Fra å ha nikket og hilst og sagt to ord til de lokale (stort sett Grüss Gott og Danke Schön) hele helgen, oppstod det i dag kontakt med en lokal gutt. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har forflyttet meg til koselige, lille Hall utenfor Innsbruck, eller om det bare var en helt spesiell kjemi mellom ham og meg som var gitt fra naturens side.
Vi pratet på tysk, og til tross for mine språkvansker, forstod jeg ham og han meg. Det var et spesielt møte, og vi opplevde straks å være på samme nivå. Jeg håper jeg ser ham igjen før jeg drar herfra. Danke Schön, liebe Christoph, 4 år.
29 mai 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
ah, wie süss!
Legg inn en kommentar