Livets Uutholdelige Venting

Jeg vil på Roskildefestivalen neste år. I fjor holdt jeg nesten på å dø av sorg da festivalen begynte og jeg ikke skulle. Det kan jeg ikke risikere i år. Problemet mitt er bare at vennene mine ikke er like ivrige som meg. Iallfall ikke de to jeg såvidt har nevnt det for. Jeg skal spørre mange.

I dag er jeg rastløs så det holder, det kan man se av facebook-oppdateringene mine. Ja, og at jeg skriver blogginnlegg. Dermed havnet jeg i denne situasjonen. Jeg hadde ikke tenkt så mye på Roskilde helt til en kollega plutselig satt med det på skjermen på jobb. Da begynte det å svirre, og i dag kom jeg meg endelig inn på nettsidene. Jeg begynte umiddelbart å gire meg opp og sendte melding til min øldrikkende kjære for å høre om han ville være med. Der var responsen noget laber, og jeg fortsatte med noen venninner uten større hell.

Problemet mitt er at når jeg først får noe for meg, kan jeg ikke vente. Jeg må bestille NÅ. Ja, helst i går. Siden jeg også vil ligge i sånn ferdig oppsatt telt (ikke pokker om jeg drasser på telt og leter etter plass igjen), vet jeg ikke hvor mange plasser de har, og da tenker jeg jo at det kommer til å bli utsolgt innen en time. Kanskje en halvtime. Eller et kvarter.


Kredittkortet roper på meg i lommen, men den skal jeg klare å motstå siden det ble brukt til å bestille en høstferie-tur i går.

Aaaarg!

Voksne valg

Jeg savnet Frøken Freken noe aldeles fryktelig i går. I dag også. De voksne valgene man noen ganger tar, har noen kjipe konsekvenser. Det hjelper masse at hun har det strålende fint med den andre halvdelen av familien sin og knapt har tid til å tenke på mammaen sin. Det hjelper også på at den andre halvdelen av familien hennes er like glad i henne som jeg og gjør minst like mye for at hun skal ha det fint.

Og hvilken rett har jeg til å sippe som er den som er voksen og kan velge? Dessuten er jeg sammen med fine folk og har hatt en fin jul til nå. Det er bare det at den viktigste mangler...

Jeg elsker jobben min!

Noen ganger har vi litt ledig tid.

Da legger man seg gjerne ned på gulvet på en grønn duk. Bare se:

Monika

Kjersti

Så reiser man seg gjerne opp igjen, og da ser det slik ut:

Og så vips, så vokter man lageret...

...eller inngangen til herretoalettet...

Frøken Freken om Politikk og Sånn

"Jeg vet hva Rafto-prisen er. Det er den prisen man ofte får før man får Fredsprisen."

"Wikileaks er ganske dumme når de røper hemmeligheter."

"ÅÅÅ, der er Jonas Gahr Støre."

"Ja, liksom." (Når Lars Sponheim snakket om at Bergen sentrum var giftig)

Og jeg? Jeg synes hun er en kul unge!

Gaver på to nivåer

Jeg fikk nydelige, røde roser.

Han fikk gleden av at jeg hadde glemt dagen.

Schengen

Man kan bli ganske glad for Schengen-avtalen når man sitter i Berlin og oppdager at man har tatt sin datters pass med seg på tur.

Hilsen Monika
- Surrehue