Å kaste opp spontant

Isabel hadde en post i bloggen sin som fikk meg til å tenke på ting som kan gjøre meg fysisk dårlig. Det ene er avisen Norge I Dag. Mange av artiklene der kan få meg til å frese av sinne. Egentlig burde jeg lære meg å le av dem, men jeg får det ikke til. Nå åpner jeg ikke lenker som kommer derfra uten at jeg orker å bli sint. Eller har lyst til. Av og til er det godt å bli sint og kjenne hvor mye en er i stand til å forakte andre sine meninger.

Det andre er noe så trivielt som trege eksepeditører når det er kø i butikken. Jeg tripper, knytter nevene og prøver å vise uten å vise, at jeg synes de burde skaffe seg en annen jobb. Egentlig er det ganske mange av disse rundt om kring.

Det tredje er at folk kan stemme på FrP, noe som muligens kom frem i den forrige posten min. Kan de snart begynne å forstå at den ene klimaforskeren ikke har mer rett enn de 3000 som har forsket for FN sitt klimapanel?

Det fjerde er prinsippryttere. "Jo, jeg ser at det sannsynligvis er den beste løsningen, men av prinsipp...."

Det aller, aller verste er gamle damer som sniker i køen. De er alltid gamle. Hvertfall over 60 år. Som regel står jeg og freser inni meg og tør ikke å si fra. Den ene gangen jeg sa fra, førte det bare til at jeg ble enda sintere. Inni meg. Jeg stod i strømpebuksekø på Lindex da den gamle, arrogante damen presset seg foran meg til kassen.

"Unnskyld, jeg sto faktisk før deg i køen."
"Det gjorde du ikke. Jeg har stått her leeeenge."

Tror de virkelig at de ikke sniker? Tror de virkelig at de har stått der lenger enn meg? Slike opplevelser kan ødelegge mange timer av en dag for meg (jeg innser at det er jeg som har det største problemet her).
På Roskilde i sommer var det både menn og kvinner som snek i køen, men alle var av den eldre garden. En festival med 90000 deltakere medfører en del kø. Dokø, matkø, lade-mobilen-kø, inn-på-konsertområde-kø, ølkø osv. 90000 mennesker med en gjennomsnittsalder på ca 27 år, utførte eksemplarisk køkultur i 5 hele dager. Siste dagen åpnet festivalen for dagsbilletter, og folk over 60 fikk komme inn gratis. Da falt hele køsystemet sammen. Hvem faen tror de at de er?

Hvorfor kan ikke alle være like effektive og høflige som meg?

FrP kraftig tilbake

Det er på tide. Sannsynligvis er det holdningen i klimadebatten som fører til tilbakegangen, noe som viser at folk faktisk er i ferd med å ta den globale oppvarmingen på alvor. Dette er en fin dag.

Skal vi gjette hvor lang tid det tar før FrP snur i klimadebatten? Eller har de virkelig tro på det de driver med?

http://www.bt.no/innenriks/article352774.ece

Hjeeeeelp!

Kan noen redde meg fra dette forferdelige hotellet?

Den første vårdagen

Selv om det kanskje ikke er vår helt enda. Eller kanskje det er vår? Jeg vet ikke, og ikke bryr jeg meg heller, for det er følelsen av vår som teller. Og på en slik dag må man kjøpe is.

On the Internet, nobody knows you're a dog

Peter Steiner

Matematikklærere i alle land...

...konstruer på data!

Jeg har lært det i dag, og det er en viss mulighet for at jeg er hekta. Bruker jeg ikke mer enn nok tid foran pcen allerede? Programmet er gratis og heter Geogebra. Ovenfor har jeg konstruert en rettvinklet trekant, samt kvadratene til sidene. Deretter har jeg brukt muligheten for å legge inn funksjoner til å bevise regelen. *stolt*

(s=0 nederst til venstre er svaret på kvadratet av hypotenusen minus summen av kvadratene av katetene)

Seksuelle nevroser

Har foreldrene dine sex? Nei, ikke mine heller. Jeg har heller ikke sex, hvertfall ikke hvis jeg er min mor som tenker på at jeg har sex. Våre foreldre og våre barn har aldri sex. Punktum.

Jeg skulle hvertfall ønske det var slik, men en kveld da jeg var rundt ti-elleve år hørte jeg noe jeg ikke skulle høre. De trodde jeg sov, for jeg latet som. Jeg latet aldri som igjen. Aldri. Etter en stund trodde jeg noe var alvorlig galt, satte meg opp i sengen, foldet hendene så raskt jeg kunne og ba. Inni meg, selvfølgelig.

Velsign oss Gud Fader
Velsign oss Guds Sønn
Velsign oss Gud den hellige ånd.

Det hjalp. Ingen døde.

Nå er jeg voksnere og mer moderne hva sex angår. Jeg har til og med hatt sex. Med mer enn én. Ja, mer enn to også. Kanskje mer enn tre, men det kan jeg ikke si i tilfelle mamma en gang skulle komme over denne siden. Jeg kan i alle fall ikke si at jeg hadde sex i går. Mer enn én gang. Kanskje mer enn to også. Mamma, hvis du nå allerede har funnet bloggen min, må jeg bare få si at jeg alltid går på do etter et samleie slik at jeg ikke får blærebetennelse.

Jeg skriver egentlig dette i anledning et teaterstykke på DNS som heter ”Våre foreldres seksuelle nevroser”. Jeg skal se det om en uke og gleder meg. Det eneste som bekymrer meg, er at han som slakter ”Tiden er vårt hjem” lovpriser denne.

(Her kan du teste om du bør se stykket eller ikke)

(Ehm, min søster fortalte meg akkurat at hun har hørt meg ha sex flere ganger. Selv om det er minst hundre år siden, er det skrekkelig pinlig)

Inni og utenpå

Tar du vare på spesielle tekstmeldinger og e-poster? Blar du gjennom dem innimellom og blir varm inni deg?
Det gjør jeg. Særlig tekstmeldinger. Etter en stund sletter jeg, men ikke før jeg har noen nye som er nærmere. De er viktige for meg. De gjør meg glad og rolig og får meg til å glemme det som er ubetydelig. Det er som å stå på slalåm på godt underlag og under blå himmel.
Noen ganger tar jeg vare på meldinger som er vonde. Jeg må se dem mange ganger for at de skal slutte å bety noe for meg. Så sletter jeg. Det gjør meg også glad. Og trygg.

De siste årene har jeg blitt så trygg på meg selv. Jeg gjør fremdeles ting jeg angrer på, men jeg assosierer ikke lenger meg selv med de handlingene. Før tok jeg vare på dem i hodet og hjertet mitt og lot meg trykke ned. Jeg glemte hvem jeg var og følte meg som en annen. Ikke at jeg visste hvem jeg egentlig var, det vet jeg forsåvidt ikke ennå, men jeg krympet meg ned til noen andre likevel. Det måtte noe vondt og vanskelig til for å komme dit jeg er nå, og jeg måtte gjøre det alene. Da jeg innså det, ble jeg min egen hobbypsykolog. Den beste og den hardeste. Innimellom feilet jeg, men jeg kom meg opp igjen. Raskere og raskere. Lettere og lettere. Prosessen tok to år og pågår ennå, men jeg har lært det viktigste for å ha det godt. Jeg har lært at det ikke betyr noe hvem som liker meg og ikke. De som ikke liker meg for den jeg er, trenger jeg ikke i livet mitt. Og jeg liker den jeg er. Veldig. Jeg er stolt over å være meg.

Den tekstmeldingen jeg har tatt vare på som betyr mest for meg akkurat nå, inneholder ordet Kunwari. Det er kanskje en motsigelse at jeg er trygg på meg selv og samtidig suger til meg fine ord som om jeg var en sukkulent klort fast til en berghylle ved havet. Jeg tror det er fordi jeg fremdeles har evnen til å ta sjansen på å bli såret.

www.ettellerannet.sold

Det startet sommeren 2005.
Ikke internett, men avhengigheten. Jeg har prøvd å slutte, men finner ikke motivasjonen, og prøver jeg meg som festsurfer, går det galt allerede første kvelden. Det går greit når jeg ikke har tilgang, men med en gang tilgangen er der, går det galt.

Internett = kaffe
Internett = rødvin
Internett = vann
Internett = rød, tynn kaffe

Det går fint å drikke fire kopper kaffe sammen med Internett. Nå vil jeg vie livet mitt til å få digitalisert kaffeflekken, og døden min til å få digitalisert aske. Jeg vil ha asken min spredd over Internett. Jeg vier døden, livet og alt annet som er kult, til Internett.
.

Torsdag og fredag

Alkoholen tok meg. Opp til flere ganger.
Fire ibux? Jatakkveldiggjerne...

Tirsdag og onsdag

Jobb: Jeg ligger bra an. Den beste feriejobbingen ever. Har spart litt til fredag.
Penger: 19 kr brukt til innkjøp av sjokolade. Unødvendig forbruk.
Søvnmønster: ustabilt.

Ellers: jeg bare smiler og kjenner meg som verdens heldigste. Jeg er det. Den heldigste.