Kan mine vaner spå hva som er bra for fremtiden?

BT melder at kvinner som drikker fire kopper kaffe eller mer om dagen, har mindre sjanse for å utvikle depresjon. Dette har jeg drevet på med i mange år. Maaange. Menn som drikker mye kaffe, tar sjeldnere selvmord.

Siden det ser ut som jeg har en egen evne til å forutse fremtiden, kan det altså være lurt å gjøre mer som meg. Nå gleder jeg meg til undersøkelsen som sier at man blir lykkeligere av å legge seg sent når man skal tidlig opp, til den som bekrefter at prokrastinering senker forekomsten av inkontinens og til den som oppfordrer til å smugspise sine barns godteri for å vinne i lotto.

Ikke helt sikker på om du tør å ta sjansen på at jeg har rett? La oss snu litt på det og spørre: tør du å ikke ta sjansen på at jeg har rett?

Ny strategi

I går kveld jobbet jeg en hel time med studiene. Jeg var trøtt og hadde et hode som ikke virket. Likevel fikk jeg jobbet. Det har aldri skjedd en fredag kveld før.

Vil du ha oppskriften?

1. Lån en bok du bør lese, på biblioteket der alle er veldig greie og serviceinnstilte
2. Ignorer alle purringer som kommer på studentmail (evt. glem å sjekke studentmailen din, men ignorer høres litt tøffere ut), og vent til du får sinnabrev i posten
3. Når du får sinnabrev i posten med beskjeden "DETTE ER SISTE VARSEL FØR ERSTATNINGSKRAV SENDES!" får du så dårlig samvittighet at du må få lest litt i boken før den sendes tilbake. De snille menneskene på biblioteket har tross alt vært veldig grei med deg. (Det faktum at jeg lånte boken i desember og enda ikke hadde åpnet den, har jeg slett ikke tenkt å si noe om...)

Siste innleveringsfrist er i juni, så det er litt problematisk at jeg ikke har oppdaget og tatt i bruk denne strategien før, men nå har jeg iallfall bestilt 14 bøker om teori og metode som jeg sikkert får erstatningspurring på en gang i vår.

Lektortittel, here I come!

Gøy på jobben!

I høst fikk jeg ny kollega, og jeg har definitivt trukket vinnerloddet. I går kveld fikk jeg e-post med lenke til en artikkel og forslag om å introdusere elevene for fenomenet. Jeg ble selvfølgelig giret med en gang og tilbød meg å skaffe post it-lapper.

Resten tok han seg av, og da vi forlot jobben i dag, så det slik ut...

Til 8. trinn fra 10. trinn

 

 Nå er jeg spent på om det blir noen fortsettelse. Det er dessverre ikke opp til oss å avgjøre. 

Takk for en god start på helgen, gode kollega og aller beste elever!

Yrkesvalg

Følgende samtale utspiller seg mellom meg og Frøken Freken over middagsbordet i dag:

- I går gikk jeg bort til elevene og sa at de måtte slutte å le. Det var ikke lov å ha det gøy på skolen, så de fikk vente til fredag.


- Lo de av deg, mamma?


- Bare noen. De som skjønte det. De andre syntes nok jeg var litt teit, men jeg synes det er ganske morsomt når de ikke skjønner humoren min.


- Ja, det er dritgøy. Jeg skal så sykt bli lærer når jeg blir stor!


Jeg elsker den der fine ungen min!

Dagen da jeg nestet mistet meg selv

Men bare nesten.

Det startet bra. Jeg lå halvvåken i sengen og måtte tisse noe helt vanvittig, men gjorde ingenting med det. Man står virkelig ikke opp 15 minutter før man må. Nå må jeg innrømme at jeg gledet meg til klokken skulle ringe, for det var skikkelig ubehagelig å ligge der og måtte så tisse. Rar følelse å glede seg til å stå opp. Minuttene tikket sakte av gårde, men endelig begynte klokken å pipe. Idet jeg tok klokken i hånden for å skru den av, slo hjernen min inn på autopilot, og jeg trykket znooose i stedet for av. Det innebar 5 minutter til i ubehagelig, stilleliggende tissetrengthet. Det verste (beste?), var at jeg gjentok handlingen 5 minutter senere. Uforbederlig. Uforanderlig. Forutsigbar.

Som sagt, god og trygg start på dagen.

Etter det gikk det nedover. Jeg hadde reine klær og nystrøket bluse, så det gikk kjapt å velge klær. Veldig uvant. Jeg kompenserte med å glemme å ta på deodorant, men det var egentlig ikke så veldig kjekt. Jeg skulle heller gått i skitne klær. Etter undervisning og møter var over, innså jeg at jeg hadde husket alt jeg skulle i løpet av dagen. Det fortsatte med at jeg leste en henvendelse rektor hadde levert videre til meg og gjorde noe med den umiddelbart. Ingen utsettelse. Videre sjekket jeg itslearning, svarte på meldinger og e-post, skrev en rapport jeg har gruet meg til, planla en forelesning, ryddet pulten og rettet de oppgavene jeg slett ikke hadde lyst till å ta fatt på.

(Oi. Det føltes godt på en rar måte.)

Da jeg kom hjem, gikk jeg straks i gang med middagen, og jeg ordnet meg til og med en sunn dessert.

(Jøss.)

Etter middag og dessert oppdaget jeg at jeg hadde masse tid til overs siden jeg hadde vært så flink, så da satte jeg på en film jeg hadde hatt lyst til å se.

(Tid til overs som ikke ble vast vekk på nett eller sudoku? Oi.)

Etter en stund fikk jeg skikkelig lyst å jogge. Joggeskoene skrek etter meg, og jeg kjente meg lett i kroppen.

(Å herregud.)

Det var da det skjedde.
Hjernen min våknet.

Sporenstreks gikk jeg bort til min datters m&m's-dispenser, fylte hånden og satte meg tungt ned i sofaen. Her har jeg sittet siden, og her blir jeg sittende og vase bort tiden på nett eller sudoku helt til klokken er langt over leggetid og jeg ergrer meg over at jeg nok en natt kommer til å få for lite søvn.

Og jeg skal huske å tisse før jeg legger meg.