Er man kanskje en smule forstyrret når man gjennom hele bilturen snakker med Kurt -som egentlig er André- om studiene -selv om han egentlig jobber fulltid og er ferdig utdannet- og om han trives med dem og om hvor utrolig fint det var at han var kommet hjem til Norge igjen -selv om han har vært i Norge hele tiden og iallefall ikke vært i Polen det siste halvåret- og om at jeg hadde snakket om hvor kul han var til vennene mine heeele kvelden sist vi var ute -selv om jeg ikke kjenner André litt engang?
Det verste er at jeg flere ganger tenkte at Kurt så jammen annerledes ut i "sivile" klær. Og så rart at han ikke hadde kinnskjegget.
Stakkar André. Jeg tror ikke jeg tør å gå på Naboen igjen på en stund.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hoho..
Hihi. Fort gjort. Jeg dro en gang med meg en som jeg møtte på et utested, og introduserte ham for venninna mi som "Dette er han jeg var så forelska i i Trondheim". I ettertid viste det seg å ikke være ham i det hele tatt, men en som vi begge hadde gått i klasse med flere år tidligere. Jeg liker å tro at musikken på utestedet var så høy at ingen egentlig hørte hva jeg hadde sagt.
Hohohoho
Hihi! jeg tror jeg lever et veldig kjedelig liv!
Legg inn en kommentar