Å ta et steg videre

Det er en ting jeg aldri har klart å holde orden på her i livet, og det er skuffen med sysaker. En viss orden har det vel vært, siden jeg faktisk har en syskuffe, men den har alltid vært fryktelig rotete. Nålene har ikke engang vært i en beholder. Jo, de har vært i en beholder, men den gangen for noen år siden da jeg mistet dem utover skuffen, ble det aldri til at jeg tok dem oppi igjen. Du kan bare tenke deg hvordan det har vært å finne frem til ting jeg virkelig hadde bruk for. Flytte på, løfte på, stikke seg på minst fire nåler hver gang, flytte mer, og så til slutt kjøpe nye ting, for jeg finner jo ikke det jeg skal ha. Og plaster. Plaster til alle nålestikkene.

Det er nå jeg egentlig bør si at jeg har tenkt på og planlagt å rydde den skuffen mange ganger, men aldri orket å ta fatt på det store arbeidet. Hvis jeg hadde sagt det, hadde det vært ren, skjær løgn. Jeg har overhodet ikke vurdert å rydde skuffen. Aldri.

Skuffen har vært med meg fra leilighet til leilighet. Og kommoden, selvsagt. Kommoden som skuffen står i.

Nå har det seg slik at jeg har en venninne, en veldig fin en, som har et helt syrom. De siste dagene har hun ryddet og ordnet på dette rommet. Det lovede etterbildet er ikke lagt ut på bloggen hennes ennå, så jeg regner med at hun ikke er ferdig. Her er hun i gang:

Siden hun syr kjole til meg for tiden, har jeg tilbringt litt tid nede på det rommet og sett hvor mye det betyr å ha orden på sysakene (høhø). Slik ble jeg ubevisst inspirert til å rydde i mine sysaker, og....

-----trommevirvel----

Jeg gjorde det! I dag. Nå nettopp. Se hvor fint det ble!

Aldri mer blødende fingre og frustrert leiting etter synåler, målbånd eller riktig farge på sytråen!

(Og prixposen som kan skimtes til høyre, stammer fra interiørgenistreken fra august. Den måtte flyttes pga. et barneselskap.)

Og plutselig var jeg med i en film...

...på en måte. Det føltes iallfall slik.

Jeg hadde vært på Naboen sammen med noen fine mennesker. Vi hadde spist godt, drukket godt og pratet om brylluper i Las Vegas, husarbeid, slutten på ePoker, ludologi (ok, egentlig ikke, det hørte bare med til historien om en knust pc-skjerm), verksteder, døgnrytme, fulle kokker og egne idéer om film og locations. Etterpå dro jeg hjem.

Turen fra Naboen til bybanestoppet var så fornøyelig. Jeg obseverte mye mer enn vanlig. Jeg var veldig tilstede og samtidig litt utenpå meg selv (nei, jeg er ikke hippi). Og jeg smilte og ble enda gladere av alt jeg så. Og det var så mye å se på den korte veien. Det føltes som å være med i en film og vandre gjennom det samtidig som jeg så det på skjermen.

Først passerte jeg damen som pratet høyt og jærsk på telefonen og ikke kunne finne veien til dit hun skulle. "Skal jeg gå mot der vi kom fra? Jamen, hvor da?" Utenfor Godt Brød spilte de bongotrommer og danset. Ingen samlet inn penger. På vei ned Torggaten hoppet det plutselig en mann foran meg, veivet med armene, smilte med hele ansiktet og ropte wrææhæææ. Jeg lo høyt i flere meter etterpå. Så møtte jeg to unge kompiser med tyrolerhatter, og de var så søte. Et par stod utenfor Hotel Norge og klinte med hendene på hver sin rygg. Alle rundt meg smilte, lo og var glade. Det var den tiden på døgnet der stemningen fremdeles var fin, og ingen hadde blitt kranglete, trøtte eller for fulle. Alt var egentlig perfekt.

Nå høres det ut som det skal komme et stort MEN, men det gjør det ikke. Alt var nemlig perfekt på bybanen også. Lite folk. Mange ledige plasser. Setet helt for meg selv. Jeg kikket ut vinduet og studerte en fyr i skatesko, pysjamasbukse, t-skjorte og med grønne øretelefoner mens han kjøpte billett. Jeg var fremdeles i filmen, og alt var bare magisk.

Men nå kommer men-et:

MEN SÅ ble alt ødelagt.

En idiot av en gammel mann brøt bussregelen og satte seg ned ved siden av meg. Setet foran var helt tomt, men likevel måtte han velge setet mitt. Det går ikke an å bryte bussregelen på den måten. Alle tomme dobbeltseter må fylles opp først, og så er det lov å sette seg ved siden av andre. Hvis ikke blir det brudd i balansen, og alt i hele verden kan bli ødelagt.

Filmen sluttet altså brutalt, men det ble likevel en av de bedre filmene. Den kommer ikke på kino, men kan ses i 4D i strekningen Naboen - Byparken de tre neste lørdagene mellom 00.15 og 00.20. Etter det begynner julebordssesongen, og en annen film vil bli vist iallfall frem til årsskiftet.