Jeg sjekket taksameteret og ga ham firehundre kroner. De trehundre jeg hadde fått fra de som satt på og hundre fra meg selv. Taxisjåføren ble litt rar, og jeg ble litt flau. Ni kroner i tips, liksom. Litt lite. Litt pinlig. Jaja. Jeg hadde ikke småpenger, så det fikk bli med de ni kronene.
Pinlig.
Pinlig i to meter.
Nesten før jeg hørte døren smelle igjen etter meg, gikk det opp for meg at det stod
tohundreognittien på taksameteret. Ikke
trehundreognittien.
Gratulerer med hundreognikroner i tips, taxisjåfør.
Nå sitter jeg her og ler. Le med meg. Vær så snill.