Da har vi bare natten igjen sammen.
En skarve natt.
I morgen tidlig forlater du meg.
Hvordan skal jeg holde ut?
Jeg har funnet en erstatning.
Ikke bli lei deg.
Det er bare rent fysisk.
For det er deg jeg elsker.
Kom snart igjen fra verkstedet, kjære mobiltelefonen min. Hulk.
12 februar 2012
02 februar 2012
Årsaken til alle de teite spørsmålene du må gjennom når du ringer helpdesk, er meg
Jeg anser meg selv som passe datakyndig og litt til, og tilhører kategorien mennesker som holder på å sprekke av frustrasjon når helpdesk-menneskene spør om vi har satt i kontakten, skrudd på pc-en osv.
I dag kontaktet jeg data-ansvarlig på jobb, for jeg klarte ikke å koble projektøren til den nye bærbare. Det gikk jo for #&%?*! ikke an å få den pluggen til å passe! Kanskje jeg måtte ha en slags overgang?
Tilkallingen satt langt inne, for slikt skal jeg jo klare selv, men til slutt sendte jeg altså en e-post. Responstiden var på omtrent 27 sekunder.
"Du, jeg klarer ikke å koble til projektøren. Hvilken ledning skal jeg bruke? Disse passer jo ikke. Finner jeg riktig inngang inni den luken der? Jeg klarer ikke å åpne den."
Og hvordan responderer data-ansvarlig? Joda, han snur pc-en bittellitt, peker på riktig inngang og sier "Er det denne du mener?".
Han var for høflig til å le høyt, men jeg så nok det lure smilet han prøvde å skjule.
Hadde det ikke vært for at det var midt i en matteøkt og jeg måtte ta meg sammen, hadde jeg dødd av forlegenhet. Minst.
I dag kontaktet jeg data-ansvarlig på jobb, for jeg klarte ikke å koble projektøren til den nye bærbare. Det gikk jo for #&%?*! ikke an å få den pluggen til å passe! Kanskje jeg måtte ha en slags overgang?
Tilkallingen satt langt inne, for slikt skal jeg jo klare selv, men til slutt sendte jeg altså en e-post. Responstiden var på omtrent 27 sekunder.
"Du, jeg klarer ikke å koble til projektøren. Hvilken ledning skal jeg bruke? Disse passer jo ikke. Finner jeg riktig inngang inni den luken der? Jeg klarer ikke å åpne den."
Og hvordan responderer data-ansvarlig? Joda, han snur pc-en bittellitt, peker på riktig inngang og sier "Er det denne du mener?".
Han var for høflig til å le høyt, men jeg så nok det lure smilet han prøvde å skjule.
Hadde det ikke vært for at det var midt i en matteøkt og jeg måtte ta meg sammen, hadde jeg dødd av forlegenhet. Minst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)