Island 2012, del 2 – langs sørkysten

Sakte, men sikkert får jeg gitt råd om Island til Kristine som skal på tur i sommer. Del 1 ble publisert 12. januar…

Sørkysten er fin. Vi kjørte i området fra «Broen mellom to kontinenter» til Vik øst for Dyrhólaey.

Broen mellom to kontinenter ligger litt utenfor allfarvei, men den er verd å besøke. Vi tok en litt større omvei den dagen vi var i den blå lagune. «Broen mellom to kontinenter» er akkurat det – en bro mellom to kontinenter. Følelsen av å stå midt mellom to kontinentalplater mens de beveger seg fra hverandre, er ganske vanvittig.

 

Det sies at den blå lagune er Islands eifeltårn, og det er et svært populært sted. Det merket vi. Tett i tett med folk både i garderobene, dusjene og badeavdelingen. 11-åringen merket mindre til det enn oss voksne og ville ikke vært opplevelsen foruten. Konklusjon: dra for barnas skyld. Bonusen for de voksne er at det er vakkert der. NB! Når du har brukt en halv flaske balsam i håret og mener at det er bra, bør du fortsette til du har brukt resten av flasken også.

Fra hytten vår i Minniborgir, dro vi på dagstur helt til Vik. Den dagen var spekkfull av fantastiske naturopplevelser. Nå begynner jeg å bli lei av å skrive, så resten kommer oppstykket. Det tror jeg er like greit.

Vi passerte Eyjafjallajökull. Selveste Eyjafjallajökull som hadde et helt ekte utbrudd i 2010!

Vi stoppet ved Seljalandsfoss. Vakre, vakre Seljalandsfoss. Det var sti bak fossen. Den må prøves. Benytt gjerne anledningen til en dusj.

Dyrhólaey var spektakulært!

Det anbefales å ta turen opp til fyret like ved. Det gikk fint uten firehjulstrekker, men kjør forsiktig. 

 

Nydelig utsikt til sorte strender, vakre steinformasjoner og ikke meinst – LUNDEFUGLER  i tusentalls!

Fra Dyrhólaey er det kort vei til Vik som ligger nedenfor Mýrdalsjökull. Innbyggerne har jevnlige evakueringsøvelser, for vulkanen Katla er flere tiår på overtid. Når den får utbrudd under isbréen, vil hele landsbyen stå i fare for å skylles vekk.

På vei tilbake fra Vik, kjørte vi innom Sólheimajökull. Det var den eneste fliken av en isbré vi hadde mulighet til med vår bil. Isen var dekket av aske etter utbruddet i 2010. Kjør pent. Her arrangeres det også breturer, men vi hadde ikke så god tid.

Elven som renner ut under isbréen, er omgitt av et kvikksandområde:  

Etter den ene storslagne naturopplevelsen etter den andre, vurderte vi å ikke stoppe for å se Skógafoss. Jeg er glad vi tok til fornuft og svingte innom!

Jeg lever gjennom eventyret på nytt nå når jeg blar gjennom bildene. Jeg må tilbake. I tillegg til det jeg allerede har nevnt, skal jeg skrive litt om Vestmannaeyjar og Reykjavik. Vestmannaeyjar er kanskje det største jeg har opplevd noensinne, og jeg skulle gjerne hatt flere dager der. Det skriver jeg om i neste runde. Det bør også settes av noen dager til fine Reykjavik.

Mitt fokus har vært på natur, men deilige Island har mye, mye mer å by på!

Island < 3