I dag kontaktet jeg data-ansvarlig på jobb, for jeg klarte ikke å koble projektøren til den nye bærbare. Det gikk jo for #&%?*! ikke an å få den pluggen til å passe! Kanskje jeg måtte ha en slags overgang?
Tilkallingen satt langt inne, for slikt skal jeg jo klare selv, men til slutt sendte jeg altså en e-post. Responstiden var på omtrent 27 sekunder.
"Du, jeg klarer ikke å koble til projektøren. Hvilken ledning skal jeg bruke? Disse passer jo ikke. Finner jeg riktig inngang inni den luken der? Jeg klarer ikke å åpne den."
Og hvordan responderer data-ansvarlig? Joda, han snur pc-en bittellitt, peker på riktig inngang og sier "Er det denne du mener?".
Han var for høflig til å le høyt, men jeg så nok det lure smilet han prøvde å skjule.
Hadde det ikke vært for at det var midt i en matteøkt og jeg måtte ta meg sammen, hadde jeg dødd av forlegenhet. Minst.
2 kommentarer:
Hoho, jeg ligger ti år foran deg. Responstiden var det ingenting å si på, da!
Du må forresten sjekke hopselever igjen, og finne noen som elsker jobben sin som kan være med! Jeg har planer om å blogge osteopat på lørdag, men så...
Ja, og huske fjasebloggene. Det ligger en liste øverst til høyre hos meg. Veldig greit lesestoff som avveksling til studier og jobbing og såntno.
Nevnte jeg at jeg elsker selvironi? Nei, men det gjør jeg altså. Og de som bedriver sånt. You go!
Jamen, jeg vet jo hvilken jeg skal bruke, men jeg så den ikke. Den var på kortsiden på pc-en, ikke bak. Ååå, så pinlig det var.
Jeg er forøvrig på det stadiet der "må sjekke det, finne det og huske det", høres uoverkommelig og stressende ut. Selv om det er fine ting. Jeg gleder meg til å ha mindre i hodet.
Og jeg gleder meg til i morgen ettermiddag.
Legg inn en kommentar