Feit-mor-dagen

Forrett: delfia-kake
Hovedrett: pommes frites med ketchup
Dessert: ennå ikke fastsatt, muligens mer kake eller litt is.

Konklusjon: jeg er ikke i stand til å ha kaker eller snop liggende hjemme uten å spise det. Hvis jeg ikke har, tenker jeg heller ikke på. Sukk. Kanskje jeg ikke burde ha sydd inn den kjolen likevel?

God-mor-dagen

Den er i morgen. Da skal datteren min få lov til å være stolt fordi mammaen hennes har bakt boller som skal selges på skolens solidaritetsaksjon. Og mammaen er litt forundret og veldig glad for at hun er en slik ordentlig bake-mamma som datteren kan bli stolt av. Det er mulig mammaen er litt stolt selv også.

Godt nytt teaterår!

Jeg henviser bare til Isabel som har laget en post om Den Nasjonale Scene sitt program for 2008. Da skal jeg ha årskort og gleder meg til å få med meg det aller, aller meste. Kanskje til og med alt. Årskort. Jeg blir varm innvendig bare av å tenke ordet.

På tide med en ny liste

Jeg har ikke skrevet favorittord-listen min siden februar. Det er jo nesten en skandale. Her er den som gjelder akkurat nå i dag. Alfabetisk rekkefølge som vanlig.

Besøk
Bok
Dagtid
Elektrisitet
Ferdig
Frokostbrød
Jubiléum
Kreft-fri
Penger
Tilstede

Jeg ble tagget

Og jeg som hater å bli tagget hvis det ikke handler om teite dikt. Nå skal jeg vise Impen mine 10 fineste menn.

Jeg orker ikke.
Jeg gidder ikke.
Jeg VIL ikke.

Unnskyld, Imp. Det er ikke fordi jeg ikke er glad i deg.

Jeg har ikke engang 10 fineste menn. Et billedsøk på nett kunne sikkert ha hjulpet, men det gidder jeg iallefall ikke. Dessuten er det seint på kveld, og jeg skal ta en tidlig buss i morgen. Fordi jeg er voksen og kan ikke ta sjansen på å komme for seint. Det er mitt ansvar å komme presis. Tenke seg til at jeg skal risikere å komme for seint på jobb fordi jeg skal bruke tid på å lete opp bilder av vakre menn? Makan!

(Impen, du er herved utfordret til å finne 10 gode grunner til å ikke tagge meg igjen så lenge det ikke gjelder teite dikt.)

Hva hadde du gjort hvis du hadde 60 prøver/oppgaver igjen å rette?

a) Rettet så mange som mulig så snart som mulig?
b) Bestemt deg for et antall, rettet dem og så slappet av resten av kvelden?
c) Slappet av og fortrengt tanken om å være fornuftig og ansvarlig?

Gjett hvilken jeg har valgt!

Her kommer en pinlig avsløring fra livet mitt

Nå: Jeg spiser pommes frites med ketchup til middag.
I går: Jeg spiste tre grove skiver med banan og potetgull (salt og pepper) til middag.

Jeg trenger ikke si mer enn dette.

Hallo-klem, hadet-klem, snill-klem, trist-klem, glad-i-deg-klem, ett-eller-annet-egentlig-hva-som-helst-klem

Av og til blir jeg fryktelig stresset av klemming. Jeg har aldri vært vant med klemming i øst og vest verken hjemmefra eller i venninneflokken. Når klemmer jeg? Når klemmer jeg ikke? Er det uhøflig å ikke klemme noen jeg ikke har sett på en stund? Står de egentlig bare der og venter på å bli klemt av meg når jeg kommer? Og hva med når jeg skal gå, og det kommer til å bli en stund til neste gang? Står de og venter på en klem da også? Og hvorfor er det alltid jeg som tar initiativ til en klem i en slik situasjon? Ja, for jeg klarer meg egentlig best uten den klemmen. Er det fordi jeg oppfører meg så kaldt og avvisende at de ikke tør å klemme meg? Ja, for de har sikkert fryktelig lyst. Jeg kan jo ikke la dem gå hjem uten en klem, for da vil de kanskje tro at jeg ikke liker dem. Mulig jeg ikke liker dem så godt heller, men det kan de jo ikke gå rundt og tro. Stakkar.

Noen klemmer jeg, noen klemmer jeg ikke. Noen er det behagelig å klemme, det føles naturlig. Det er ofte folk jeg kjenner og som jeg har vært gjennom et klemme-/ikke-klemme-stadium med. Vi lurer ikke lenger, vi bare klemmer. Lure-fasen er den verste. Det blir så fryktelig klønete. Andre er gode å klemme fordi de møter meg med et strålende smil og utstrakte armer. Da føles det naturlig. Jeg fikk en slik klem tidligere i dag. Jeg får innimellom slike klemmer.

Det aller, aller verste er når jeg klemmer noen fordi jeg tror jeg bør, og så svarer de kaldt og reservert tilbake. Det er så flaut. Pinlig. Urettferdig. Jeg ville jo ikke ha den klemmen selv en gang, og så endte jeg med å tvinge den på noen andre. Jeg vil ha usynlig skrift i pannen som bare ikke-klemmerne kan lese. Der skal det stå "Jeg er en ikke-klemmer". Det er ikke så lett å vite at jeg er en ikke-klemmer, for til ikke-klemmer å være, klemmer jeg fryktelig ofte.