Har foreldrene dine sex? Nei, ikke mine heller. Jeg har heller ikke sex, hvertfall ikke hvis jeg er min mor som tenker på at jeg har sex. Våre foreldre og våre barn har aldri sex. Punktum.Jeg skulle hvertfall ønske det var slik, men en kveld da jeg var rundt ti-elleve år hørte jeg noe jeg ikke skulle høre. De trodde jeg sov, for jeg latet som. Jeg latet aldri som igjen. Aldri. Etter en stund trodde jeg noe var alvorlig galt, satte meg opp i sengen, foldet hendene så raskt jeg kunne og ba. Inni meg, selvfølgelig.
Velsign oss Gud Fader
Velsign oss Guds Sønn
Velsign oss Gud den hellige ånd.
Det hjalp. Ingen døde.
Nå er jeg voksnere og mer moderne hva sex angår. Jeg har til og med hatt sex. Med mer enn én. Ja, mer enn to også. Kanskje mer enn tre, men det kan jeg ikke si i tilfelle mamma en gang skulle komme over denne siden. Jeg kan i alle fall ikke si at jeg hadde sex i går. Mer enn én gang. Kanskje mer enn to også. Mamma, hvis du nå allerede har funnet bloggen min, må jeg bare få si at jeg alltid går på do etter et samleie slik at jeg ikke får blærebetennelse.
Jeg skriver egentlig dette i anledning et teaterstykke på DNS som heter ”Våre foreldres seksuelle nevroser”. Jeg skal se det om en uke og gleder meg. Det eneste som bekymrer meg, er at han som slakter ”Tiden er vårt hjem” lovpriser denne.
(Her kan du teste om du bør se stykket eller ikke)
(Ehm, min søster fortalte meg akkurat at hun har hørt meg ha sex flere ganger. Selv om det er minst hundre år siden, er det skrekkelig pinlig)
26 kommentarer:
Og ingen skal sladre om at du hadde, en, nei kanskje to, kanskje ...
Fornøyelig lesning. For som du sier: Foreldre og barn har ikke sex. Utrolig hvordan vi har blit til, egentlig.
Vi er nok sønner og døtre av jomfru Maria hele gjengen.
Jeg anerkjenner mine foreldres sexliv. Mine barn er for unge. Gudskjelov!
Min datter anerkjenner ikke en gang sussing. Jeg lurer på hvilke nevroser hun kommer til å ende opp med.
You are gradually opening up this blog for more personal - or intimate - aspects of Your life M, and I think You're being brave nd I find it interesting.
Eg har i alle tilfelle blitt til ved guddommeleg intervensjon.
Evil dad, it is a bit frightening, and I'm not quite sure how much more there will be of personal stuff. I have not got any agenda for my blog.
Trodde vi ble til på en lab jeg. Nå opplyste du meg om noe nytt.
*huske kondomer neste gang*
Er det nå du begynner å lure på hvor mange barn du egentlig har der ute?
Jeg ble en gang spurt om jeg vile være sæd-donor. Jeg sa nei. For tenk å møte noen på gata som ligner, og så tenke: er det der egentlig min?? Det ville jeg ikke klare. :-)
Det kan jeg godt forstå. Selv om det egentlig ikke er ditt barn som i "ditt", så er det jo ditt likevel. Urg. Har du veldig gode gener siden du ble spurt?
Det har jeg også blitt spurt om! Men jeg takket høflig nei, til opplysning.
Hvorfor sa du nei? Ville du spare genene dine?
Det er jo ikke så løgent at man får et litt forknytt forhold til det hele når sjfen sjøl ikke har sex, men klekker unger gjennom "kunstig befruktning".
Jadda ! Men som Bjørneboes hovedperson sier til en annen figur (de har blitt gravid): dere er et gjennombrudd for legevitenskapen, det endelige beviset for at analt samleie kan føre til befruktning! ( fritt etter hukommelsen)
Din post by the way.
Vurdert lydisolering ?
"De har blitt gravid" DE? Han og hun? Jeg gleder meg til den dagen du blir gravid, Salamander. Får jeg kjenne på magen? Eller ligger den i endetarmen? Da håper jeg at jeg får kjenne på rumpen.
Lydisolering? Det var da ikke min feil. Tror du det var jeg som bygde lettveggen mellom de to rommene? Tenke seg til!
Sånt er traumatiserende, også i voksen alder...
Ugh, i voksen alder? Det orker jeg ikke å tenke på en gang.
Hei! :) Likte du stykket? :) Tenkte eg skulle snike og sjå om eg fann det ut, etter at eg fann sida di etter å ha søkt på Tiden er Vårt Hjem.
Du ha kje skrive om Tiden er Vårt Hjem òg vel?
Jeg syntes stykket var nydelig, men kjæresten min var ikke noe særlig begeistret. Han syntes det var for lite handling. Det var spesielt fascinerende å se hvordan de hadde valgt å bruke scenen og kulissene. Har du sett det?
Jeg har ikke skrevet om Tiden er vårt hjem, nei, men det er kanskje det stykket som har gitt meg mest. I pausene var jeg sikker på at jeg var med i stykket og hadde den følelsen til lenge etterpå. Hvis du har sjansen, så gå og se det!
Ja, eg måtte. Eg holdt nesten på å gå opp på scena og klemme dei etterpå. Såg det både fredag og laurdag fordi eg ikkje makta å tenkje på at eg ikkje skulle få sjå det fleire gongar.
Det gjer faktisk litt vondt at eg ikkje får sjå det fleire gongar. Men HERLIGHET så bra det var igår. nesten fullt, ståande applaus etter fire klapp og eg var heilt i hundre. Hulebærta. :)
Likte bloggen din forresten!
Forresten har eg sett sexstykket òg, men berre prøveforestilling. Men lurte på å sjå det på skikkeleg òg, sidan eg har årskort og det heile. Må utnytte, sidan eg før eg kjøpte årskort har brukt 700 kroner på teater. 700 bortkasta kroner. ;P
Takk!
Den følelsen av å aldri skulle se det igjen er godvond. Følelsen har du uansett for alltid.
Kan du gå så ofte du vil på årskortet? Jeg har sett fire stykker i år. Falne engler var greit nok, Tiden er vårt hjem var nydelig, Fruen fra havet var skuffende (dialogene mellom Elida og dr. Wangel var virkelig gode, men det var det eneste med stykket) og Våre foreldres seksuelle nevrosene var kjempebra. Om en måned venter Den innbilt syke, og jeg gleder meg, men det er godt med teaterpause også.
JA! :) Man kan gå så mykje man vil på DNS sine framsyningar, også får man visst billegare på andre ting. Varer eit kalenderår, noko eg ikkje visste før no, då hadde eg kjøpt i januar. :)
Eg er forresten heilt einig med deg om stykkene, det er faktisk godt mogeleg at eg sovna litt på Fruen fra havet. :)
Men var på opa prøve på Den innbilt syke, og det må eg sei eg ser fram til. Og Askeladden er fatastisk! :)
Sit på ein måte igjen med Tide er Vårt hjem som eit skikkeleg godt minne. Når eg ser det på teater, så er det litt spesielt, akkurat den dagen og den famsyninga osv., så eg føler det er litt mitt. Og det er deilig. :)
Askeladden, ja. Den var så fin. Jeg koste meg minst like mye som 5-åringen min. Etterpå gikk vi på han som spilte kjøtteteren, og han kunne konstatere at han helt på ekte hadde spist kongens kjøttlager. :)
Tiden er vårt hjem var ditt og er litt ditt ennå.
oi. Var DETTE det blogginnlegget som fekk oss til å begynne å snakke med kvarandre? det er jo heilt fantastisk, og veldig rart. faktisk.
eg føler framleis at Tiden er vårt hjem er litt mitt då, stadig på nye måtar. trur eg må lese manuset att snart..
Legg inn en kommentar