og det kjentes så godt.

Naturfagnerd

Jeg skjønner hvor nerdete jeg er når jeg går fra å tenke vanskelige tanker og være litt trist, til å tenke på alle koblingene som må til mellom nervecellene i hjernen for å tenke disse tankene og dermed bli både fascinert og glad.

Best of life?

Ja, siden jeg er inne på best-of-sporet. I tillegg til best of-album, vil jeg hevde at jeg driver med best of-life blant annet ved å gå på teater.

I går så jeg La Cage aux Folles for tredje gang. Det er et fantastisk stykke, og jeg blir så glad av å se det. Da jeg satt meg i setet mitt, kom følelsen ganske fort. Stykket gir meg et vanvittig kick. Jeg blir suppesøt-romantisk når Jean Michel synger om hvor forelsket han er i sin Ann, jeg blir kjempetrist når Albin sinnasynger "Fanden så stolt, skrik ut: Jeg er som jeg er", jeg blir øm langt inn i hjerterota når George synger om første gangen han og Albin møttes, jeg ler hysterisk når Albin skal lære seg å være mann og når de hopper ut av manus på de samme stedene hver forestilling, jeg blir rødmeflau når George og Albin kliner i sluttscenen, og jeg kjenner meg uendelig lykkelig under applausen når de synger at min beste tid er nå og at jeg må ta vare på den.

I pausen var jeg høyt oppe og fridde like godt til hele La Cage aux Folles på facebookprofilen min. Etter et slikt stykke er jeg uberegnelig så det holder og kunne vært med på det meste i pur entusiasme over hva jeg har opplevd.

Tradisjonen tro kom jeg forelsket ut fra forestilling i går også.  Bjarte Hjelmeland holder stand ennå, men i går ble jeg også fryktelig sjarmert av Frode Bjorøy. Og så er han så fin i den dressen. Alle menn burde ha slik dress.

Og som de sier på La Cage: Ta hver dag med en klype salt og tykt med glitter! Bra motto for et bra liv.

Ut av skapet

Jeg har vært det lenge.

Jeg har visst det lenge.

Jeg har holdt det skjult.

Nå har jeg bestemt meg for å si det.

På denne måten.

På en blogg.





Jeg er en best-of-jente.


Jeg hører helst på "best of-album."