Livets Uutholdelige Venting

Jeg vil på Roskildefestivalen neste år. I fjor holdt jeg nesten på å dø av sorg da festivalen begynte og jeg ikke skulle. Det kan jeg ikke risikere i år. Problemet mitt er bare at vennene mine ikke er like ivrige som meg. Iallfall ikke de to jeg såvidt har nevnt det for. Jeg skal spørre mange.

I dag er jeg rastløs så det holder, det kan man se av facebook-oppdateringene mine. Ja, og at jeg skriver blogginnlegg. Dermed havnet jeg i denne situasjonen. Jeg hadde ikke tenkt så mye på Roskilde helt til en kollega plutselig satt med det på skjermen på jobb. Da begynte det å svirre, og i dag kom jeg meg endelig inn på nettsidene. Jeg begynte umiddelbart å gire meg opp og sendte melding til min øldrikkende kjære for å høre om han ville være med. Der var responsen noget laber, og jeg fortsatte med noen venninner uten større hell.

Problemet mitt er at når jeg først får noe for meg, kan jeg ikke vente. Jeg må bestille NÅ. Ja, helst i går. Siden jeg også vil ligge i sånn ferdig oppsatt telt (ikke pokker om jeg drasser på telt og leter etter plass igjen), vet jeg ikke hvor mange plasser de har, og da tenker jeg jo at det kommer til å bli utsolgt innen en time. Kanskje en halvtime. Eller et kvarter.


Kredittkortet roper på meg i lommen, men den skal jeg klare å motstå siden det ble brukt til å bestille en høstferie-tur i går.

Aaaarg!

Voksne valg

Jeg savnet Frøken Freken noe aldeles fryktelig i går. I dag også. De voksne valgene man noen ganger tar, har noen kjipe konsekvenser. Det hjelper masse at hun har det strålende fint med den andre halvdelen av familien sin og knapt har tid til å tenke på mammaen sin. Det hjelper også på at den andre halvdelen av familien hennes er like glad i henne som jeg og gjør minst like mye for at hun skal ha det fint.

Og hvilken rett har jeg til å sippe som er den som er voksen og kan velge? Dessuten er jeg sammen med fine folk og har hatt en fin jul til nå. Det er bare det at den viktigste mangler...

Jeg elsker jobben min!

Noen ganger har vi litt ledig tid.

Da legger man seg gjerne ned på gulvet på en grønn duk. Bare se:

Monika

Kjersti

Så reiser man seg gjerne opp igjen, og da ser det slik ut:

Og så vips, så vokter man lageret...

...eller inngangen til herretoalettet...

Frøken Freken om Politikk og Sånn

"Jeg vet hva Rafto-prisen er. Det er den prisen man ofte får før man får Fredsprisen."

"Wikileaks er ganske dumme når de røper hemmeligheter."

"ÅÅÅ, der er Jonas Gahr Støre."

"Ja, liksom." (Når Lars Sponheim snakket om at Bergen sentrum var giftig)

Og jeg? Jeg synes hun er en kul unge!

Gaver på to nivåer

Jeg fikk nydelige, røde roser.

Han fikk gleden av at jeg hadde glemt dagen.

Schengen

Man kan bli ganske glad for Schengen-avtalen når man sitter i Berlin og oppdager at man har tatt sin datters pass med seg på tur.

Hilsen Monika
- Surrehue

Kaospakkeren

Det er meg, det. Jeg strør alt som er aktulet å ta med, utover gulvet. Etterpå plukker jeg litt her og litt der fra haugen og legger pent sammen. Innimellom blir det også tid til litt kaffe og et blogginnlegg. Når klokken nærmer seg midnatt, begynner jeg å lure på hvorfor jeg ikke startet litt før, siden jeg da setter meg ned og jobber med resten av de der jobbgreiene jeg må ha klart før jeg legger meg. Det skjer hver gang, og jeg gidder ikke å kjempe imot.

Men jeg elsker å pynte pepperkakehus...

Før hatet jeg det.

Det var før jeg sluttet å kjøpe de ferdige pakkene som skulle settes sammen. I fjor og i år har husene vært egenprodusert (bortsett fra deigen, for den er kjøpt), og det er kjempegøy. Resultatet blir gjerne litt morbid, men det er en skikkelig fellesaktivitet med 3 like engasjerte pyntere.



Her er verket sett fra forsiden (se de fine detaljene):




og bakfra og venstre side:



Og vi var alle skjønt enige om at en ekte pepperkakeborg, må ha noen ekte...

...henginger fra galgen (her en cocktailpinne mellom to pepperkakejuletrær)



...halshogginger (fin og skarp øks i aluminiumsfolie, hoder på skafottet, hodeløse kropper til høyre)



...og spyd..eh..stikkinger eller hva det nå kan kalles



Hodeskallen fremstår som en gjenganger:




og Alexander Den Store flagger selvfølgelig helt øverst:




Litt annerledes enn peppekakehusene anno 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008...




Sa jeg at jeg elsker å pynte pepperkakehus?

God mor-dagen

Jeg har vært på Lagunen for å kjøpe nissekostyme til Frøken Freken i anledning en opptreden. Jeg hater Lagunen på lørdager.
Jeg har vært på Lysfest. Jeg hater å gå på lysfest.
Jeg bakte kakemenn etter lysfesten. Jeg hater å bake kakemenn. Når ungene var leie, sa jeg at jeg kunne bake ferdig resten, men da de snudde ryggen til, kastet jeg det som var igjen. I tillegg smakte kakemennene kjempedårlig, og jeg brant siste brettet.

I morgen skal jeg på turnoppvisning. Jeg hater turnoppvisninger.

Heldigvis vet jeg å oppføre meg pent og ha positiv innstilling, så ungene tror jeg liker det.

Noen valg er så vanskelige å ta

Hvilken varslingslyd skal jeg velge på mobilen min? Jeg klarer ikke å bestemme meg, og min kjære gidder ikke å engasjere seg. Han er nok ikke glad i meg lengre. Jeg skjønner tegningen.

Sukk.

Hvor bra har du pult i år?

Det har tydeligvis ikke han her. Han har pult både på Twitter og med misfornøyde kunder, men klarer altså ikke å tilfredsstille aktørene.

God pulings, folkens!


(Ååå, journalisten i nettavisen må ha hatt det gøy med denne artikkelen. Jeg skulle gjerne hatt samme mulighet.)

JEG GARANTERER AT DU BLIR FULLSTENDIG FORNØYD

Når man har et eget lite firma, samme hvor lite det er, så må man forvente å få litt reklame innimellom. I dag har jeg fått tilbud om den lasergraverte Madison-pennen! Ved hjelp av pennen som forener klassisk og moderne stil med trekantet utforming skal jeg både imponere nåværende og fremtidige kunder, samt skrive lett og uanstrengt ved hjelp av jumbo-patronen med silkemyk kule av karbon.

Ved å gi denne gaven til mine kunder, skaper jeg et inntrykk av prestisje og utmerkelse. Ikke bare vil de huske min omtenksomhet og gavmildhet, men de vil tenke på mitt firma hver eneste dag og dele sine følelser med alle venner som legger merke til og beundrer denne helt enestående gaven.

I fine utsalgsbutikker vil man måtte regne med å betale opp til 40-80 kr for skriveredskap av denne kvaliteten. Takket være min enorme kjøpekraft, vil prisen for meg ikke være 80 kr, heller ikke 40 kr, men......kun kr 12,90 hvis jeg bestiller 50 stk i dag.

Kan jeg ta sjansen på å gå glipp av denne muligheten til å skape tillit og godvilje hos kundene? Og ved å bestille bare litt flere penner,kan jeg tjene 2 kr per penn.

Fremtidige kunder - here I come!

Favorittjakka

Favorittjakka mi. Flere år gammel og skikkelig rødvinsmarinert.

Kan brukes til alt. Passer til alt. Fin til alle mulige klær. Genial jakke.

For noen dager siden oppdaget jeg sannheten.

Den kan ikke brukes til alt. Den passer ikke til alt. Den er ikke fin til alle mulige klær. Alt det der var jo inni hodet mitt.

Alle disse årene og jeg har ikke sett hvordan den egentlig ser ut. Utenfor hodet mitt. Men vet du hva? Jeg bare driter i det.

Genial jakke. Favorittjakka mi.

Sliten bare av synet...

På bordet foran meg ligger det nå 8 bøker om forskningsmetode. Bare synet gjør meg sliten og stresset.

Flat læringskurve

Når skal jeg lære at pakking alltid tar mer enn 10 minutter og at jeg derfor må begynne tidligere?

Materialisme

Herregud, så lykkelig jeg kjenner meg nå!

Ett skjørt.
En kjole.
Ett smykke.
En hemmelighet.

Det var altfor lenge siden sist, og dette fortjente jeg!

Du och jag, etsy. <3 br="">

(jeg håper bare det passer...)

Om litt...

...så vil en kollega rydde vekk naturfagboken fra arbeidspulten sin.




Mulig det ikke blir så lett...

Når feil blir rett

Jeg har måttet skifte lyd på vekkerklokken min.

I hele sommer har jeg snoost så mye at vekkerklokkelyden har blitt søvndyssende.

Nød lærer naken kvinne å spinne

Evt. mangel på junkfood i hjemmet en sen fredags kveld lærer sulten kvinne å lage arme riddere.

Sånn:


Og sånn:



Og hvis man har vært innom utlandet i det siste, så har man litt ventemat:



Og endelig:



Og til slutt er man gjerne litt kvalm.

God natt. Jeg skal drømme om Muse og Matthew og Rebelske Sanger.

[v] Skrudd

Noen dager er preget av så mange praktiske gjøremål og tanker at man kan bli rent skremt av seg selv. Hvor er det blitt av det skrudde koffeinvraket? Er jeg en kjerring?

Så sitter man plutselig på en gressplen og ser utover et vann sammen med en rar blanding av familie, venner og kollegaer. Innkapslet i en gjennomsiktig halvkule. Vi ser det først når det begynner å regne, alt regnet renner av utenpå kulen.

Det viser seg at vi er fanget - INVASJON FRA VERDENSROMMET!

Panikk. Løpe hjem, samle familie, passe på at ingen er tatt til fange. Det er da det skjer.

Romvesenene tar kontroll over hjemmene våre og bytter ut interiøret med kinakål.

Kinakålgardiner.
Kinakållamper.


Fremdeles skrudd? Definitivt.



(Romvesenene så muligens slik ut:

Takk til Urban Outfitters som selger slike skjærebrett og mye annet gøy og som inspirerer til drømmer man blir glad (og lettet) av.)

Jeg kan klare alt

Det er følelsen jeg sitter med nå, 20 sekunder før jeg skal begynne på pensumet til båtførerprøven. Jeg er utålmodig og gleder meg til å begynne. Et helt nytt område med kunnskap skal erobres.

Men følelsen av at jeg kan klare det så lett som bare det, er fin å ha. Jeg lurer på hvor langt ut i kurset den varer. Spør meg om et par uker.

Og neste sommer blir det seilferie. Eller sommeren etter det igjen. Men det blir.

(Red.anm. Etter 1,5 time har jeg allerede gått på flere store smeller. Buksere, pullert, halegatt, spring, brest, tørningssirkel osv. Det er nok best jeg blir på land.)

Skeptisk

Ja, det må jeg si. I dag vil de ha meg til å like norlænningan. Hadde det bare ikke vært på dialekt, så skulle jeg i det minste vurdert det.

Dagens Utdanningsforbundet

I dag har jeg fått vite at lærere også liker Coop og Donkeyboy. Nå venter jeg spent på hvilke avsløringer facebook kommer med i morgen.

Scene fra en facebook-morgen

Facebook gir en del uventet informasjon. I dag fikk jeg opp følgende anbefaling:



De som liker Utdanningsforbundet, liker også rødvin. Er dette en bra ting, eller betyr det at lærere drikker (for) mye? Jeg velger å mene at det er en god ting. Det finnes mye ordentlig god rødvin, og hvis en drikker god rødvin, betyr det at en har god smak. Mest sannsynlig betyr det også at en spiser en del god mat, for da trenger man gjerne en god rødvin til.

Hvis lærerne drikker (for) mye, er det forresten bra at de drikker rødvin. Tenk hvis dette hadde vært anbefalingen som møtte meg på facebook i dag:



Skål, lærere!

(For ordens skyld: det siste bildet er manipulert og IKKE hentet fra virkeligheten)

Ferie

Vekkerklokken ringer

Stiller den en time frem

Vekkerklokken ringer

Snuser

Snuser

Snuser

Snuser

Snuser

Snuser

Snuser

Står opp for jeg må så på do

Kler på meg

Spiser frokost

Leser avisen

Ferie

Lærer

Mamma, selv om du må gjøre mange oppgaver og sånn, er det jammen bra du er lærer, for da får du ganske mange penger...
- Frøken Freken, snart 9 år

Naturfag

Jeg vil bare si at naturfag er det beste faget i hele verden, og alle som ikke velger å studere det videre, er teite.

Belønning

Jeg sitter på nett og bestiller flybilletter til København da jeg oppdager at jeg har glemt lommeboken med bankkortet i bilen.

"Frøken Freken?"

"Ja?"

"Hvis du løper ut i bilen og henter lommeboken, så skal jeg bestille Københavntur til oss i sommer."

Nå tror den unge damen at hun ble belønnet med Københavntur for å gjøre meg en tjeneste. Jeg lurer på hvor lang tid det tar før hun krever reforhandling av lommepengene.

Dorull meg her, og dorull meg der

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan SÅ mange mennesker (les: kvinner) kan bruke SÅ mye energi (les: irritere seg) på noe SÅ ubetydelig som at mannen ikke har hengt opp ny dorull. Det er jo verdens enkleste ting å fikse selv og krever så godt som ingen energi.

Sukk.


Dessuten, hvis man henger den opp selv, er man helt sikker på at den henger riktig vei.

Jeg bader, derfor er jeg

OK, det er en sannhet med modifikasjoner. Eller – for å si det som det er – det er en sannhet fra fortiden.

Gamle dager, som datteren min på snart 9 år ville sagt. ”Mamma badet masse i gamle dager.” Vinter som sommer. MEN – jeg bader fremdeles. Innimellom. Når det føles helt naturlig og som det eneste riktige¸ da bader jeg. Og nyter. Veldig.

Sommerfest er en fin oppfinnelse.

Mennesker som egentlig ikke finnes

De på internett. De som heter rare ting og har rare bilder av seg selv. Jeg er en del av en nydelig gjeng på Verdens Fineste Diskusjonsforum, og i dag startet jeg denne tråden der:

En annen type mimretråd...

En litt sippete en.

Flere ganger i det siste har jeg tenkt på hvor mye jeg har lært av å henge med dere disse årene. Hvor mye mer jeg forstår av det å være menneske, og hvor mye mer jeg opplever å forstå andre mennesker.


Det har også en del å gjøre med å bli eldre og få mer livserfaring, men dere er virkelig en del av den livserfaringen som jeg opplever som viktig.

Takk, ALLE sammen!

Eksamenstid

Ny ettermiddag, ny mulighet til å jobbe med eksamensoppgaven.

Hm, hva kan jeg finne på i stedet? Jo, jeg baker en eplekake!

Det er liksom lov å ikke jobbe med studiene hvis jeg gjør noe husmoraktig i stedet. Jeg er mester på unnskyldninger.

Liste

I dag har jeg lest gjennom hele bloggen min, og her er det så mange fine minner. I startfasen ser det ut som jeg prøvde å lage en slags tradisjon med å liste opp favorittordene mine, men det holdt ikke lenge. Nå skal jeg prøve meg igjen.

Mine favorittord eller åtte-på-topp-listen (som vanlig i alfabetisk rekkefølge)


Bilmekaniker
Berlinstudent
FTL (Faster-Than-Light)
Hellmans
Kvadruppelsmurfesonen
Vinterferie

Jeg - en ødelegger

Jeg har det med å ødelegge ting, andre sine ting, bare fordi jeg synes det er en god ide. I går skjedde det igjen.

Vi hadde hørt på en cd med fryktelig dårlig musikk. Da eieren gikk, glemte hun å ta med cd-en, så jeg tok den ut av spilleren og knakk den.

Det enkle er ofte det beste.



(CD-en var brent, og jeg har sagt unnskyld)

Sist gang kastet jeg en crocs.

Å ikke komme seg videre...

Denne delte lærerne fra Sandvika vgs. på Skoleforum 2010. Veldig bra!

Darth Vader må også gå i kantinen..

Arne Olav Nygård viste oss denne på Skoleforum 2010.

Det å gå hjem alene - en stemningsrapport

Man har kanskje hatt en hyggelig kveld på byen. En usedvanlig hyggelig kveld på byen, faktisk. Til tross for at man begynte på en restaurant med god mat, men mye kø. Man har kanskje også hatt det veldig hyggelig i en have i byen selv om mange fryser og man må gå videre (kle dere for pokker!), og så viser det seg at der man går videre, er det enda hyggeligere. Og så leker man gamle leker med tommelen på bordet, leser psyko meldinger på toalettet, synger mange gamle sanger og tar en tur ut innimellom for å sjekke at stempelet fremdeles virker(hæ? stempel? kan jeg få et stempel?).

Til slutt går man gjerne på et finfint sted i andre etasje med halvbrødre og utdanka detektiver som man tar bilder sammen med selv om de ikke er levende, og ja, man har det veldig fint. Både fordi man har det og fordi vennene ringer andre venner for å få avkreftet mistanker (som man ikke får, tvert imot). Det kan også hende at man finner ut at det slett ikke var til slutt, bare nesten til slutt og finner ut at neste sted er til slutt (definitivt til slutt, for nå går snart bussen), og så har man det fryktelig fint og lengter tilbake til gamle festivaler.

Plutselig befinner man seg løpende i retning busstoppet med en vag erkjennelse om at taxikø har man prøvd mange ganger før, og det ER virkelig ikke raskest på denne tiden av døgnet. Og så føler man seg gjerne som verdens heldigste som både når bussen og får sitteplass. Det står ingen i midtgangen helller. Luksus. Etterhvert skjønner man at bussen går via det som er nærmest (relativt) hjemme på denne tiden av døgnet, og kanskje fører det til en smule lykke.

Så går man av bussen. Våken, men trøtt. Lykkelig fordi man ikke sovnet. Lykkelig fordi man er nærmest (relativt) hjemme på denne tiden av døgnet. Man går gjerne og trasker bortover i snøen på høye hæler (støvletter, selvfølgelig, ikke lave sko på denne årstiden) og lurer på om man skal gå den offentlige veien eller snarveien. Man tenker at den avgjørelsen kan man ikke ta før man har funnet ut hvor den som trasker like bak, har tenkt å svinge. Den som går like bak, så like bak at hodeskyggen dunker i vekseskyggen ens, svinger og svinger. Svinger like mye som en selv. Bortover, forbi snømannen med hodet i armen, opp til venstre, forbi landhandelen, videre oppover. Like bak, samme avstand. Den eneste gangen avstanden til skyggen varierer, er når man passerer lysstolpene. Da forsvinner forfølgerskyggen, og så dukker den plutselig opp igjen. Blodtrykksforhøyende opp igjen. Det er da for faen på tide å gå sine egne veier.

Man går og man går. Skygge, skritt, en og annen taxi på vei nedover. Man svinger inn til seg selv. Sin egen gate. Endelig. Men faen, skyggen følger med. Nedover. Nedover. Etter. Av og til nærmere. Større hode. Blodtrykksforhøyende. Jaja, snart hjemme. Så svinger skyggen til venstre, og man selv fortsetter fremover litt til. Hjemme. Ingen skygge.

Dobbel lykke.

Og hjemme skulle man gjerne ønske seg et drag eller to av en sigarett, men siden man faktisk ikke røyker, virker det kanskje mest kvalmende. Gratulerer med dagen, Chris. Takk for en vakker fredagskveld.

Uavhengig av tid og sted?

På torsdag var jeg på Roskilde. På Voss. Sprøtt, absurd og utrolig morsomt.

Bomber

For et par dager siden fortalte datteren min meg med stor entusiasme at "Joachim sine pupper er som trykknapper, mens dine er som bomber, mamma."

Jeg føler at jeg har lykkes i barneoppdragelsen.

Apropos trening

Jeg har dessverre ikke hatt tid til å oppdatere bloggen min de to siste månedene, for jeg har vært så opptatt med å trene.