Ta det rolig, ta Tide

Ja, ta det rolig. Veldig rolig. Roooolig. Ingenting er som å være under tak i regnvær. Godt lent tilbake på en trebenk i et busskur. Putene godt ordnet til bak ryggen og et pledd til å varme beina. Fotskammel. Hodet støttet mot sementen. Roomservice har kommet med aviser og kaffe. Max Havelaar. En massør jobber med skuldrene mine mens jeg håper bussen blir litt til forsinket. Ingenting er som å vente 25 minutter i et busskur med roomservice. Men akk, der kommer bussen. Skuffelsen går raskt over til behagelig glede når bussjåføren hilser min "Du er sein" med en overstrømmende hyggelig "Ja, du sier ikke det?". Mitt høflig fremførte forslag om å legge denne ti-på-fire-forsinkelsen inn i rutetabellen blir også møtt med høflighet, det til tross for at det ikke er bussjåføren sin feil at det er rushtrafikk, at det ikke er han som bygger veiene og at det ikke er hans ansvar å lære meg å legge inn rushtrafikken i beregningen og heller komme litt senere. At det av og til er litt mindre rush og at jeg da i såfall vil miste bussen er mitt eget problem. Selvfølgelig. Det er tross alt ikke han som har bygget veiene.

Bærekraftig utvikling

Fra 13.00 til 15.30 var jeg på forelesning om bærekraftig utvikling. Jeg var slett ikke overrasket over humøret mitt da jeg kom ut. Trist. Litt tung. Likevel litt opphisset over ervervelsen av ny kunnskap. Jeg blir alltid trist av å høre om og snakke om bærekraftig utvikling. Det er så deprimerende å bli påminnet hvor liten vilje det er i våre vestlige land til å gjøre noe med hovedproblemet - fordeling av ressurser mellom sør og nord. På vei til bussen tenker jeg at jeg er så glad for at jeg bidrar, ja, jeg lurer til og med meg selv til å tro at valg av scooter kombinert med buss er et valg tatt av miljøhensyn. Så husker jeg at jeg var innom papirsorteringen i dag tidlig, og jeg ønsker at alle må bli like flinke som meg. Jeg kaster også nesten alt glasset i glasscontaineren. Glem nå for guds skyld ikke at jeg er miljøfadder og støtter Naturvernforbundet med 50 kr hver måned. Det lyser sikkert av meg at jeg er miljøbevisst. Det lyser sikkert av meg at jeg gjerne skulle betalt det dobbelte for de 14 bomullst-skjortene som ligger i skapet mitt, bare jeg var sikker på at pengene nådde frem til dem som virkelig trenger det. Inntil videre betaler jeg det de koster. Hva var det den kaffen het nå igjen? Max Havelaar? Jo, jeg vet jeg bør. Jeg må. Alle må. Hører dere?

Pinglejournalister

Jeg leste om Oriana Fallaci i Dagbladet i dag. Full av faen og i stand til å stille spørsmål selv. Det er rett som Sissel Osvold skriver, journalistene er blitt skikkelig pinglete. På tv henter de inn debattanter til å stå for meningsutvekslingen, så slipper de å stille de konfronterende spørsmålene selv. Journalisten blir redusert til ordstyrer. Hans Wilhelm Steinfeldt hadde kanskje turd å gjøre som Fallaci og starte intervjuet med Qaddafi med "Vet du egentlig at du er så uelsket og dårlig likt?", men jeg ser ikke for meg Oddvar Stenstrøm gjøre det samme. Etter intervjuet ville han sannsynligvis stått frem i avisene og sagt at Qaddafi egentlig var en hyggelig mann.

Dårlig samvittighet

Hvis jeg gjør ferdig det jeg nesten er ferdig med nå, er jeg ajour. Det vet jeg ikke helt om jeg tør. Tanken skremmer meg. Hva da med den dårlige samvittigheten? Må den overføres til noe annet? Kommer jeg til å få behov for å rydde boden? Garderobeskapet? Papirrotet? Mine dokumenter? Lese flere bøker? Aviser? Oppdatere meg faglig? Aldri før har jeg sett så tydelig at jeg liker min dårlige samvittighet i sin nåværende form. Den gir meg på en måte lov til å sløse vekk tiden min på ufornuftige ting.

Vel, noe tar slutt...

...for der klarte jeg å fikse tiden på blogen. Vemodig, men fint.

Det tar liksom aldri slutt

Nå stresset jeg veldig her. I går logget jeg meg ut, og i dag kom jeg ikke inn igjen. Hvilket brukernavn hadde jeg valgt? Jeg går rundt og innbiller meg at jeg er så lur som stort sett har samme passord overalt, men kanskje det er lurt å huske brukernavnet sitt også? Etter litt banning og steiking bestemte jeg meg for å gå med friskt mot og prøve igjen. Sign in - hæ? Det står jo Sign out der det skal stå Sign in? Hva er galt nå da? Åh, eh, jeg er visst innlogget... Sukk.

Teknologihelvete

Ikke nok med at jeg driver og glemmer mobilen min på jobb, men nå har den sluttet å virke også. Skulle nesten tro den konspirerer mot meg. Haha, der kan du ha det så godt når du glemmer meg inne på toalettet. Fnys. Nå har jeg fått låne telefon fra en nabo. Simkortet sitter i, men jeg forstår ingenting av den. Dessuten er den rosa. Urk. Men takk, kjære Tina. Jeg er kjempeglad for å bare ha en telefon tilgjengelig. Jeg skal nok finne ut av den. Men, hulk, det er en jeg så gjerne skulle ha kommunisert med i kveld. En veldig, veldig fin en.

Valgfri tid

Klokka på blogen ligger 9 timer etter klokka på pcen. Hvilken skal jeg la styre dagen min? Kan jeg velge? Kan jeg bytte etter hva som passer meg? Kan jeg legge dem sammen og dele på to hvis det behager meg? Evt. velge fritt i differansen mellom dem? Kan jeg med god grunn bli skikkelig tidsforvirret og gjøre akkkurat det som passer meg? Hm, hva ville Immanuel sagt?

Surrehue

I går glemte jeg mobiltelefonen på jobb. I dag var jeg nede for å hente den, men den var borte vekk. Til slutt fant jeg den liggende på vasken på et av toalettene. Sukk.

(Og her legger jeg bare et bilde jeg trenger en nettadresse til. Gammel post, ingen lesere lenger.)

Liste over ord, også kalt ordliste

Denne listen heter liste over ord som får meg til å smileskråstrekle og vil bli endret med jevne mellomrom. Trur eg. Rekkefølgen vil selvfølgelig være alfabetisk.

• Fordøyelsessystemet
• Glosebingo
• Kunwari
• London
• Merkwürdichliebe
• Mp3
• Papisavir
• Premiedust
• Urteit

Gidder noen å finne kaffe til meg?

Så kan jeg finne på noe lurt å skrive her imens.