Bosporus

Man er ikke ordentlig turist i Istanbul før man har tatt et cruise oppover Bosporosstredet. Vi valgte en 7-timers tur med 2,5 timers lunsjpause i en liten fiskelandsby på den asiatiske siden av Tyrkia.

Vi var heldige og fikk en god plass på toppdekket. Se så fantastisk utsikt vi hadde:



Vel, vi fikk nå noen glimt innimellom. Heldigvis hadde vi med bøker. Her er en av de gamle "hyttene" til de rike Istanbulerne som trekte ut mot Bosporosstredet om sommeren.



Det samme gjorde sultanen. Her er sommerpalasset:



Vi så også flere litt mindre luksuriøse steder:



Det var aldri langt mellom fiskebåtene, hverken de store eller de små.





Her er vi fremme i den lille fiskerlandsbyen og har funnet oss en fin restaurant med utsikt over Bosporos. Landsbyen bestod nesten bare av restauranter, kanskje ikke så rart når det kommer cruisebåter der med et lass med gjester hver dag.



Og etter et strålende måltid, hva er bedre enn en kopp tyrkisk te?



Vel, kanskje en raki...



Å være politimann og vakt på cruise er også ganske komfortabelt...



Og herfra fortsetter Bosporusstredet et stykke til før det munner ut i Svartehavet. Det føltes nesten litt magisk å være så nær. (Ja, jeg er enkel å glede).



På vei hjem for å skifte og gjøre oss klar til en tur på byen, stoppet vi innom kryddermarkedet. Se så fantastisk det er! Og tenk at vi bare kan gjøre dette. Svippe innom kryddermarkedet, liksom. Så får det heller bare være at det er kremdyrt og at vi ikke kan stoppe og se på noe uten å bli overfalt av selgere...