05 september 2011

Dagen da jeg nestet mistet meg selv

Men bare nesten.
Det startet bra. Jeg lå halvvåken i sengen og måtte tisse noe helt vanvittig, men gjorde ingenting med det. Man står virkelig ikke opp 15 minutter før man må. Nå må jeg innrømme at jeg gledet meg til klokken skulle ringe, for det var skikkelig ubehagelig å ligge der og måtte så tisse. Rar følelse å glede seg til å stå opp. Minuttene tikket sakte av gårde, men endelig begynte klokken å pipe. Idet jeg tok klokken i hånden for å skru den av, slo hjernen min inn på autopilot, og jeg trykket znooose i stedet for av. Det innebar 5 minutter til i ubehagelig, stilleliggende tissetrengthet. Det verste (beste?), var at jeg gjentok handlingen 5 minutter senere. Uforbederlig. Uforanderlig. Forutsigbar.

Som sagt, god og trygg start på dagen.

Etter det gikk det nedover. Jeg hadde reine klær og nystrøket bluse, så det gikk kjapt å velge klær. Veldig uvant. Jeg kompenserte med å glemme å ta på deodorant, men det var egentlig ikke så veldig kjekt. Jeg skulle heller gått i skitne klær. Etter undervisning og møter var over, innså jeg at jeg hadde husket alt jeg skulle i løpet av dagen. Det fortsatte med at jeg leste en henvendelse rektor hadde levert videre til meg og gjorde noe med den umiddelbart. Ingen utsettelse. Videre sjekket jeg itslearning, svarte på meldinger og e-post, skrev en rapport jeg har gruet meg til, planla en forelesning, ryddet pulten og rettet de oppgavene jeg slett ikke hadde lyst till å ta fatt på.

(Oi. Det føltes godt på en rar måte.)

Da jeg kom hjem, gikk jeg straks i gang med middagen, og jeg ordnet meg til og med en sunn dessert.

(Jøss.)

Etter middag og dessert oppdaget jeg at jeg hadde masse tid til overs siden jeg hadde vært så flink, så da satte jeg på en film jeg hadde hatt lyst til å se.

(Tid til overs som ikke ble vast vekk på nett eller sudoku? Oi.)

Etter en stund fikk jeg skikkelig lyst å jogge. Joggeskoene skrek etter meg, og jeg kjente meg lett i kroppen.

(Å herregud.)















Det var da det skjedde.
Hjernen min våknet.

Sporenstreks gikk jeg bort til min datters m&m's-dispenser, fylte hånden og satte meg tungt ned i sofaen. Her har jeg sittet siden, og her blir jeg sittende og vase bort tiden på nett eller sudoku helt til klokken er langt over leggetid og jeg ergrer meg over at jeg nok en natt kommer til å få for lite søvn.

Og jeg skal huske å tisse før jeg legger meg.

6 kommentarer:

lise sa...

Puh at du fant deg, tenkte jeg, og tenkte på festen på fredag. Og så kom jeg på at du har din "egen" fest på fredag. Da er det fint å ha en skvett vin i hus.

Fire kaffe sa...

Min egen fest, ja. Haha. Kanskje jeg kan ha nachspiel?

Christina sa...

Du har en herlig blogg Monica. Ser for meg fremtiden :-)
http://www.artige.no/bilde/9090

Men jeg skal følge deg jeg :-D

Fire kaffe sa...

Christina, jeg har allerede vært innom den perioden, men da var heldigvis ikke internett noe jeg visste særlig om. Det skulle tatt seg ut! Jeg er glad du kommer til å holde ut. Vi får dele avføringserfaringer!

Fire kaffe sa...

Og takk! Tusen takk!

Joachim Hollekim sa...

Den der skremte meg alvorlig en stund, før frykten forlot meg på slutten.