Dagen for å bli lurt?

Ja, for når man ikke gidder å spørre om prisen og forhandle litt, så fortjener man blodpriser. Det startet hos skopusseren, og vi betalte 120 kr for å få pusset Joachim sine sko og bare børstet mine. Skopusseren var hyggelig og skrøt både av herresko og damen, så vi var fornøyd likevel. Verre var det senere på kvelden da vi kjøpte hver vår iskule. Spørre om prisen? Nei, det hadde vi visst allerede glemt. Ismannen showet med isen, og vi lo (iallfall til vi ble lei). Det gjorde de forbipasserende også. Vi fikk hver vår is i hånden, Joachim betalte med en 20-lapp (80 kr), og vi ventet på vekslepenger. Vekslepenger? Haha, han krevde heller mer. "Twentyfive, a very good price for you my man". Det fikk han selvfølgelig ikke, og vi gikk derfra med blandede følelser. Det var litt pinlig å bli så grundig lurt (har du noen gang betalt 80 kr for is med en kule hver?), men samtidig lo vi også godt av oss selv som kjøpte noe av en gateselger uten å avtale pris på forhånd. Jaja.



Hadde vi blitt grundig lurt, kunne vi alltids fisket dagens middag på Galaterbroen. Det var trangt om plassen, men det hadde nok gått an å skvise seg inn der.



Og det var fisk nok til alle:



Vi hadde en fin og avslappende dag med mye rusling og utallige te-stopp. Og kaffe. Tyrkisk kaffe er nydelig.

Livet i gatene varierte mellom helt rolig:



Og litt mer spennende. IMF er i byen, så da får politiet bruse litt med vannkanonene og tåregassen. "Opptøyene" (100-200 protestanter) var noen hundre meter opp i gata, men de merket vi ikke noe til.



Istanbul er virkelig et flott sted, og for å bruke min kjæres ord, så er bare det å være her fint. Alt det andre kommer som en bonus. Og det er MYE å se her. Jeg følte nesten det var magisk å gå gjennom og utenfor den gamle endestasjonen til Orientekspressen. Tenk det livet som en gang yrte rundt denne bygningen. Nå var den ganske forfallen, men se så flott likevel:



Ellers er tyrkernes oppfatning av sikkerhet ikke helt som hjemme, og det var slett ikke overraskende at en mann satt usikret i vinduet flere etasjer ovenfor bakken.



I går kveld fant vi et nydelig sted ved en tilfeldighet - the tea garden. Der delte vi en kanne te, mens vi så utover det yrende Bosporosstredet. Her sitter Joachim og nyter utsikten. Han er jammen fin han der kjæresten min.



Ellers melder trafikkanalen om kø i dag også.