Bærekraftig utvikling

Fra 13.00 til 15.30 var jeg på forelesning om bærekraftig utvikling. Jeg var slett ikke overrasket over humøret mitt da jeg kom ut. Trist. Litt tung. Likevel litt opphisset over ervervelsen av ny kunnskap. Jeg blir alltid trist av å høre om og snakke om bærekraftig utvikling. Det er så deprimerende å bli påminnet hvor liten vilje det er i våre vestlige land til å gjøre noe med hovedproblemet - fordeling av ressurser mellom sør og nord. På vei til bussen tenker jeg at jeg er så glad for at jeg bidrar, ja, jeg lurer til og med meg selv til å tro at valg av scooter kombinert med buss er et valg tatt av miljøhensyn. Så husker jeg at jeg var innom papirsorteringen i dag tidlig, og jeg ønsker at alle må bli like flinke som meg. Jeg kaster også nesten alt glasset i glasscontaineren. Glem nå for guds skyld ikke at jeg er miljøfadder og støtter Naturvernforbundet med 50 kr hver måned. Det lyser sikkert av meg at jeg er miljøbevisst. Det lyser sikkert av meg at jeg gjerne skulle betalt det dobbelte for de 14 bomullst-skjortene som ligger i skapet mitt, bare jeg var sikker på at pengene nådde frem til dem som virkelig trenger det. Inntil videre betaler jeg det de koster. Hva var det den kaffen het nå igjen? Max Havelaar? Jo, jeg vet jeg bør. Jeg må. Alle må. Hører dere?