Mitt liv i tre deler stod plutselig foran meg på kjøkkenbenken

På tide med oppdatering av listen

17. november 2006 var dette favorittordene mine:

• Fordøyelsessystemet
• Glosebingo
• Kunwari
• London
• Merkwürdichliebe
• Mp3
• Papisavir
• Premiedust
• Urteit

27. februar 2007 er disse ordene på topp 9-listen min:

• Ajour
• Berlin
• DNS
• Jæren
• Kaffe
• Kunwari
• Lego
• Pengekontroll
• Peter Sellers

Mandag

Status tirsdag morgen: på etterkskudd i forhold til planene, men jeg har kommet meg på jobb.

Mandag startet som en feriemandag skal starte med å sove frempå og spise nydelig omelett til frokost. Jeg slapp til og med å lage den selv, så stort bedre kunne det ikke bli. Halv to var jeg på plass på jobb, og jeg oppnådde det viktigste, nemlig å rydde arbeidsplassen. Mye ble kastet, og mye ble funnet frem fra glemselen. Det mest spennende var tre passere og noen prøver jeg har glemt å levere ut. I tillegg er kulepennbeholdningen min igjen stappfull. Det er rart hvordan jeg klarer å ha nesten 20 kulepenner rundt omkring på arbeidsbordet uten å finne en eneste en. Innimellom all ryddingen, var jeg innom diskusjonsforumet og diverse blogger mens jeg gaulsang til Jokke.

Ingen har skylda, ikke en gang fylla
Det er ingen du kan klandre, ingen du kan banke

Ettermiddagen og kvelden ble særs lite effektiv. Når jeg prøver så hardt jeg kan å tenke etter hva som ble gjort, klarer jeg kun å huske at jeg laget fiskegrateng til middag og pannekaker til kveldsmat. Hvertfall av fornuftige ting. Ellers ble tiden brukt på internett, noe som absolutt ikke står på listen min over ting som må gjøres i vinterferien. Til slutt la jeg fra meg pcen og fant frem boka. Det står på listen min. Lese mer. Jeg som slukte bøker før. Nå sluker internett meg. Jeg leste to sider før jeg sovnet. Sukk.

Nå er jeg som sagt, på plass på jobb. Jeg har spist frokost her. Pannekaker med sukker på. En sunn og god basis for en effektiv arbeidsdag. *host* Kaffekoppen står ved siden av. Arbeidsbordet er ryddig. Jokke spiller i bakgrunnen. Jeg var ikke på butikken i går. I dag skal jeg.

Har du problemer med å omgås overdrevent positive folk
Du æ’kke aleine, vi er mange som har det sånn

Vinterferie

Denne uken har jeg vinterferie, men jeg har ikke tenkt å bruke den til bare sløving. Listen over ting som skal gjøres, er lang, og jeg må begynne fra dag 1. I den anledning kommer jeg til å rapportere i bloggen min. Lev med det, eller dropp å lese denne uken. Helst vil jeg ha kommentarer på hvor flink jeg er og sånn.

Jeg har forresten også tenkt å ikke bruke unødige penger den neste måneden, så det skal også rapporteres fremover.

Oliver Plunkett og en grusom måte å dø på

Han ser jammen meg godt ut til å ha vært død i 326 år, den godeste Oliver Plunkett. Lurer på hva han tok. Kanskje det var urter og honning?
(Jeg tror hvertfall ikke Mary Kay eller Clinique fantes på den tiden, så jeg lurer litt på om de pengene jeg bruker på hudpleie er fullstendig bortkastet. Nå var egentlig ikke meg selv jeg hadde tenkt å skrive om her, men det er litt vanskelig å komme unna.)

Vel, Oliver Plunkett er et spesielt lik. I 1975 ble han kanonisert fordi hodet hans ikke ville råtne. Ja, se selv! Han var forøvrig den første irske helgenen på over 700 år, men etter ham har 17 irer til blitt erklært som mirakuløse, så det er egentlig ikke så veldig imponerende.

Oliver var Archbishop of Armagh, Primate of all Ireland og den siste katolske martyren som døde i England. For å ha fremmet den katolske troen ble han dømt til høyforræderi og fikk den grusomme straffen "hanging, drawing and quartering".

Slik ble han drept:

1. Slept på et trestykke til henrettelsesstedet (drawing).
2. Hengt etter nakken til han var nesten død (hanging).
3. Magen sprettet og invollene tatt ut, kjønnsorganene og invollene brent foran øyn ene på ham.
4. Halshugget. Liket delt inn i fire deler (quartering).
   

Kanskje ikke så rart at han ikke vil råtne? Hvem ville ikke stivne i alle ledd etter en slik behandling?

Siden 1997 har han vært skytshelgen for en bønnegruppe som jobber for fred og forsoning i Irland, "St. Oliver Plunkett for Peace and Reconciliation".

Dæven!

Det siste avsnittet i den forrige posten avslører det. Jeg er i ferd med å bli gammel. Skrekk og gru.

Speaking english

Denne posten er egentlig til alle under utdanning, men egentlig også til alle som ikke er det.

Siden fredag har jeg brukt noen timer sammen med engelske L&L, hvilket innebærer at jeg har snakket en del engelsk. Det er lettere andre dagen enn første, men likevel er det fryktelig frustrerende at jeg ikke snakker engelsk minst 10 ganger bedre enn jeg gjør.
Det verste er ordforrådet. Vri og vende på setningene for å få sagt det jeg vil uten å bruke de ordene jeg ikke kan. Stotre og leite, spørre kjæresten hva det heter på engelsk. Smile når de sier noe morsomt, for jeg bare tror det er morsomt. Det var et par ord der jeg ikke helt fikk med meg.

Det meste går heldigvis greit.
For det meste er det veldig hyggelig.
Mesteparten av tiden er jeg avslappet i forhold til det begrensede ordforrådet.

De tar meg som jeg er. Det virker ikke som de synes det er kjedelig at jeg er med selv om jeg ikke akkurat står for de mest interessante samtalene. Tvert imot. De lar meg mangle noen ord og legger vekt på det jeg sier i stedet for det jeg ikke sier.

Jeg angrer. Veldig. Den gangen jeg var bedre i engelsk enn nå. Den gangen jeg var fremadstormende, lettlært og full av energi. Hvorfor holdt jeg ikke engelsken ved like? Hvorfor utviklet jeg den ikke videre? Neida, det er ikke for sent, men jeg klarer ikke å gå inn for det med liv og lyst. Eller - jeg har jo lyst, men jeg er for lat, ukonsentrert og internettavhengig. Hva jeg har tenkt å gjøre med det? Ta ett skritt om gangen. Små. Ikke gjøre det til noe som stresser meg. Og hvis noen vet hvor man kan få det gratis, betaler jeg godt.

Vinglass

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at hvis du fyller et stort vinglass, konsumerer du faktisk mer vin enn hvis du fyller et lite glass.

*host*

Oljeverndepoet på Fedje åpner igjen

Fint!

The male is a domestic animal which, if treated with firmness, can be trained to do most things.
- Jilly Cooper

Mitt nye liv, del 2

Jeg vil bare erklære at jeg går tilbake til mitt gamle, langrennsfrie liv. Heretter er det bare slalåm.

Mitt nye liv

Svusj, svusj, svusj. Fast rumpe, sterke lår. Røde kinn.

Takk rumpe, for det du har betydd for meg. Du har vært myk og god og til å stole på. Fylt ut buksen til randen. Hjulpet meg gjennom vanskelige timer på trestol.

Ja, det holder med en helg, gjør det ikke?

Selg samene til Sverige!

Gjerne med rabatt. Hva i alle dager skal vi med dem? Jeg tror hvertfall Frp sin -hør etter- samepolitiske talsmann (har de virkelig en slik?) Per-Willy Amundsen gladelig hadde solgt dem til nabolandet for en slikk og ingenting. Evt. byttet mot Jan Boklöv og tilbakedatert byttet til tidlig på 90-tallet.
I morgen er det samene sin nasjonaldag - hvis vi kan kalle det nasjonaldag når de ikke har sin egen stat. At det var denne dagen for 90 år siden de startet å arbeide for sine saker på tvers av landegrensene, gjør det i grunnen bare verre. Mannen med det klingende navnet oppfordrer i den anledning kommunene til å ikke flagge med det samiske flagget fra offisielle flaggstenger. Han vil avskaffe dagen som offisiell flaggdag i samme slengen, siden den er med på å forsterke konflikter mellom samer og ikke-samer (altså etniske nordmenn). Han har også sett gryende tendenser til samisk separatisme, så de har definitivt fått for mange særrettigheter.

Nei, selg dem til svenskene, så kan de joike og sette opp teltene sine der. Hva skal vi med folk som vil ta vare på sin egen kultur? Hva skal vi egentlig med folk som vil ta vare på noen som helst kultur?

(Per-Willy sine uttalelser er hentet fra http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article2567210.ece )

200 fulle fiskere reddet fra isflak

Dette kunne blitt en interessant film.

"Over 200 russiske fiskere, mange av dem kraftig beruset, ble reddet fra flere isflak utenfor Sakhalin-øya øst i Russland lørdag etter at et enormt isflak løsnet fra land.

Russiske myndigheter har advart om at den milde vinteren fører til at isflak løsner. Men flere hundre isfiskere trosset advarslene, og hadde likevel gått ut på isen fredag og lørdag for å drive med det tradisjonsrike isfisket.
Da det store isflaket løsnet, tok det med seg mellom 200 og 300 isfiskere. En offentlig tjenestemann sier til nyhetsbyrået Interfax at mange av fiskerne var «svært påvirket av alkohol». Det store isflaket brakk opp i flere små, som begynte å smelte.
Stor innsats fra
redningsmannskaper med båter og helikoptre sørget for at ingen menneskeliv gikk
tapt."
http://www.bt.no/kuriosa/article337312.ece