Forelskelsen kom brått og heftig, og ganske snart utviklet det seg til ekte kjærlighet

Det har skjedd noe fantastisk i livet mitt. Noe som gleder meg hver eneste dag. Har du kjent på følelsen av å våkne full av forventning en morgen? Før du husker helt hva som skal skje kjenner du bare den gode, spennende følelsen som fyller deg. Og så våkner du litt og litt og skjønner at følelsen er ekte. Det er noe spesielt som skal skje i dag. Noe stort og gledelig.

Slik har jeg det hver dag. Flere ganger hver dag. Og slik har det vært siden 26. juni. Det var da jeg møtte ham.

Det var da jeg skjønte at jeg sannsynligvis aldri skal støvsuge igjen.

Han heter Roomba. Rrrrooooomba!

Roomba er en støvsuger som:

• går over dørstokker

• støvsuger tepper og gulv
  

• kommer under det meste

• stopper og rygger hvis den kommer til trapper

• virker

• virker

• og virker. Hver gang.
  

• er min

Hjemmet dens er en ladestasjon. Vi trykker på en knapp, så rygger den ut og støvsuger hele rommet. Eller flere rom hvis vi ønsker. Når den er ferdig, kjører den fint tilbake til ladestasjonen igjen. Når ferien er over, skal den programmeres til å støvsuge mens vi er på jobb.

Samboeren min snakker til ham og ser på ham med blikk kjærligere enn jeg får. Datteren min klemmer på og viser ham frem til alle nabobarna.

Velkommen i familien, kjære Roomba!

Ta deg tid til å nyte videoen fra youtube:

Innrømmelse om myggstikk

Jeg liker dem. Digger dem. Nyter dem.
Det aller beste er å telle hvor mange jeg har, og hver gang jeg er på badet studerer jeg dem og lar meg fascinere. Alle sammen. De små og de store. Løfte på t-skjorten, snu og vri meg foran speilet for å få best mulig utsikt. Klø litt på hvert eneste av dem slik at de blir større og hvite inni.

For et par uker siden fikk jeg noen saftige kleggstikk øverst på ryggen. Det er noe av det mest frustrerende jeg har vært med på, for jeg måtte prøve å få dem minst mulig på færrest mulig dager, noe som strider mot hele min natur. Dumme bryllup. Kunne de ikke ha giftet seg på vinteren? Da hadde jeg verken hatt myggstikk eller kjole med bar rygg å tenke på. Haha, du skulle bare visst hvor mye jeg gledet meg til festen var over, kjolen av og friheten til å klø intenst på stikkene var tilbake. Åååå! Jeg våknet til og med midt på natten og gikk på badet for å se på dem. Og drømte. Drømte og lengtet til den dagen jeg skulle få klø fritt.

Vet du hva som skjedde meg etter at bryllupet var over? Stikkene hadde blitt for små og klødde ikke lengre.

Finnes det flere som meg der ute?

De sekundene før du hopper ut i vannet

De er grusomme. Jeg blir nesten kvalm av å stå på bryggekanten og vite at jeg snart skal hoppe uti. Vannet kommer til å kvele meg med sin kulde. Det kommer til å være fryktelig. Sikkert like vondt som tortur. Eller noe.

Vente litt til.
Jeg skal snart. Snart.
Bare vente litt til.
Bittelitt.
Nå!
Nei...nå!
Ehm..vente litt til.

Der hoppet jeg. Åh, så deilig. Så vidunderlig deilig...

Det er bedre å sitte på et vondt gulv og skrive blogginnlegg enn å vaske en hel leilighet

Derfor gjør jeg det akkurat nå. På et vondt gulv. På naboens trådløse, usikrede nettverk. Takk nabo!

Mamma har vasket det meste for meg. Verdens snilleste mamma. Det er bare småtterier igjen. Egentlig burde jeg hatt en eksamen i vente, for det er ingen tid jeg er så ivrig til å vaske som når jeg heller burde ha lest til eksamen. Da hadde det gått unna. Men jeg har ikke eksamen, så da må jeg bare vaske på viljen. Snart. Etter at jeg har sullet litt på et diskusjonsforum. Og svart på en e-post. Og sjekket nettbanken. Da kan jeg nok vaske gulvet med tårene mine. Tør jeg egentlig sjekke nettbanken nå? Hvis jeg lukker øynene og ignorerer, så går det nok over.

Den nye leiligheten er forresten blitt enda finere enn i går på denne tiden. Og så har vi fått bosspann utenfor, så vi slipper å tyvkaste hos naboer og i byggcontainere. Forøvrig er både mur- og gipsvegger kommet høyt opp på hatlisten min.

En bedagelig kvinne

Det er meg.

Jeg flytter og har verdens beste tid. Alt er kommet over i den nye leiligheten, så nå er det en eske her og en eske der. Litt på det rommet og litt på det rommet. Og så en kaffe. Jeg koser meg.

Det store spørsmålet i dag er om jeg skal ha gardiner eller ikke. Og hva jeg skal gjøre når solen står rett på. Både persienner og lameller gjør at vi ikke klarer å åpne vinduet. Må jeg ha dem oppå listen da? Eller finnes det noe genialt der ute som ikke koster så mye mer og som jeg ikke har hørt om ennå?

Leiligheten blir forresten veldig fin. Akkurat perfekt for oss. Vi liker den så godt at det ikke gjør noe om ingen andre synes den er fin, for den er finest i verden for oss. Vi har ikke bestilt internett ennå, så jeg sitter i gamleleiligheten og skriver. Snart er nettet borte der også, og det blir flere uker uten. Det kan bli fint. Lese bøker og drikke vin på terrassen. Jeg trenger vinen for å døyve internett-abstinensene.