Dette skriver jeg med bitteliten, lys skrift, for det avslører nemlig hvordan den late siden min lett kan gå over i ondskap. Sent i går kveld så jeg en kanin ute i hagen. Jeg tenkte at jeg kanskje burde gå ned og prøve å fange den. Kanskje noen barn lå hjemme og gråt og savnet den?
Gå ned i hagen = stress
Fange bevegelig kanin = stress
Kjøre rundt og lete etter eiere = stress
Kanskje ikke finne eiere = superstress
8 kommentarer:
Jeg leste meg mysende gjennom hele kanininnlegget - imponerende!
Jeg er dypt sjokkert! Du skulle tatt den med deg på butikken.
Jeg "scrollet" slik at din ondskap var smørt ut over siden i DIGRE bokstaver... ;)
Tenk hvis ikke noen barn fant den da... tenk hvis den ble påkjørt... (Ja, jammen kan jeg være ond jeg også!!)
Det bryr meg ikke så mye om den er død, heller. Hm, hvor ble det av den lille skriften? Kan jeg ikke redigere i kommentarfeltet?
Pokker! Nå er den her igjen. Jeg kjenner samvittigheten gnage.
Bare markerte den jeg, og siden jeg er så ung så klarte jeg fint å lese den lille skrifta.
Og ja, du burde skamme deg så lat du er! For jeg hadde selvsagt gjort alt det du ikke gjorde...
Du er den smarteste, din sjokoman!
*stolt*
Legg inn en kommentar