Fire kopper kaffe og et interiørtips

Jeg har lenge beundret interiørbloggerne. Alle tingene passer godt sammen, de har det ryddig hele tiden, og de gir inspirerende, nytenkende tips til "oss andre". Jeg hadde for eksempel aldri kommet på at det gikk an å henge et rosa tøyhjerte på venstre knagg på midtre skuff i en hvit kommode. Jeg blir faktisk litt rørt over at de vil dele med oss som ikke klarer det like godt.

I dag er det min tur til å være den nytenkende, den delende og forhåpentligvis den inspirerende. Dette er ganske stort for meg, og jeg er kjempespent på om noen andre vil like tipset mitt. Det som er litt kult, er at jeg ikke hadde planlagt å ordne det slik. Det bare kom til meg, liksom. Viste seg. Åpenbarte seg.

Jeg presenterer herved...


-----trommevirvel-----

...en helt ny lagringsplass!

Den er genial for de som plutselig ender opp med å ha mye rot rundt seg, og den er helt uavhengig av leilighetsstørrelse. Det eneste du trenger, er et spisebord:

Prikken over interiør-i-en er at helt tilfeldig er de to nærmeste posene fra Coop og den tredje fra Meny. Hva er oddsen for et slikt interiørtreff, liksom? Det er nesten litt skremmende.

God interiør-kveld til alle som nå ble inspirert til å rydde litt.

Har jeg sagt før...

...at jeg elsker å være lærer? Virkelig elsker?

Jeg har nettopp hatt min første mattetime med nye elever, og jeg er høyt oppe!

Master disaster

Jeg fikk sms fra veilederen min i formiddag. Jeg svarte at jeg skulle sende ham en e-post senere i dag. Nå har jeg prokrastinert i mange timer, og jeg klarer litt til. Hjelp. Vondt i magen. Hva skal jeg skrive? At jeg har gjort litt? At jeg har takket ja til et engasjement som gjør at jeg kommer til å ha 130% stilling i høst? At jeg ikke har sjans til å levere i verken september eller november? Uææææ.

Livet...

...kan være ganske forvirrende.

Egentlig er det en bra ting. Man må nesten være litt forvirret innimellom.

Ny kjole

Tror jeg.

Jeg kom iallfall hjem med noe helt annet enn jeg ankom 40-årsdagen med. Kan jeg se på det som ervervelse av ny kjole, tror vi?

Kjærlighetssorg

Den godvonde. Den du kjenner etter å ha lest de siste setningene av en ordentlig god bok. Den som gjør at du føler deg tom, men likevel tilfreds. Den jeg har kjent på flere ganger før. Den jeg har nå.

Takk for alt Aliena, Jack, Ellen, Tom Builder og Prior Phillip. Jeg håper vi sees igjen. Og William, din drittsekk - jeg er så glad du fikk som fortjent til slutt!

Fordi jeg bare måtte

For et par dager siden utspilte følgende samtale seg på facebook:






















Veeel, det  var ikke annet å gjøre da. Jeg meldte litt med Sigrun for å finne riktig klokkeslett, og i dag klokken 18.34 var jeg på plass utenfor Kringlebotn Aktivitetshus. Planen var å bare sitte der, notere og ikke forklare noe til noen.

Jeg må innrømme at det ble litt pinlig da første kordame kom og jeg ikke sa hvorfor jeg bare satt der med penn og papir på min medbrakte stol.  Etterhvert ble huset låst opp, og jeg fikk komme inn. Det gjaldt å se skikkelig streng ut, for det må tross alt en protokollfører være.


















 Jeg kikket morskt på alle som kom inn og særlig de som kom for sent. De fikk anmerkning. Det gjorde de som ikke tørket av seg på beina også.


















Det morske blikket har jeg ennå, og det er virkelig en nyansatt protokollfører verdig. Får jeg fast jobb, dirigent Chris og sjef Christina?

Takk til Sigrun og Chris for bilder!




(Og for ordens skyld - beklager til Korall for å ha utsatt øvingen deres med opptil flere minutter. )

Jatakkbeggedeler...

Jeg er så glad for at det går an å være trist og glad samtidig. Det gjør livet enda litt finere.

Til Chris

Har jeg nevnt at jeg har begynt å skrive på oppgaven igjen?